Oreo-Brownies

Tenkte dele en oppskrift på brownies med hakkede oreokjeks i som jeg kom frem til i går. Jeg kjøpte et par bokser med Oreo Minies, mini-oreo kjeks. Oreokjeks er svært mørke sjokoladekjeks som smaker svært godt. Ikke akkurat LCHF, men godt er det likevel! Og, brownies-oppskriften kan selvklart gjøres mer LCHF om man vil.

Oppskriften:

Brownies100 gram smør
100 gram sjokolade (usukret 70grams ved lchf)
2 egg
2 dl sukker (eller sukrin)
1 ts bakepulver
1,5 dl hvetemel (kan erstattes med mandelmel men da må man øke 50 gram på sjokolade og doble bakepulver)
1/4 ts kardemumme
50 gram hakkede hasselnøtter eller hvalnøtter
1 boks oreo minies (kan skippes ved lchf og erstattes med 85% hakket sjokolade )

Smelt smøret og sjokoladen på svak varme. Visp eggedosis av eggene. Bland i hvetemel(eller mandler) og alle andre ingredienser.
Hakk oreokjeks (eller mørk sjokolade) grovt og rør ned i deigen før den has i 20X30 cm langpanne. Strø eventuelle nøtter på toppen. Stekes mellom nederste og midterste rille i 20-30 minutter på 175 grader.

Og stillheten senket seg..

Jeg må bare beklage tausheten på den store interwebben samt på bloggene. Jeg har gått bort og fått bredbandet avstengt fordi et par regninger ikke ble betalt gjennom nettbanken som de skulle. Jeg jobber fortløpende med å få det opp igjen, og håper på å kunne komme sterkere tilbake med bloggingen senere!

I mellomtiden har jeg brukt en del tid med nye og ikke så nye venner, spesielt fra våre finske naboer. Siden jeg er kvænslekt har de funnet ut at jeg ikke har noen unnskyldning lenger; Nå SKAL jeg lære meg finsk. Så i løpet av de tre siste ukene har jeg lært en del små hilsningsfraser, løsrevne ord her og der og kan nå føre en ca 20 sekunders meningsfull og kortfattet konversasjon på skreven finsk.

Hyvä Iltaa!

Antonsmesse

Siden Lita var nyskjerrig, og ikke riktig ble noe klokere på plystringen i dag, så gravde jeg fram litt informasjon.

St AntoniusSt Antonius var en munk, og han regnes som den aller første munken dessuten. Han var rikfødt, men ga bort absolutt alt for å helbrede syke og skadede, og er dermed helgen for de syke og skadede. Han nektet å bo i et hus og bosatte seg i en tom og gammel grav i stedet, fordi det ikke kostet penger. Alle midler han fikk gikk til særlig de gamle og utstøtte.

Han ble en svært populær helgen veldig fort, og så sterkt trodde man på hans krefter som helgen at selv et bilde av han skulle ha helbredende kraft. Fordi han er vernehelgen også for dyrene og da spesielt grisen er han ofte merket på primstav med nettopp en gris! Grunnen til dette var at djevelen forsøkte å friste St Antonius til å forvandle seg til en gris, men lykke selvklart ikke (St burde være et hint der uansett 😉 ) Det er også derfor vi ber for dyrene på den 17 januar. Særlig grisene bør få noe godt å spise i dag, men i gamle dager fikk de også litt korn blandet med urin for å hjelpe mot innvendige parasitter. Så det er tydeligvis bra dag for avmasking for griser.

Desverre ble det også sagt at Antonsmesse er en uheldig dag, og om man hørte gamle hunder hyle akkurat denne dagen var det varsel om sorg og ulykke. De yngre hundene var ikke like “vise”, og ble ikke regnet med. Derfor ble man også svært opprørt om det blåste friskt og man hørte vinden hyle. Av nettopp samme grunn skulle man heller ikke plystre denne dagen. Plystring kalte på djevelen og minnet om vind som ulte rundt, og man ville ikke oppmuntre sorger og ulykker mer enn man ville. Man skulle også se nøye på katten når den går ut. Om den ristet venstre labb først når den gikk ut betydde det at det var dårlig vær på gang, ristet den på høyre labb først ville det bli fint vær.

Det sies også at antonsmesse var omslagsværsdagen, i dag skulle være siste dag med kaldt og klart vær i morgen skal været slå om og de eldre mente det var nå man kunne få snøvær og vind en ukes tid. Nå har det snødd en uke alt, og ser ikke ut til å ville gi seg med det første, så jeg vet ikke helt hvor mye lit jeg setter til det her og nå 😉 Vi har i det minste hatt det kaldt da!

På grunn av uhellsdagen som det ble sagt denne dagen var, gikk de fleste og spyttet på bakken bak seg når de var ute og gikk. Dette vernet mot den onde, og mot ulykker. Kona skulle ikke ønske mannen sin lykke til når han gikk ut for arbeid på gården eller hos en arbeidsgiver, for det skulle få motsatt effekt. Derimot skulle man spytte etter han (selvklart uten å treffe!) for å beskytte han. Om man kom til å treffe ham skulle den onde komme på natten og spytte på deg i stedet. Så sikt nøye, jenter!

Fikk man tannpine denne dagen måtte tanna trekkes fort, og så kastes på ilden mens man messet “mus, mus, vil du gi meg en bentann, så skal jeg gi deg en gulltann”. Gjorde man ikke det ble det sagt at man fikk tannpine resten av året som straff. Det sies ikke hva som skjedde om man faktisk fikk en bentann da, jeg ser for meg det skulle bli vanskelig å fremskaffe en gulltann for de fleste vanlige mennesker..

Nåvel, dette er litt av det jeg klarte å finne, så kanskje Lita har fått stillet nyskjerrigheten sin? 😉 Husk å spytte på bakken når dere går ut!

 

Om uketemaer..

I et par år har Lita og jeg kjørt uketema, første året kjørte vi samme tema hver uke begge to, i fjor hadde vi noen felles temaer og noen egne hver for oss, bare omrokkert så vi ikke skrev om det samme hver uke foruten noen spesielle saker. Begge deler har fungert ganske ok, hver på sin måte, men i år har vi bestemt oss for å ikke binde oss til noe uketema og bare skrive om slikt som faller oss inn.

Vi får se hvordan dette går, og selvklart forsøke å holde bloggen levende og nogenlunde aktiv over vår, sommer og høst også, og tro meg; Det finnes mer enn nok å blogge om! 🙂

Velkommen til forberedelsene til julen 2014, den begynner nå!

En liten utverdering av adventskalenderen 2013

Jeg tok en liten fem minutter i tenkeboksen i dag når det gjaldt adventskalenderne som jeg hadde. Både utbyttet av pakke-kalender med Lita og at jeg skrev inn En Julefortelling her på bloggen.

20131022_kalender2Utbytte av pakkekalender var et utrolig morsomt prosjekt som vi allerede før jul 2013 bestemte at det gjør vi igjen. Både jeg og Lita holder allerede på å planlegge pakkekalenderen til den andre! 😉
Lita er i full gang med prosjektet, mens jeg enda “bare” planlegger. Jeg er ikke så veldig skamfull for å være sen siden vi enda ikke skriver 1 februar engang! Om jeg skaffer en ny adventskalender til Lita, eller bruker den hun alt har fått får vi se. Om jeg lager egen (syr, broderer, strikker eller hekler noe) så kan jeg tilpasse størrelsen på pakkene litt friere enn med den hun fikk nå sis, men vi ser hva som skjer 🙂

Sikkert og visst er at jeg gleder meg til å pønske sammen en pakkekalender, og jeg gleder meg til å bytte med Lita til jula som kommer! 😉

Hvilken adventskalender det skal bli her på bloggen får vi se. Aller først får vi vel se om vi lager noe uketema, er dere ikke enige?

 

Julen er ute.

Nå i helgen ryddet jeg unna julen. Og vane tro holdt jeg på å glemme noe fremme. Denne gangen et glasshjerte som hang på kjøkkenlampa mi!

Og når jeg tenker meg om har jeg også glemt å pakke unna adventskalenderen, men på den andre siden; Den kan jeg sette i en bokhylle også 😉

wpid-DSC_0389.jpgJa, nå har jeg ryddet jula unna. Denne gangen var det uten vemod, skjønt julegardinene henger oppe enda. De tar jeg om en stund. Det har ingen hast direkte, er ikke store nisser på de gardinene eller så, det fungerer en liten stund til.

Men det er klart det ble mørkere når alle lysene forsvant! Nå får jeg fylle livet med telys og annet levende lys. Og led-lysene jeg fikk av min gudmor! 😀

13 dag jul nærmer seg!

wpid-DSC_0370.jpgDet nærmer seg 13 dag jul, og for de fleste er det gjerne da, eller helgen før, at julepynten blir pakket vekk. 13 dag jul er nå på mandag, så for min del tenkte jeg faktisk pakke vekk jula i morgen slik at jeg også benytter anledningen på å gjøre rent etter julesakene også. Og vane tro kommer det sikkert til å være minst en julepynt som blir igjen oppe fordi jeg glemmer den! Skal bli spennende å se hvilken julepynt jeg glemmer. I fjor var det halmbukken. Det oppdaget jeg når jeg pakket for å flytte i september…

I Sverige kalles den 6 januar trettendedagen for engleferdsdagen eller ferdsengledagen, fordi det ble sagt at det var denne dagen de avdøde som hadde fått være oppe og feire julen på jorden igjen vendte tilbake til sine graver. Med andre ord var de farlige tider over, og det var gjerne nå den siste julematen begynte å ta slutt i gammel tid. Nå var det man skrapet skinkebenet for siste skinkerestene, men mange valgte også å skjenke bort siste rest av julematen til de fattigste i bygdene i stedet for å trykke det i seg selv. Mange steder kalles trettendedsags jul også for trettendedag velferd akkurat av denne anledningen.

I Norge kaller vi ofte dagen for hellige tre kongers dag, og det var før i tiden skikk å brenne et trippel-lys akkurat denne dagen, og dagen markerer slutten på romjula. Også i gammel tid var det en viktig dag. Dette var den farligste dagen i hele året fordi en farlig vette var ute og rant på denne kvelden. Det ble sagt at denne vetten hadde tretten klør og ble ofte kalt Trettenkloa, samt at spøkelser og trollkjærringer var på ferde. I tillegg var det jo denne kvelden de døde vendte tilbake til sine graver, og mange kunne være bitre eller sinte fordi de ikke kunne bli igjen, hvorpå de hevnet seg på de levende. Dagen er altså ikke like romantisk her som den er avtegnet i Sverige.

Det er overtro i Norge om å se nøye på første besøkende som kom etter trettendedagen. Om den besøkende hadde langt tynt skjegg kunne man regne med at sauen ga mye ull, ikke skjegg betydde kleint med ull eller ull av dårlig kvalitet. Det ble også sagt at det været du hadde på trettendedagen kom til å fortsette i tretten dager fremover. Om været var annerledes på den tredje dagen, skulle været forbli slik frem til tretten dager etter trettendedagen. Mye stjerner denne kvelden ville bety en rik bærhøst i skogen året som kommer.

Så, med andre ord: Ut og se på stjerner, og studer nøye den besøkende, pass på været og kos dere!

Tenk dere for..

Jeg vet mange av dere der ute er dyreelskere, og avstår fra smellere som raketter og bakkebatterier for å tenke på dyrene.

Mange av dere har også begynt å sende opp rislykter fordi det er et smellfritt alternativ til raketter og vakkert å se på, og jeg er virkelig glad for tanken men har dere tenkt på dette?

  • De billige rislyktene har svært tynn metalltråd i fallskjermen og når disse faller ned på åker og eng blir ståltrådene med inn i for og halm-baller. Dyrene som blir foret med dette, eller får strø herfra kan få i seg denne ståltråden som skjærer i stykker på innsiden og fører til en ytterst plagsom og smertefull død for dyrene. Ingen ønsker dette.
  • Lyktene har jo en viss brannfare, om en lykt tar fyr, daler ned, seiler inn på en låve gjennom en sprekk eller et åpent vindu og ramler ned i tørt høy kan resultatet bli brann og potensielt innebrente dyr og mennesker. Ingen ønsker dette.
  • Om ikke rislykta ramler ned på en eng kan den ramle ned i skogen, og forårsake en snare for de ville dyrene, de kan henge seg opp og seigpines eller kveles til døde. Ingen ønsker dette.

Det finnes rislykter som ikke har metalltråder i ballongen, der man har en liten ramme av bambuskvister som holder ballongen åpen. De koster litt mer. Men de har ikke metalltråder.
Det finnes muligheter til å fortøye rislykten med et snøre slik at den ikke flyr avgårde bort fra plassen, og du kan nyte synet av den lenge dessuten. Det finnes mulighet for å henge slike lykter i trærne i hagen sin i stedet. Det finnes mulighet for å ha fakler, lykter og stjerneskudd i stedet. Det finnes mulighet for å sende små papirbåter med små telys i nedover elvene eller ut på innsjøer.

Alt jeg ber dere om er: Tenk på konsekvensene som rislyktene og rakettene (nevnt i et tidligere blogginlegg) dessverre kan få for våre dyr, jeg ber.

Når nyåret nærmer seg

Jeg har allerede hørt de første rakettene. Det var den første juledag jeg hørte noen skyte opp raketter.

Jeg blir oppgitt, og ikke så rent lite sint dessuten.

Nyttår for dyreeiere kan være en trist opplevelse. Mange mennesker er så dyrekjære at det er til å bli sukkerkvalm av større deler av året, men på nyttårsaften forsvinner all slik nestekjærlighet overfor de firfotede venner. DA skal man nemlig skyte fyrverkerier, koste hva det koste vil. Og nyttårsaften strekker seg vist fra juledagene helt frem til andre helg i januar nå for tiden, hvilket betyr at jeg og mange andre ryttere ikke lenger kan trene hesten eller ri ut uten fare for vårt eget liv. Ja, dere leste rett: Vi er i livsfare. Husk at hester er 1: Store dyr, og 2: Et fluktdyr. Hva skjer når et stort dyr blir vettskremt av et pang, midt på høylyse dag? Det blir skremt. Og et stort dyr som blir skremt kan gjøre irrasjonelle ting og jeg har ingen sjanse til å stoppe det. Kaste på seg, steile, i beste fall løper Kex hjem med meg eller stopper om jeg ber ham, i verste fall ramler jeg av og brekker nakken eller han løper ut foran en trailer så vi begge dør. Og vet dere hva? Det har ingenting med lite kunnskap eller ansvarsløshet hos -meg- å gjøre om det skulle skjedd alle andre dager enn nyttårsaften. Det har mer å gjøre med ansvarsløshet hos de som fyrer opp fyrverkerier når det er forbud.

Jada. Igjen leste dere riktig. Det er faktisk ikke lov å sende opp fyrverkerier fritt som man vil! Det har det aldri vært. Fyrverkerier er eksplosiver, og skal hanskes med av utdannet fagpersonell, og kun rundt nyttårsaften i en spesifikk tidsperiode er det dispensasjon fra denne loven for ola og kari Nordmann. Så lenge det varer. Hvorfor kan dere ikke respektere det? “Det er jo bare en rakett” synes dere. Den raketten kan være forskjell på liv og død for en rytter som er totalt uforberedt på at folk flest blåser i lovtekster og hvordan deres lovbrudd påvirker omgivelsene.

Og det trenger faktisk ikke bli så dramatisk heller. Men helt ærlig, om du kaller deg dyrevenn, kan du virkelig møte blikket ditt i speilet og vite at du “bare” forårsaker skjelvende skrekk hos katter, hunder, hester, kuer, lam, sauer, fjærfe, firfotinger, tofotinger og så videre? I mange dager?  Kan du virkelig kalle deg dyrevenn om du ikke engang forholder deg til loven?

Jeg har bare en bønn til alle dere der ute som nekter å la fyrverkerier være og blåser i alle redde dyr og mennesker: Kan dere være så snille å holde smellingen til det tillatte tidspunktet på nyttårsaften i alle fall?

  • Alt fyrverkeri som selges i Norge skal være godkjent. Det skal være påtrykt et godkjenningsnummer som består av bokstavene DSB etterfulgt av en tallkode. Godkjenningen skal sikre at fyrverkeriet opptrer som forutsatt ved bruk og ikke gjør skade på personer og eiendom.
  • Fyrverkeri kan kun selges fra godkjent salgslokale i perioden 27. desember – 31. desember. Resten av året er det altså forbudt  å selge fyrverkeri. Det er heller ikke lov å selge fyrverkeri på dørene eller fra ikke-godkjente salgslokaler.
  • Pyrotekniske artikler som kan forveksles med leketøy, for eksempel små tanks, er forbudt i Norge.
  • Raketter med styrepinne er forbudt i Norge
  • All innførsel av alle typer fyrverkeri er forbudt uten særskilt tillatelse. Dette betyr at privatpersoner ikke har tillatelse  til å kjøpe fyrverkeri i f.eks. Sverige og ta dette med hjem.

Det er et generelt forbud mot bruk av alle typer fyrverkeri hele året. Ønsker du å sende opp fyrverkeri må du søke om tillatelse  fra politi og brannvesen i god tid. Men i mange kommuner har man i sine politivedtekter likevel gitt en generell tillatelse for publikum å sende opp lovlig fyrverkeri på nyttårsaften i tiden kl 18-02. Sjekk hva som gjelder for din kommune! Ved spesielle værforhold kan tillatelsen bli trukket tilbake.

Kilde: Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS

 

24 desember – En julefortelling bok tjuefire!

wpid-DSC_0390.jpgDa er det siste boken, og det er alltid med et visst vemod jeg åpner den lille boken, fordi det betyr at adventskalenderen er over, og jeg må vente et år til før jeg kan åpne adventskalenderen igjen. Men likevel er jeg også glad, for da er det faktisk julaften.

Vi åpner bok tjuefire!

 

image
Scrooge var mer enn mann for sitt ord. Han gjorde alt det han hadde sagt, og uendelig mye mer: og for vesle Tim, som ikke døde, ble han en far nummer to. Han ble så en god venn. så god en arbeidsgiver og så godt et menneske som noen i den gode, gamle byen, eller i en hvilken som helst annen god, gammel by eller bygd i hele vår gode, gamle verden.
image
Og det ble alltid sagt om ham at om noe levende menneske visste hvordan man skulle feire jul på riktig måte, så var det han. Måtte det kunne sier om oss alle! Og så, som vesle Tim sa: Gud velsigne oss, hver og èn!