Author: Rita

Nisser og troll er noe som har fulgt norske folket siden mange hundre år bakover i tiden. Den norrøne gårdsvorden ble sakte men sikkert til gårdsnissen, en liten mann man skulle være snill med. Behandlet du nissen din vel kunne han se til all verdens gode saker skjedde: Kua eller kuene dine melka overmåte, ulla til sauen ble tykk og flott, hestene feite og blanke av nesten ingen mat, høyet mugna ikke, kornet holdt seg fint, melk og ost ble av prima kvalitet, ølet ble den beste i bygda, rikedommer bare mystisk dukket opp, og hele gården ble beskytta av hans velvilje. Behandlet du han ikke bra kunne derimot all verdens ulykker skje, og du kunne glemme å ha den beste gården i bygda.

En del av disse tradisjonene har vi med oss i dagens moderne feiring, å stille ut skål med rømmegrøt eller risgrøt med smørøye, sukker og kanel til nissen. Klesdrakta til den tradisjonelle gårdsnissen var gjerne slik folk flest var kledd way back then, med grå nikkers, grå ulljakke eller vest, grå eller hvite ullstrømper, men ei rød ull-lue på hodet.

Det ble sagt om nissen at han kunne være lunefull, og virkelig kunne hevne seg ved å gjøre de mest horrible saker. Et sagn sier at tjenestejenta skulle erte nissen litt og gjemte smørøyet på bunn av grautfatet, hvorpå nissen hevnet seg med å slå ihjel den beste melkekua. Når han så kom ned til smørøyet angret han seg og stjal den beste melkekua på nabogården i stedet. Med andre ord skulle man virkelig ikke terge nissen, det lønnet seg å holde seg inne med han!

I eldre tid var gardsvorden eller gårdsvokteren en del av den store haug mytiske vesen som ofte kaltes Underjordiske. Huldra, nøkken, nissen/gårdsvorden og andre er en del av denne store mengde mytiske vesen. Også døde mennesker kunne slutte seg til haugen, og det lønnet seg å holde seg inne med de. Det er fra dette det kommer at man ikke skal snakke stygt om de døde. Nå i moderne tid holder vi enda fast på dette, selv om vi kanskje unnskylder det med at de som er døde kan ikke forsvare seg mot baksnakk og onde tunger, så da kan man snakke det fine om dem og la det andre være, men skikken i seg selv stammer helt tilbake fra norrøn tid. Også jula ble det satt til side også til disse, blandt annet var det lenge skikk å ikke rydde vekk julematen etter julaften, uten man lot det stå fremme på bordet over natta så de underjordiske og døde kunne forsyne seg og spise julemat. Det er faktisk dra vikingtid det henger igjen dette med å sette ut mat til noen man vil holde seg inne med, det var vanlig skikk ved alle større blot å sette frem mat og drikke ved hauger til de som var hauglagte, eller et sted på gården til sine egne døde forfedre.

På sett og vis kan man si at den norske nissen i vårt moderne samfunn har blitt til ved at mange ulike skikker og mytiske skikkelser er smeltet sammen til en i dag. Unntaket fra å bli smeltet inn i nissen selv er nok draugen, huldra og nøkken, de fleste andre skikkelser har forsvunnet fra vår hverdags-prat. Her hos oss er nissen og julenissen to ulike skikkelser, hvorav den sistnevnte er inspirert av St Nicholaus, en biskop fra Myra som levde rundt år 300. Han hadde som skikk å dele ut gaver i landsbyen der han bodde for å feire jesu fødsel, og ga gjerne gaver til barna. Biskopens drakt er ofte en rød drakt, derav at nisser ofte ble fremstilt med røde kapper. Det er dog Coca Cola som har gjort den rødkledde nissen populær overalt, men de var ikke først ute med å fremstille julenissen i røde klær.

I Harpers Weekly i 1881 finner du dette bildet fra Thomas Nast, der nissen er avbildet i rød drakt, men han begynte allerede i 1863 å spre den mer moderne fremstillingen av en lubben nisse med mye hvitt skjegg. Det var bare tilfeldigvis slik at Coca Cola var de som ble kjent for dette, og mange tror dermed at det var Coca Cola som oppfant den moderne nissen. Selv Coca Cola company informerer at de har ikke funnet opp denne varianten selv.

Nissen er kommet for å bli. Det er ingen tvil om at når nissen har fulgt oss gjennom over 1000 år under ulike navn kommer han nok til å følge oss en bra bit til inn i fremtiden.

Heldigvis! 🙂

Har du vært snill i år? 😉