Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Filosofi og refleksjoner
Et lite julesukk
Jeg prøver egentlig ikke å byr meg så mye om ting jeg kommer over i avisene/nettet. Men merker at rundt jul så blir det vanskelig når man kommer over ting som omhandler julen. I dag var det for meg at en skole faktisk krever tillatelse fra foreldrene for at de skal gå rundt juletreet…. Jeg kjenner jeg bare blir trist av det, jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan holde i våre egne tradisjoner, og hva i alle dager er galt med å gå rundt et juletre?
Og kanskje det som plager meg aller mest.. hvorfor i alle dager er vi så redde for at vi skal fornærme noen ved våre egne tradisjoner.. noen ganger skal jeg innrømme at jeg synes det er en skrekkelig skummel trend. Hvorfor i alle dager skal vi ikke ha våre tradisjoner i vårt eget land? Det er bare trist for meg.
Men.. det virker som det er mer og mer av det, og det skremmer meg!
1 Desember – Noe fint til Dyrene i jula
Dyrene er for mange av oss viktige. De er i alle fall viktige for meg, noe som også betyr at jeg synes de skal ha det litt ekstra kos i Jula. Nå er det jo sånn for de aller fleste at man hverken vil ha hund eller katt i juletreet, og mye av det som vi koser oss med er helt tabu for de fleste dyrene vi har. (Fisk klatrer ikke i juletreet, i alle fall ikke som jeg vet om..)
Så hva kan man tenke på til dyrene?
Hva med noe godis i en julekalender? Av den sunne typen som akkurat ditt dyr liker litt ekstra godt? Det trenger jo ikke akkurat være mye hver dag, men kanskje en liten ting (og ja jeg vet at dyret ikke skjønner hvorfor det får en godbit, men hey, du gjør!)
Sett av litt tid til ekstra kos/oppmerksomhet/lek? De flest vil like ekstra oppmerksomhet fra favoritt mennesket sitt, og kanskje blir det en minst like hyggelig ting for deg og. Og selvsagt, det er jo lov med en liten julegave på julaften! Noe dyret ditt er ekstra glad i for eksempel, men husk at det er best og holde seg til det som er for ditt dyr.
I disse før-førjulstider..
Vi har nye arbeidsoppgaver på jobben for en tid, og i oppstarten av dette fikk man ganske mye tid til å snakke om saker og ting med kollegaer.
Jeg og en kollega satt og diskuterte nettopp jul, han fortalte litt om minner fra sin barndoms jul. For han er ikke julen noen spesiell høytid, men man spiser mat man ikke spiser resten av året, gir litt smågaver (mest til barna, tror det er ganske vanlig for alle foruten min familie som er pakke-gal) og har det koselig sammen. Jeg fortalte om kaoset på julaften det året mamma ga oss rebusløp fra nissen i strømpene sine.
Det er jo selvklart slik at alle familier har sine spesielle tradisjoner. Alle har “sin greie” som gjør julen litt ekstra spesiell. Noen feirer ikke jul og synes det er helt ok med Grandis og kokte pølser. Noen går fullstendig av skaftet med juledekorasjoner og får Gjerterud Sand til å se ut som en fattig julehater i forhold. Noen tviholder på tradisjoner, andre liker å teste ut noe nytt hvert eneste år.
For meg er jo julen til en stor del om tradisjoner. Tradisjoner er for meg ikke uforanderlig, noen ting kan endres og pyntes på, flyttes eller fjernes, men jeg liker å holde på en større del av de tradisjoner vi hadde når jeg vokste opp. Det er jo det som gjør julen til jul for min del.
Pynte tre og hus den 23e på kvelden mens Grevinnen og Hovmesteren står på tv for eksempel. Juleskype med Lita mens jeg gjør det. At vi har grønt tre og ikke rosa. At vi har julelys på treet, dekorasjoner og slikt som vi vil ha. At vi spiser ekstra god julemat på julaften.
En del tradisjoner er for meg knyttet mer til jul enn andre. Maten, treet, å gi gaver. Jeg får neppe like mange gaver som jeg gir, men det plager meg ikke, jeg elsker å gi gaver. Det blir mer og mer gøy å skjemme bort de rundt meg med en liten julegave, samtidig som jeg føler kretsens om tilhører “de rundt meg” blir mindre for hvert år. Da blir det mer på dem!
Andre tradisjoner som vokser seg sterkere i meg er slike som å lage gavene selv. Før i verden, når man går mange nok år bakover, laget man jo gavene selv, det var ikke så vanlig å kjøpe gaver. Jeg blir mer og mer tilhenger av det. Alt man behøver for å lage gaver selv er jo uansett noe som kan koste et par kroner, men jeg tror de som får gaven setter mer pris på noe jeg har gjort selv enn noe jeg har kjøpt. La oss si strikkede sokker. Jeg går og kjøper tre par for 100 kroner av maskinstrikkede sokker, eller jeg strikker to par selv. Jeg tror det blir satt mer pris på de jeg strikker selv, tror ikke dere?
Jeg blir mer og mer mot den kommersielle delen av julen, den der man MÅ kjøpe noe dyrt på Elkjøp for å ha “den perfekte gaven”. Det kanskje er slik at en perfekt gave for en person kan befinne seg på en butikk, men jeg tror begrepet “Den perfekte gaven” er en gave nøye gjennomtenkt og utvalgt til mottakeren. Jeg mener gaven skal vise at jeg har forsøkt etter beste evne å sette meg inn i hva mottakeren ønsker seg, liker og/eller vil ha.
Min kjæreste synes det å gi uplanlagte gaver er tull. Han vil ikke ha en gave bare for at noen skal gi en gave. Om noen skal gi ham en gave, vil han svært gjerne at det er en gave han har bruk for, gjerne noe han kan bruke, gjerne noe laget for hånd, men i det minste noe han har bruk for. Klær for eksempel. Eller som når jeg kjøpte hårklipper til han, det behøvde han virkelig. Han ble utrolig glad. Da passer det jo fint at min mor er strikkoholiker? Hver gang han har fått en gave av henne som hun har strikket har han blitt svært takknemlig og glad (og temmelig sjokkert over å få en gave).
Jeg kommer nok til å fortsette med å holde meg til det jeg kaller mine juletradisjoner. Visse tradisjoner tilpasses den partner man har, det er uunngåelig. Nå står jeg i den situasjonen at min kjæreste har helt andre mat-tradisjoner på julaften i forhold til meg. Jeg tror det eneste vi hadde til felles på julebordet i fjor var at det var gris på bordet. Skinke for hans del, ribbe for min. Men vi finner nok med tiden en balanse! Litt skinke.. og litt ribbe. Sossiser, laks og sild. Og i stedet for kokte poteter lager jeg søtpotetboksen og gulrotboksen. Og så har vi surkål og rødkål ved siden av. Tror vi må ha et ekstra tykt bord.. 😛
Et riktig godt nyttår ønsker jeg dere!
Nå som vi teller ned på de siste timene av 2015 er det mange som koser seg med god mat, mye (og for noen kanskje litt for mye) drikke med alkohol, og deretter løper man ut for å skyte opp tusenvis av kroner i et festspill. Jeg har ikke kjøpt en eneste rakett de siste årene, og kommer neppe til å gjøre det heller, det er så mange andre som sender opp så jeg står heller og ser på andres penger gå i tusen knas på himmelen. Det er jo riktig vakkert å se på tross alt!
Jeg funderer hvert år på om jeg skal kaste bort tiden på nyttårsforsetter og blir like mye enig med meg selv som alle andre år: Det er bortkastet tid. Jeg kommer enten til å jobbe med det jeg må jobbe med uansett eller jeg kommer til å bryte det. Jeg kan like gjerne gjøre som alle andre år: Love meg selv å bry meg litt mer om meg selv, og litt mindre om hva andre måtte mene om meg og mitt.
Nyttår er likevel et nytt ark som vendes i livets bok, en fin anledning til å på mange måter begynne på ny frisk eller med nytt mot angripe et mål. Jeg drømmer enda om å kunne gi ut en bok. Kanskje jeg skal ha ett nyttårsforsett? Å tillate meg tid til å skrive mer?
Jeg håper dere som er der ute kan være med meg i en tanke: Fyrverkerier er flott å se på og veldig gøy, men det er så mange, barn, voksne og dyr, som er vettskremt for smell. Tenk på det på nyttårsaften.. og dagene før og etter. Det er forbudt å sende opp raketter før nyttårsaften, og loven sier faktisk du ikke har lov til å sende opp raketter før etter klokken 1800 på nyttårsaften. Og etter midnatt er det igjen forbudt med raketter. I Norge er det også forbud mot pinneraketter, i Sverige er det fortsatt lov. Så vær så snill å holde dere etter lovverket når det gjelder raketter, så sparer dere mange rundt dere for unødvendige ulykker og redsel.
Når det gjelder lykter man kan sende opp, vil jeg på det mest instendige be dere om å ikke kjøpe rislykter med ståltråd i; Ståltråden og lykta kan ramle ned på ei eng som skal bli mat til en ku eller hest.. ståltråden er såpass tynn at den males opp og blir med i gresset som siden blir silofor eller høy og dyrene spiser dette. Gjett hva som skjer inni magen når det er biter av ståltråd der? Det finnes vakre lykter som bruker tynne kvister eller stivet hamp, eller annet som brytes ned naturlig, vær så snill å kjøpe slike, for dyrenes skyld?
Med disse siste moralske ønsker vil jeg med dette ønske dere et riktig godt nyttår, og jeg håper dere får en fantastisk kveld og et herlig nytt år! Og forhåpendligvis ikke får ille bakfyll i morgen 😉
24 Desember – Tid for ettertanke
Dette året om noe har gitt meg mye jeg behøver ettertanke på. Krig og ufred over hele verden, terrorister som angriper og skal tvinge oss andre til underkastelse eller aksept, flyktninger som flommer over Europa og ber om hjelp, økonomiske imigranter som forsøker å utnytte situasjonen for å få et økonomisk bedre liv ved å utgi seg for å komme fra ulike plasser med krig, hjemløse som deler din nasjonalitet og som nettopp har kommet til landet ditt…
Det kan bli vanskelig å nyte julefreden og nyte samværet med de du elsker når du vet du er omgitt av dette på alle kanter. Det er vanskelig å nyte godteriet du har laget eller kjøpt, se på gavehaugen under juletreet og vite at en enorm julemiddag venter deg når du vet at noen sover på gata et sted enten fordi de ikke har et hjem, eller fordi de er i et fremmed land på flukt. Det er sårt å se den overflod du selv har og vite at noen ikke deler den.
Kanskje nettopp derfor burde julen også inneholde rom for tanke og ettertanke. Og en solid og real porsjon takknemlighet og glede for det du faktisk har. Hva gjør det vel at iPhone 6 ikke lå under juletreet men at du fikk raggsokker fra Tante Ragna i stedet? Hvorfor er det et problem at du “bare” fikk to PC-spill og ikke de to som sto høyest på ønskelista?
Julen burde ikke være en tid for grådighet. Julen er en tid for fred, kjærlighet og takknemlighet, og året som ligger bak oss har vist oss enda mer at vi burde være takknemlig for det vi faktisk har, og det vi får. Vi må sette pris på hverandre. Vi aner ikke når noen kan rives bort. Utøya og Paris, Syria og alle andre steder der det smeller og regner kuler har vist oss det svært tydelig. Tro ikke vi er forskånet fordi vi har en halv verden mellom oss. De kan ta seg hit for å “statuere et eksempel” om de virkelig går inn for det. Med flyteknologi er ikke verden like stor lenger.
Jeg vil ikke skremme dere opp, sannsynligheten at dette skjer i skandinavia er noe mindre enn sørligere deler av Europa, USA og lignende land. Det jeg vil er at vi alle skal ta julen i akt, og stoppe opp, se på det vi har her og nå og være takknemlige for det. Sett pris på din familie selv om du irriterer deg over mor som alltid maser om oppvaska og far som klager på gressklippinga. Gled deg at du har noen som elsker deg når du er morgengretten og kommer hjem fra gym stinkende av svette. Vær takknemlig for at du har et tak over hodet, mat på bordet, internet, tv, telefon og spill. For du har så uendelig mye bare i din familie og dine venner, og alt utenfor dette er et rent luksusliv vi har begynt å ta for gitt. Gjør ikke det!
Jeg vil så gjerne at vi bruker denne høytiden til å huske på de vi elsker. En telefon ekstra til tante Beate, selv om hun bare gjentar de samme fire setninger i en halv time. Et julekort til noen du snakker sjeldent med. En ekstra klem til alle de du bryr deg om.
Jeg elsker min familie, og jeg elsker mine venner, jeg er bare så alt for dårlig på å si det hele tiden. Vi er alle for lite flinke til å minne hverandre på at de er verdifulle i våre liv. Og med alle de motganger jeg har hatt under de siste årene har jeg likevel fortsatt dette. Og jeg er takknemlig.
Med disse ordene vil jeg ønske dere en herlig jul, med fred og lykke. Jeg håper dere får nyte dagen og glede dere over livet i det minste for en liten stund.
17 mai på etterskudd
Og du storeste som tiden raser avgårde!
Her har vi feiret 17 mai, og det feirer jeg her på bloggen med å dele denne filmen som Lita ramlet over:
Godt nyttår kjære blogglesere!
Vi skriver siste dagen på året 2014, og blikker igjen mot et nytt år. Hverken 2013 eller 2014 ble slik jeg forventet. 2013 ble et mareritt fra ende til annen, og 2014 bød på en reneste berg og dalbane med syk katt, nye venner, hesten min ble syk og døde, og likevel har jeg vært lykkelig dette året. Nå vil jeg gjerne tro at 2015 kan bringe den nystarten jeg ønsket meg allerede på nyttårsaften 2012.
Året som jeg har lagt bak meg har vært omtumlende og forunderlig, med uventede saker omtrent rundt hvert hjørne. Ikke alle sakene var gode eller trivelige, og jeg har opplevd sånn en smerte når hesten min døde, som ikke helt vil slippe taket om meg.
Likevel håper jeg med forsiktig pågangsmot at neste år kanskje blir mer stabilt og trygt enn de foregående to år har vært.
Hvert år på denne tiden gjør jeg nærmest opp regnskap for hvor jeg står, om jeg er fornøyd med det jeg ser eller ikke. I år føler jeg at jeg nå har en god oversikt på hva som er mine ekte venner, og forskjell på tomme ord og løfter og faktiske handlinger. Mange bånd blir brutt overalt, blodsbånd, vennskapsbånd, og nye bånd veves. Og jeg blir rundt denne tiden alltid ekstra nostalgisk over minner om de som har forlatt oss og som vi ikke vil møte igjen på denne siden, over hendelser man ikke får tilbake, selvklart streifer også tankene om de ulike svik man har opplevd meg på denne tiden mer enn ellers men det er noe jeg iherdig forsøker å ikke henge fast ved.
Minner av alle de vi har mistet vil alltid følge oss, og kanskje særlig på slike mektige dager som jul og nyttårshelgen faktisk er. Dette er dager vi ikke slipper helt unna da de markeres så stort og av “alle”. Og kanskje særlig på denne årets siste dag, når dagen markerer slutten på ett og begynnelsen på et nytt år uten disse vi savner.
Jeg har en tro på at alt faller på sin plass bare du gir det tid. Og jeg tror fortsatt at alt løser seg om man bare gir alt i forsøket. På ett vis eller annet vil det alltid bli bedre enn det du ser for deg så lenge du gir alt.
Vi har så mye i vår del av verden. Mat, klær, frihet, fred. Men det viktigste vi har er de som er oss nær på alle måter. Ta vare på dine venner, dine som du elsker, familien. Livet er kort og ofte svært uforutsigbart, og du vet ikke hvor mye tid som er utmålt til deg.. eller til de rundt deg. Så ta vare på det du har mens du har det.
Jeg håper dere alle vil få en fin nyttårsfeiring, og jeg ber dere instendig om å ikke sende raketter hele døgnet.. det er faktisk bare rundt 12-slaget vi alle har lov å holde på med fyrverkerier etter norsk lovtekst.. og det finnes så mange to og firbente som er vettskremt i ukevis rundt nyttår pga man aldri vet når en eller annen ubetenksom sjel i ren egoisme skal nyte noe fyrverkeri flere dager før tiden, ganske enkelt fordi de er utålmodige. Jeg vil be dere så pent.. ikke vær så egoistiske at dere blåser i hvordan de rundt dere har det med smell og spetakkel bare fordi dere vil nyte det.. vær så snill og vent til 12-slaget om dere ikke klarer avstå fra smell og bråk.. det er det eneste jeg ber om..
Julefreden senker seg
Ja, det er jul, og julefreden senker seg over hus og heim. Vi har spist for mye, så gravide ut i går kveld, og er enda mette. Typisk julaften for de fleste, der man har mye av alt på bordet.
Har dere tenkt på hvorfor? Det er en skikk som henger igjen siden lenge før kristendommen engang banket på grensene våre. Man skulle lage overflod av alt til midtvintersblotet fordi det ville forhåpentligvis farges av til året etter så man fikk god skjørd av avlingene. Og ikke minst skulle man dele med gudene, alt man hadde, og det beste av alt skulle deles med gudene.
Man skulle i det minste rundt denne tiden late som man hadde overflod. Det var status i å ha overflod til midtvintersblotet. “se, jeg har både resurser og tid å legge på å lage så mye ekstra god mat”. Som lefser og hvite brød og så videre. Mye god mjød, og gjerne enda mer. Og man skulle være raus med sine naboer og kårfolk. Og nissen! Og småfolket. Man delte frikostig ut. Har man råd å dele lefser med småfolket og rømmegrøt med nissen, ja da er man rik.
Og denne skikken henger igjen i dag. Vi lager mye av alt som er ekstra godt. Kjøper inn mye av alt vi liker best og ikke lager selv. Og det serveres bugnende fat med mat og godt å spise etter maten den dag i dag. Jeg er blitt så småspist på senere år føles det som fordi jeg orker knapt skrape overflaten på alt! Jeg spiste en ordentlig middagsposjon, men klarte bare en liten skål riskrem etterpå.. for ikke å snakke om kakene min søster hadde jobbet hardt med! Jeg orket bare en bit, en stund etter riskremen. Og jeg er slett ikke sulten i skrivende stund.. Og det er da du vet det er jul, når du har så mye mat at man knapt behøver lage mat på noen uker.
I denne julens overflod skjenker jeg en ekstra tanke til de som ikke har like mye som jeg, uansett hvor i verden de er og om de tar del av juletiden eller ikke. Det er mange som har trange kår også i julen, og som ikke kan ta del av overfloden. Jeg vil så gjerne hjelpe alle, men jeg vet det er umulig uten å ha overnaturlige evner som slår alt. Jeg måtte rett og slett være Gud fader selv i så fall, og det er jeg jo tross alt ikke. Så jeg må hjelpe i det små. Jeg håper alle dere som tok del av VGs julesentral fikk stor glede ut av det, og kanskje knyttet nye tradisjoner i kommende år. Jeg håper jeg kan klare å hjelpe noen av dere andre som har noen å feire med men ikke så mye resurser til å gjøre det.
Jeg håper dere alle får en nydelig romjulstid. Ta vare på deres nærmeste og kos dere.
24 desember – Tid for ettertanke.
Hvert år rundt denne tiden har jeg alltid tid for ettertanke, både julaften og nyttårsaften.
Det er så mye å tenke på, så mye jeg husker på rundt denne tiden.
Det er mange som ikke har samme luksus. Noen feirer julaften med å lete etter et portrom der de kan finne en tørr flekk å sove på. Forhåpentligvis uten å fryse for mye. Det er mange som må ty til suppekjøkkenet til frelsesarmeen, eller gratis arrangementer for å få seg en matbit i det heletatt på julaften. Mange er de som sliter med misbruk av ymse slag i tillegg.
Mange barn gjemmer seg under sengen på julaften fordi mor og far blir fulle og voldsomme, enda mer på julaften enn resten av dagene i året. Andre opplever ikke fyll men vold og bråk. Noen barn feirer på barnehjem fordi de ikke har en familie. Og noen barn bor på gaten.
Også i Norge!
Mange foreldre gruer seg ekstra mye i dag fordi de har akkurat nok til at alt går rundt, men de har ingenting ekstra å kjøpe ekstra julegodt eller lage julekaker, kjøpe julegaver eller annet ekstra til julen.
Jeg må huske på dette også når jeg sitter i min egen velferd av overflod, ikke alle er like heldige som jeg er. Og derfor skal jeg være ekstra takknemlig nettopp fordi jeg er heldig.
Til neste år akter jeg gjennomføre min lille plan. Jeg og Lita har råttet oss sammen; Hun skal sende meg en slant, og jeg bruker slanten på Dollarstore på litt småleker. Jeg skal la strikkepinnene få fart på seg over nyttår. Jeg vil prøve å strikke så mange par sokker, luer og sånt som jeg klarer med en del av det garnet jeg har hjemme, og på sommeren akter jeg oppsøke kirkens bymisjon med poser (eller sekker?) med gaver de kan dele ut til familier som kunne behøve litt ekstra julekos til sin familie.
Men det blir til neste år. I år tenner jeg et lys for de som ikke er like heldige som jeg. Jeg tenner lys og takker alle gode makter for min egen lykke.
Jeg ønsker dere alle en god og trivelig høytid med de dere har kjær. Ta vare på tiden, livet er kort og uforutsigbart, og dere fortjener å gi hverandre oppmerksomhet og kjærlighet!
Kalender 22 Desember – Barndommens jul
Med fare for å høres ut som en gammel kjerring som går i barndommen begir jeg meg ut på denne bloggposten med mot og glede. Og siden dette er en juleblogg skal jeg koste på meg å fokusere på juleminner.
Så lenge jeg kan huske har min mor jobbet som bare det for å gjøre jula magisk for oss barn. Hun har mange ganger fortalt at hun vokste opp med at jula bare på magisk vis dukket opp etter sengetid på lille julaften, men at hun ville vi barna skulle få lov til å ta del av å skape magien. Jeg tror nå litt for meg selv at denne beslutningen delvis også var for å få hjelp til å pynte, det er faktisk temmelig slitsomt å gjøre alt alene, og spesiellt etter min minste søster ble født og hadde litt problem med hjertefeil og slikt var det nok litt deilig å få hjelp fra ivrige små hender som gjorde nesten hva som helst for å få julaften litt fortere innpå livet.
Jeg husker hjemmelagede julekalendre der mamma hadde sittet i mange timer og pakket inn bittesmå pakker og gitt dem nummer. Jeg husker julestrømper som mamma har laget selv til meg og Lis, som etterhvert ble så overfylte at vi måtte ha rebusløp for å finne alle gaver rundt i huset fordi de rett og slett ikke fikk plass.
Jeg husker forventningen fordi min mormor og morfar nesten alltid tok turen sørover for å feire julen med oss. Og hvordan det umiddelbart begynte å lukte grønnsåpe og julekaker overalt. Jeg husker forventningen når vi før 1 søndag i advent fikk henge opp lysene i vinduet vårt, for da var det ikke lenge igjen til jul! Og tro ingenting annet enn at vi hadde total oversikt på hvem som hadde stjerner og hvem som hadde fargede lys året før så det ble rett.
Jeg husker når vi skulle få gå og handle julegaver, mamma tok oss med for å ordne julegaver, den ene gikk med stefar og den andre med mamma, og så byttet vi, og da handlet vi gave til hverandre, med hjelp fra mamma eller stefar fant vi gave til den andre av foreldrene, og dette var da i tillegg til juleverkstedene på skolen der vi selvklart laget masse julegaver. Til min store skrekk kommer disse frem til å henges på juletre den dag i dag, og med gru ser jeg på de skakke og tragiske julekuler med sølvpapir og glitter, og som mamma påstår hun elsker. Man må nok være en forelder for å se på disse horrible forsøkene på fingerferdigheter med kjærlighet tror jeg! (takk og lov for det!)
Jeg husker når Silje begynte å bli nissoman, og alle nisser på mystisk vis forsvant inn på hennes soverom. Jeg husker også jeg begynte å kjøpe litt julenissefigurer som hun fikk til julegaver bare for at det skulle være igjen noen julenisser til resten av huset. Jeg husker også at jeg mislykkes 😉
Julens barndom for meg er magisk. Det er med en barnslig glede i magen jeg husker alle julens forberedelser som bare morsomme og trivelige, og jeg forsøker å dele dette med alle rundt meg!
Den smertefulle sannheten for mange..
Det er faktisk slik, i dagens velferdssamfunn, at det er mange som opplever at de rett og slett ikke har råd til å gi barna sine en julefeiring. Enten det er en sykemeldt eller arbeidsløs aleneforelder, eller man rett og slett har for høye husleier, store boliglån og en inntekt som har sunket eller forsvunnet av mange anledninger.
Mange er de som gruer seg til jul fordi de vil så gjerne kjøpe julegaver til barna sine og ordentlig julemat, men som rett og slett ikke har råd til julegodter og julemat og langt mindre nye juleklær eller julegaver hverken til seg selv eller andre. Mange mammaer og pappaer sovner hele desember med vondt i magen fordi de søte små skriver ønskelister, eller fordi de søte små gråter og gruer seg til juleferien er over og frøken på skolen spør hva man fikk til jul og de blir ertet fordi svaret blir løgner eller “ikkeno”.
Dette er for meg en helt forferdelig tanke. Det gjør vondt langt inn i julesjela mi å vite at foreldre så gjerne vil men ikke kan, og søte små som mister trua på nissen! Til neste år tenkte jeg faktisk lage litt pakker som jeg kan skjenke til for eksempel kirkens bymisjon, strikkesokker, lue og annet kan man alltids få til og lage, noen kremmerhus med godterier og annet kan man pakke inn så det blir gaver fra nissen til et heldig barn. Men for julen her og nå finnes det løsninger:
Kirkens bymisjon bruker hvert år å ha hjelpepakker man kan få av dem for å kunne ha mat til julen, bæreposer med mat man kan få hjem slik at man i det minste spiser god mat til julen. Både kirkens bymisjon, røde kors og norsk folkehjelp pleier å hjelpe nødstilte, og ofte samler frelsesarmeen, bymisjonen og røde kors inn julegaver spesielt til barn (oftes klær men også noe leker, dukker og annet kan man få der) slik at barna kan få en julegave eller to til jul likevel.
Også adresseavisa bidrar med insamling til litt økonomisk støtte for de som behøver litt ekstra for å få til en jul likevel!
Bruk facebook! Gå til det lokale biblioteket og bruk PCer der til internett, søk på facebook etter støttegrupper som ivrige ildsjeler drar i gang for å hjelpe til å få til en fin julefeiring for noen. Og VG’s julesentral for å se om man kan få bli innvitert til noens overdådige julebord så man kan spise god julemat og ha det koselig og trivelig!
Jeg skulle så gjerne trylle en ordentlig jul til alle dere som gruer dere fælt til denne høytiden der dere rett og slett ikke kan oppfylle de ønsker dere og barna har, men det er desverre ikke jeg som er julenissen. Men julenissen får litt hjelp fra de overnevnte!
Juleplanlegger! Det er enda ikke for sent!
stressløpehoppestresspustepesestresspakkepakkekjøpehandlestressplanleggeplanlegge…planlegge?
Adventstiden er ofte fylt av stress for mange. Julegaver kan bli en dyr affære, uansett om man forsøker begrense hvor mange man vil gi til, og man føler et konstant press på hva man skal kjøpe, hvor perfekt det skal pakkes inn og så videre. Prestasjonsangst og huff, og tiden strekker aldri riktig til.
Vet dere hva? Sett dere ned nå. Pust fjorten ganger ut og inn veldig sakte. Og stress ned! Ja, der er mye å gjøre til jul om man vil ha den fine tradisjonsjula man ser på tv og i ukeblader, men vet dere hva? Det er faktisk ikke verdens undergang om man kjøper ferdig julemat, ferdige julekaker, ferdig pepperkakedeig og kjøper gaveposer man taper igjen. Gaveposer er faktisk kjempefine de, og de blir en fin pose å “gjenbruke” om dere er litt lure og fester til og fralapp på ei snor i stedet for å bruke en klistrelapp. Hvorfor kan man ikke gjenbruke gaveposer?
Ta også en titt på juleplanleggeren min som dere finner her. Det meste går ganske greit om man bare “skjemalegger” litt så man vet man rekker de viktige tingene. Man må ikke ha den bildeperfekte jula faktisk. Man må ha den jula man vil ha selv. Om det betyr plastbokser med kjøpekaker, ferdig pepperkakehus man har brukt et kvarter på å lime sammen, og gaveposer, ja da er det slik. Det viktige er å kunne finne tid og ro til å nyte adventstiden litt også, det skal jo ikke være bare stress. Og dess tidligere du begynner, dess mindre stress blir det.
Og hvorfor skal nå julegaver koste så mye penger? Selvklart, om man faktisk har pengene å legge ut ser jeg ingen problem å kjøpe iPhone 5 til poden, eller playstation 3 og slike saker. Men det skal da virkelig ikke være slik at man skal kjøpe en gave kun med hensikt at den skal være dyr og koste mange penger. En gave er faktisk noe man skal gi av omtanke, noe som betyr noe for den som gir og den som får, en gave som gjør at den som får gaven får en følelse at giveren har lagt tanke og insats bak gaven og virkelig gir for å glede. Ikke sant? Og for meg betyr det at jeg blir like glad for en bok fra en brukthandel som for en helt splitter ny bok, om jeg nå har ønsket meg en. Jeg blir ikke lei meg for gave fra loppemarked, ikke så lenge jeg vet personen da garantert har besøkt flere for å finne akkurat den tingen spesiellt for meg.
Jeg blir faktisk temmelig sint når jeg ser youtube-filmer der barna legger seg ned og hyler av raseri fordi de fikk en iphone3 i stedet for en iphone 4, fordi telefonen var en hvit 16gb i stedet for en sort 64gb og så videre. Hva i alle dager er det vi lærer barna våre? Dette er ikke tegn på takknemlighet, dette er tegn på at barna skriver bestillingslister, ikke ønskelister. Og hvor ble det av takknemligheten i det hele? Jeg sier ikke at man ikke får lov å skrive dyre saker på ønskelista si, selvklart får man det, men innse det: Det er jo faktisk ikke prisen som skal bety noe her. Som liten var jeg vel ikke så imponert over raggsokker og stillongs i julegavene mine, men jeg vet jo nå som voksen at det var gaver jeg faktisk behøvde selv om jeg ikke så det på samme måten da. Og som voksen, om jeg gir klær til raskt voksende barn fordi jeg vet mor og far har litt trangt pengemessig og alle bidrag på den fronten er kjærkommen så passer jeg også på å legge en liten hard ting inni. For eksempel en liten boks lego eller kanskje litt julegodter?
Det kryr av markeder i løpet av året. Det er en finfin sjanse til å gjøre et lite kupp på spesielle ting man ikke ramler over så lett ellers i året, og man kan finne treskrin, smykkeskrin, smykker og alt mulig annet man kan kjøpe og legge unna i løpet av sommer og høst slik at når desember kommer gjenstår det bare å pakke inn.
Innse det. Den tiden da husmødre hadde hele dagen til baking og vasking er nok over for de aller fleste. samfunnet i dag baserer seg på at både mor og far jobber, og den harde realiteten er at mange dessuten er alenestående fordi de er skilt eller bare ikke har en partner. Har man da også barn blir det lite tid for å lage postkort-jula.
Så spør deg selv da.. hva er viktigst? Kvalitetstid med familien og et par hybelkaniner i en krok, eller gullende rent og null tid med familien og kosen? Jeg vet hva jeg velger!
Og når det kommer til julegavene har vi skapt en trend som jeg faktisk helt oppriktig mener vi burde snu. Ja, det er faktisk vi som har skapt den. Det går ikke å skylde på reklameblader, store kjøpesenter og salg overalt, det er faktisk vi som drar frem lommeboka og betaler for sakene frivillig. Vi har skapt denne trenden selv med dyre gaver og enorme innkjøpslister. Dette er det faktisk bare vi som kan snu selv. Vi må sette ned foten og lære barna verdier. Nå i dag kaster man en leke så fort den får en liten skade. Det er jo så lett å kjøpe en ny.
Vi må lære barna, og minne oss selv på, verdiene bak det å gi en gave. Det er ikke bare å løpe ut og kjøpe noe stort og dyrt. Det er å faktisk legge en tanke bak hva mottakeren vil bli glad for og se om man har mulighet til å anskaffe det eller lage det selv. I alle fall slik jeg ser det.
VG's julesentral
Vil igjen dra frem VG sin julesentral i samarbeid med Røde Kors.
Hvert år siste årene nå har VG sin julesentral formidlet julefeiring. Der kan man registrere seg om man er alene i jula og vil feire sammen med noen, eller om man feirer alene eller med familie og tilbyr noen plasser rundt bordet sitt til noen som ikke vil feire alene.
Har du plass til noen ekstra rundt bordet og synes det høres ut som en fin ide å gjøre jula trivelig for noen som har familien litt for langt unna, eller som kanskje ikke har noen å feire med? I så fall er dette en fin sjanse til å nå ut til noen!
Her og nå er det enda fjorårets annonser som står, men hold utkikk på linken, nærmere jul nulles det ut og det åpnes for nye anmeldelser!
Det er ikke bare i jula noen behøver en venn og litt selskap. Røde Kors organiserer også besøksvenner utenfor julehøytiden. Det kan også være verd en tanke, mange eldre og yngre ønsker noen som kommer på besøk, eller som de kan besøke, eller man kan møtes. Ikke alle har familie og/eller venner nær, og kan føle seg ensomme når alle andre omgås. Noen har handikap som gjør det vanskeligere å søke kontakt med andre mennesker. Vil du hjelpe? Kontakt Røde Kors via linken på Julesentralens nettside, eller via Røde Kors sin nettside!
Gavekalender eller ikke?
Jeg ramlet over en intressant diskusjon både i et forum og på en blogg om gavekalender til barna sine eller andre familiemedlemmer. Noen få fantaster tviholdt på at de aktet minsann å fortsette med den koselige (dog tidkrevende) gavekalenderen, men utallige var de advarsler som haglet om at før eller senere går det over styr med prisen på kalenderen, og “min datter er nå 27 og krever gavekalender enda”, “jeg forsøker å kjøpe meg ut av det nå når de er over 20 år men det gikk minsann ikke” og så videre.
Jeg mistet fort oversikten på de utallige advarsler om alle verdens uhygge som kan skje om man insisterer på å fortsette med gavekalender, men de aller fleste pekte ut økonomi, tid og at barna blir bortskjemte og krever fortsettelse på tradisjonen.
Ok, ser dere noe vilt og galt her folkens? Hvis ikke skal jeg peke det ut for dere her og nå.
Hvorfor er det gavekalenderens feil at de omtalte foreldrene her ikke setter grenser og gjør det klart for sine barn hva som gjelder her? Hvorfor skylder man på en gavekalender ens egen manglende evne til å sette grenser overfor sine barn og/eller familiemedlemmer?!
La meg si dette veldig enkelt: Om du bestemmer deg for å lage en gavekalender til noen så er det bare du og ingen andre som bestemmer hvor lenge du gidder gjøre det og hvor dyrt det får være. Om hver liten ting koster 5 kroner eller 35 kroner, det er det bare du som bestemmer. Ingen kan kreve dvd-spillere, filmer og annet stort og dyrt i en kalender. Og, når barna dine blir voksne har de ikke noen rett til å kreve noen kalender.
Å miste kontrollen over verdien og hvor lenge man lager en kalender er rett og slett en slags svakhet som forelder slik jeg ser det, man klarer ikke sette grenser, og jeg terger sikkert på meg tusenvis av mammaer og pappaer med å si dette. Men det er jo sant! Oppdrar man barna sine til at fysisk verdi ikke er det viktigste, å sette pris på det man får og man sier klart fra “nei, nå er du faktisk myndig så nå får det holde, jeg orker ikke dette lenger!” så er det faktisk ikke et problem å ha en gavekalender! Min mor satte foten ned når jeg ble 18, til min store sorg. og jeg så aldri en film i mine kalendere, der var det bittesmå saker til settehyller, perler til å lage smykker, nabbiperler og en godtebit. Så jeg og Lita har tatt saken i egne hender og bytter kalender nå. Andre år i år, og vi kanskje lager tradisjon utav det så lenge vi har råd.
Og Lita? Om du ikke har råd å kjøpe saker så blir jeg ikke sinna for små bilder eller dikt heller. Eller en historie i 24 deler .
Poenget er ikke den faktiske verdien av det som er i kalenderen. Poenget er en liten overraskelse som skal glede og forkorte tiden. Det skal ikke koste penger! Det er en uskikk synes jeg at man på død og liv må ha dyre ting som gaver enten det er kalender eller julegaver. Julegaver skal velges med omtanke, Jada, absolutt har det hendt at jeg har kjøpt en dyr gave til noen. Et år ga jeg og min exmann en e-bokleser til en kompis av oss, men da hører det også til historien at vi sjeldent eller aldri kjøper gaver til akkurat denne vennen. Vi bestemte oss for å gi han en julebursdagsgave som virkelig smalt i sjela og jeg lover deg han ble lykkelig. Men, greia er.. julegaver skal ikke MÅTTE koste mye penger. Julegaver kan, om man har råd til det, koste litt penger. Men det skal ikke være fysiske verdien som betyr noe.
7 Desember – De fattige i Jula
Ja, det er jo sånn at Jula nok ikke er like hyggelig for alle. For de som er alene, eller de som kanskje ikke har råd til Jula, og dermed blir alene av den grunn. Mange barn som sitter og kanskje skjuler at de ikke har en julekalender (fikk plutselig litt dårlig samvittighet over og ha 3…) på skolen, og forteller om alt de har til jula som kanskje ikke er sant. Det er foreldre som gleder seg til jula er over, bare fordi de ikke har råd til gavene og skammen det bringer med seg.
Kanskje den viktigste organisasjonen for hjelp her er Fattighuset, og sikker mange flere som dem, men det er de jeg kjenner best til, og der kan man både få hjelp, og hjelpe etter som man har evne eller trenger hjelpen.
Så har du råd til det, sjekk i området rundt deg, kjøp inn et par ekstra gaver i år og lever dem der. Den gleden det gir, er for meg akkurat det jula handler om. Det og vite at de kanskje 50 kronene som du brukte på den lille tingen er det som kan gjøre hele jula for et barn, og en forelder som slipper og bekymre seg. Og, husk, det trenger ikke koste så mye, det er alltid tanken bak som teller.