Author: Rita

Vi skriver siste dagen på året 2014, og blikker igjen mot et nytt år. Hverken 2013 eller 2014 ble slik jeg forventet. 2013 ble et mareritt fra ende til annen, og 2014 bød på en reneste berg og dalbane med syk katt, nye venner, hesten min ble syk og døde, og likevel har jeg vært lykkelig dette året. Nå vil jeg gjerne tro at 2015 kan bringe den nystarten jeg ønsket meg allerede på nyttårsaften 2012.

Året som jeg har lagt bak meg har vært omtumlende og forunderlig, med uventede saker omtrent rundt hvert hjørne. Ikke alle sakene var gode eller trivelige, og jeg har opplevd sånn en smerte når hesten min døde, som ikke helt vil slippe taket om meg.

Likevel håper jeg med forsiktig pågangsmot at neste år kanskje blir mer stabilt og trygt enn de foregående to år har vært.

Hvert år på denne tiden gjør jeg nærmest opp regnskap for hvor jeg står, om jeg er fornøyd med det jeg ser eller ikke. I år føler jeg at jeg nå har en god oversikt på hva som er mine ekte venner, og forskjell på tomme ord og løfter og faktiske handlinger. Mange bånd blir brutt overalt, blodsbånd, vennskapsbånd, og nye bånd veves. Og jeg blir rundt denne tiden alltid ekstra nostalgisk over minner om de som har forlatt oss og som vi ikke vil møte igjen på denne siden, over hendelser man ikke får tilbake, selvklart streifer også tankene om de ulike svik man har opplevd meg på denne tiden mer enn ellers men det er noe jeg iherdig forsøker å ikke henge fast ved.

Minner av alle de vi har mistet vil alltid følge oss, og kanskje særlig på slike mektige dager som jul og nyttårshelgen faktisk er. Dette er dager vi ikke slipper helt unna da de markeres så stort og av “alle”. Og kanskje særlig på denne årets siste dag, når dagen markerer slutten på ett og begynnelsen på et nytt år uten disse vi savner.

Jeg har en tro på at alt faller på sin plass bare du gir det tid. Og jeg tror fortsatt at alt løser seg om man bare gir alt i forsøket. På ett vis eller annet vil det alltid bli bedre enn det du ser for deg så lenge du gir alt.

Vi har så mye i vår del av verden. Mat, klær, frihet, fred. Men det viktigste vi har er de som er oss nær på alle måter. Ta vare på dine venner, dine som du elsker, familien. Livet er kort og ofte svært uforutsigbart, og du vet ikke hvor mye tid som er utmålt til deg.. eller til de rundt deg. Så ta vare på det du har mens du har det.

Jeg håper dere alle vil få en fin nyttårsfeiring, og jeg ber dere instendig om å ikke sende raketter hele døgnet.. det er faktisk bare rundt 12-slaget vi alle har lov å holde på med fyrverkerier etter norsk lovtekst.. og det finnes så mange to og firbente som er vettskremt i ukevis rundt nyttår pga man aldri vet når en eller annen ubetenksom sjel i ren egoisme skal nyte noe fyrverkeri flere dager før tiden, ganske enkelt fordi de er utålmodige. Jeg vil be dere så pent.. ikke vær så egoistiske at dere blåser i hvordan de rundt dere har det med smell og spetakkel bare fordi dere vil nyte det.. vær så snill og vent til 12-slaget om dere ikke klarer avstå fra smell og bråk.. det er det eneste jeg ber om..

Ja, det er jul, og julefreden senker seg over hus og heim. Vi har spist for mye, så gravide ut i går kveld, og er enda mette. Typisk julaften for de fleste, der man har mye av alt på bordet.

Har dere tenkt på hvorfor? Det er en skikk som henger igjen siden lenge før kristendommen engang banket på grensene våre. Man skulle lage overflod av alt til midtvintersblotet fordi det ville forhåpentligvis farges av til året etter så man fikk god skjørd av avlingene. Og ikke minst skulle man dele med gudene, alt man hadde, og det beste av alt skulle deles med gudene.

Man skulle i det minste rundt denne tiden late som man hadde overflod. Det var status i å ha overflod til midtvintersblotet. “se, jeg har både resurser og tid å legge på å lage så mye ekstra god mat”. Som lefser og hvite brød og så videre. Mye god mjød, og gjerne enda mer. Og man skulle være raus med sine naboer og kårfolk. Og nissen! Og småfolket. Man delte frikostig ut. Har man råd å dele lefser med småfolket og rømmegrøt med nissen, ja da er man rik.

Og denne skikken henger igjen i dag. Vi lager mye av alt som er ekstra godt. Kjøper inn mye av alt vi liker best og ikke lager selv. Og det serveres bugnende fat med mat og godt å spise etter maten den dag i dag. Jeg er blitt så småspist på senere år føles det som fordi jeg orker knapt skrape overflaten på alt! Jeg spiste en ordentlig middagsposjon, men klarte bare en liten skål riskrem etterpå.. for ikke å snakke om kakene min søster hadde jobbet hardt med! Jeg orket bare en bit, en stund etter riskremen. Og jeg er slett ikke sulten i skrivende stund.. Og det er da du vet det er jul, når du har så mye mat at man knapt behøver lage mat på noen uker.

I denne julens overflod skjenker jeg en ekstra tanke til de som ikke har like mye som jeg, uansett hvor i verden de er og om de tar del av juletiden eller ikke. Det er mange som har trange kår også i julen, og som ikke kan ta del av overfloden. Jeg vil så gjerne hjelpe alle, men jeg vet det er umulig uten å ha overnaturlige evner som slår alt. Jeg måtte rett og slett være Gud fader selv i så fall, og det er jeg jo tross alt ikke. Så jeg må hjelpe i det små. Jeg håper alle dere som tok del av VGs julesentral fikk stor glede ut av det, og kanskje knyttet nye tradisjoner i kommende år. Jeg håper jeg kan klare å hjelpe noen av dere andre som har noen å feire med men ikke så mye resurser til å gjøre det.

Jeg håper dere alle får en nydelig romjulstid. Ta vare på deres nærmeste og kos dere.