Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Filosofi og refleksjoner
24 Desember – Tid for ettertanke
Så var dagen her da, den man har ventet på i sånn ca et år siden sist gang. Juletreet hjemme hos mamma og pappa er pyntet, og her hjemme har pus fått åpne gavene sine tidlig, sånn at han kan kose seg med dem hele dagen lang. Jeg skal snart ordne klart pinnekjøtt som jeg skal ha med meg hjem til foreldrene, sånn at det ikke blir for mye os der i hjemmet, da jeg har en pappa som er blitt sensitiv mot sånt, og vi vet jo at pinnekjøtt.. det lukter (godt, men det lukter mye)
Som Rita også pleier gjøre, så tenker jeg litt igjennom året som har vert, og egentlig, selv om man kan klage mye, hvor godt man har det. Det er ofte sånn at jeg tenker at jeg skulle ønske jeg vant i Lotto, så kunne jeg gjort ditt, datt og litt til. Men, når man ser på verden rundt seg, så tror jeg at jeg vant det lotteriet som er viktigst når jeg ble født i den familien og det landet jeg ble født i. Jeg brukte kanskje opp flaksen min der, men det er også helt greit når man bare tenker seg om.
For skal jeg være helt ærlig, så er det meste jeg klager over i-lands problemer, og jeg har det bra. Jeg har tak over hodet, en pusekatt og dele livet med. Verdens beste familie, både den som er blod og den som er min egen valgte. Jeg har en jobb med fantastiske kollegaer, og jeg har fortsatt begge foreldrene mine.
Så jeg har kommet fram, sammen med Lune, til at livet er godt og det skal jeg si, at jeg er takknemlig for.
Så med bilde av pus som sjekker de nye tingene sine, så vil jeg bare ønske dere en Riktig God Jul, og husk å nyte de gode tingene du har!
23 Desember kvelden før kvelden med chat etc!
Noen tradisjoner skal man ha, selv når man er sliten, trøtt og egentlig ikke har så veldig mye lyst til å pynte. Men det er noen ting jeg aldri kommer til å skippe, og en av dem er juleskypen med Rita. Det er noe jeg skal ha med meg, om jeg så må gå en tur ut for å holde meg våken. I år skippet jeg på potetgullet da, siden jeg fortsatt var mett etter middagen. Hos meg er det blitt lite pynting, på den andre siden er jobben full av pynt, men hjemme har det bare ikke blitt slik i år. Jeg får unnskylde det med at det er andre ting som tar for mye plass i livet akkurat nå, så selv om jeg prøver, så er det ikke helt like mye plass til jula.
Men julepraten den var koselig som vanlig, og Grevinnen og hovmesteren ble også sagt hallo til for i år. Så da er man klar for morgendagen.. med pakker og god mat. Om jeg er klar for jul? Jada, jeg er det!
3 Desember – Hvordan har det seg at jeg elsker jula slik?
Det er jo et godt spørsmål er det ikke? Hvorfor er jeg så overdrevent glad i jul (eller er det egentlig overdrevent?) Jeg kan alltid huske at jula for meg har vert koselig, familie, lys og pynt. Og noe jeg nok har blitt enda mere glad i med alderen er det med lys.
Man tenker kanskje ikke over det som liten, men det er tross alt mørkt her i nord på vinteren (om enn mindre her i Oslo en lenger nord) og det å for eksempel gå på jobben i mørket, for å så reise hjem igjen når det er mørkt det gjør noe med deg.
Desember og jula lar deg, uten at noen skal si noe på det, henge opp masse lys, og lyse opp en ellers mørk årstid.
Det sammen med ideen om at man skal gi bort gaver, pynte med de koselige varme fargene som i alle fall jeg forbinder med jula, og selvsagt mat, snop og andre tradisjoner er det som gjør at jeg elsker jula. Det er litt som om det endrer oss mennesker til en bedre versjon av oss selv. En tid der vi kanskje tenker mer på andre enn vi ellers gjør.
Så kanskje det er det som gjør at jeg er så glad i Jula. Den tar fram alt det beste oss, og lar oss vise en litt varmere side en hverdagen. Det føles i alle fall sånn (selv om noen sikkert er uenige i det) for meg!
Julaften – Tid for ettertanke
Ettersom årene går blir jeg mer og mer følelsesladet rundt julen. Alle tradisjoner jeg hadde som barn får mer betydning, og jeg føler det er enda mer viktig for meg å holde på enkelte tradisjoner. Jeg kan “Tre nøtter til Askepott” utenat, men må se den hver jul. Jeg har sett “Reisen til julestjernen” nesten like mange ganger men må likevel se den. Jeg får klump i halsen av slutten på tre nøtter, og blir nesten gråteferdig av å gi gaver til de jeg bryr meg om.
Alder? Kanskje. Eller jeg har vært med på såpass mange nedturer at jeg overveldes av følelser rundt de positive saker i livet for min del.
I år feirer jeg jul med J, uten familien og med vennene langt unna. Likevel er vennene ikke lenger unna enn en melding, en samtale eller en tanke. En fysisk distanse er ikke noe problem så lenge man husker de er alltid med oss i tanke og hjerte. Flere jeg kjenner feirer også jul uten sine nære. Enten fordi de ikke er med oss lenger, eller fordi de bor langt unna og er forhindret fra å komme. Andre feirer slik de alltid har gjort, med sin nærmeste familie.
Jeg lar også tankene vandre til de som ikke har noen og som desperat ønsker å feire med noen for ikke å feire alene. Tankene går til de som ikke vil feire fordi de hater dette, og som synes julaften er som en hvilken som helst annen dag foruten ståket og ståheien overalt.
Man kan velge å feire eller la vær. Det er det som er det fine med egen vilje og frihet til å velge. Uansett hvilken form for feiring man velger, eller om man avstår, jeg håper høytiden blir fin for dere alle og at den blir slik dere velger! God jul til dere som feirer!
18 Desember – Gavetips til en Pappa
Det er ofte ingen det er så vanskelig å handle til som en Pappa, de har ofte det de trenger, og for min del, så var standardsvaret som pappa gav med: Snille barn. (aaahahahahahhaaa…ehem..) Det blir bare værre jo eldre de blir, i disse dager er svaret fra min pappa fortsatt snille barn. (Som om det er noe håp for det?)
Men, igjen blir det litt som med det jeg skrev om mammaene. Det gjelder å være litt sneaky, og litt observang når du er ute sammen med pappaen din. Legg merke til ting han ser på, men som han ikke kjøper fordi han “trenger det egentlig ikke”. Det betyr at han har lyst på, og dermed kan det havne på listen over ting man kan finne på til jul, eller bursdag selvsagt.
Er du heldig har pappaen din en interresse eller to, da er det bare å sjekke opp om det kanskje er noe du kan gi som kan brukes i denne interressen. For min pappa ble det golf, og jeg har hatt noen juler med golfballer (alltid kjekt og ha) og andre greier som har med golf å gjøre.
Massage er det vel egentlig ingen som blir lei seg for, og kanskje du kan slå sammen en mamma og pappa gave og sende dem avgårde på spa? Det finnes også Øl smake kurs, og lignende ting som er noe de kan gjøre og ikke noe de skal ha hjemme. Det er også en ganske god ide, da opplevelser er noe man ikke kan ha for mye av.
Foreldre er det sånn at man må tenkte litt utenfor boksen, men jeg håper det hjelper litt med hintene her i alle fall. Pappaer er notorisk vanskelige å finne på gaver til, men det går innimellom!
15 Desember – En fantasiløs jul?
Det hender jo man sliter litt med fantasien. Om det er fordi man skal skrive noe, eller om det er hva man skal finne på i denne kalenderen (Takk Rita for at du alltid klarer tenke på noe.) Så er det sånn at det hender for de aller fleste av oss.
Så hva gjør man da om man sitter der og egentlig ikke helt vet hva man skal putte i en julekalender, eller julegaver, eller er det kanskje julepynten man sitter og tenker på at jo er den samme år etter år?
Jeg skal innrømme at jeg er en stor fan av Google her. Jeg har “svart belte” i “Googlefu” og min ting er rett og slett og google meg fram til ideer, både når det gjelder ny og fancy pynt, eller om det kanskje heller er ideer for julekalendere. Summerbird kalenderen til mamma og pappa er et resultat av google bruk, da jeg husker at summerbird hadde litt fancy ting, men ikke helt om de hadde julekalendere. Et googlesøk senere, så hadde jeg svaret på det!
Film og musikk kan også hjelpe på fantasien. Det er noe eget med filmer man vet har med jula å gjøre, og musikken som hører med har mye samme effekten. Det setter nemlig stemmningen! Og.. når den er på plass, ja da er det i alle fall for meg utrolig mye lettere å tenke jul, føle jul, og dermed så kommer ideene litt av seg selv. Så skulle du slite litt med ideene for jula, så annbefaler jeg google, musikk og film, det hjelper mer enn du tror!
Å tenke på andre i Jula
Satt her på morgenen før jobben begynte og surfet litt rundt på avisene, og tittet litt på facebook, der jeg kom over denne siden. For deg som ikke har facebook, skal jeg gjenngi hva dette er her:
Vi i Riktige Leker ønsker at alle barn skal få julegaver og at alle foreldre skal få gi julegaver, uansett familiens økonomi. Derfor lanserer vi Gi en gave, gled en familie – i samarbeid med Fattighuset. Sammen med foreldrene har Fattighuset samlet inn gaveønsker fra barna. Når du besøker butikken, kan du kjøpe en leke fra listen, og vi vil pakke den inn og overlevere den til familien. For hver gave våre kunder kjøper hos oss, spanderer vi en gave til samme verdi, slik at barna får to gaver hver. Sammen gleder vi barn og foreldre som kanskje gruer seg litt til jul.
Fattighuset jobber for dem som ikke har så mye, og vi ønsker å støtte dem i dette viktige arbeidet!
Gavelisten ligger i butikken vår på Nationaltheatret i hele november. Velkommen skal du være!
Det er mange voksne og barn som nok gruer seg til gavepresset som nærmer seg med stormskritt. Der man vet at man skal høre om alt andre skal få. Og selv om det er lett og sitte og tenke/si at det ikke burde ha noe å si hva “alle andre” skal ha/gi, så har det en effekt på oss.
Jeg skal i alle fall ta turen innom Riktige Leker og se hva barna ønsker seg, og hva jeg kan skvise inn i mitt budsjett. Jeg håper mange har muligheten til å gjøre det samme. Uansett liker jeg tiltaket veldig godt!
“hva er den største forandringen?”
Uten at jeg riktig fikk med meg hvordan det skjedde kom vi inn på diskusjon om blogger i kaffepausen på jobb i dag. Spesielt en viste stor interesse for min juleglede og interesse for å blogge om jul som tema hele året. Han merket at jeg er svært glad i tradisjoner når det kommer til julen, og han spurte meg hvilken store forskjell jeg selv syns jeg så på julefeiring og endringer i tradisjoner. Foruten det rent åpenbare med å endre til mer moderne tradisjoner på dekor, mat og slike saker.
Jeg måtte tenke meg om et sekund eller ti, men kom frem til at den største forskjellen i julefeiringa for meg måtte nok være at julegaver har gått mye fra kvalitet til kvantitet. Jeg synes det generelt er alt for stort fokus på å kjøpe store og dyre mote-gaver i stedet for å sette seg inn i hva mottaker skulle ønske seg eller behøve. Ofte kjøper man dyre gaver til barn og ungdom bare for å kjøpe dyre gaver. Ofte er dette ting som mottakeren blir svært glad for men siden kanskje ikke bruker eller beholder. Julen skal vel ikke være om å gi dyre gaver? Julen skal jo være om familie, venner, samhold og å vise de man bryr seg om at man bryr seg.
Som jeg sa synes jeg det som er viktig for min del er å vise mottaker at jeg har tenkt nøye gjennom hva jeg skal gi. Jeg har tenkt nøye gjennom hva mottaker kanskje kan behøve, kan ønske seg eller prøver å vise gjennom min gave at jeg har lært å kjenne den som får en gave og virkelig prøver å glede denne.
For meg er det nettopp dette som er det viktige med gavene. At den som får den blir oppriktig glad, og at den som får den også skjønner jeg har lagt ned tid og omtanke bak den. Det må ikke bety at gaven er 100% laget for hånd, selv om jeg gjerne lager gaver for hånd til alle. Det viktige er at mottakeren skjønner jeg har lagt tid og omtanke bak valget av gaven. Klart jeg kan kjøpe en iPhone 6 til noen dersom jeg har råd til å kjøpe den, og jeg vet det er det høyeste ønsket? Men jeg skulle ikke kjøpe en iPhone 6 til noen bare fordi “alle” sier iPhones er livet og det beste som finnes. Mottakeren kanskje ikke synes det? Skulle jeg kjøpe en iPhone 6 til en som hater Apple har jeg ikke tenkt så nøye gjennom valget av gaven for eksempel.
Jeg har heller ingenting imot å gi mange små gaver. Om jeg for eksempel har kjøpt en del håndarbeids-tilbehør i gave til min mor kan jeg finne på å pakke de inn i mange små gaver i stedet for å gi en stor eske full av småsaker. Bare for moro. Det er jo tross alt gøy å kunne pakke opp mange gaver. Derimot synes jeg ikke det burde være nødvendig om man har en stor og fin gave å føle man må kjøpe flere gaver fordi “det er jo bare en gave”. Igjen er det ikke dette julen er om for meg.
Som jeg har nevnt tidligere er jo julen for meg å vise omtanke til de rundt meg. Det er om tradisjoner, det er om historie, det er for meg om tilvendte handlinger som gjør at jeg kommer i den koselige julestemningen. Det er om å gi og få, det er om å spise god mat, det er om ro og fred i sjelen så godt det lar seg gjøre. Det er om å skjemme bort de rundt meg som best jeg kan, og kanskje bli litt bortskjemt tilbake. Det er om å kunne overraske noen med noe de ikke hadde ventet, og jeg elsker å gi gaver til de jeg har rundt meg. Jeg gir gjerne gaver. Jeg lager dem gjerne for hånd også. Jeg kan også kjøpe om jeg har råd til det. Men mest er det om å vise omtanke både med ens egen oppførsel, å skjemme bort andre.. og gi gave eller gaver til de man velger. Om man vil.
Men nissefar da..?
Vi har vel alle gjort saker vi kanskje ikke er så stolte av i ettertid. Alle begår vi tabber.
Så også nissefar! “Back in the days” promoterte nissen sigaretter! Fyda, nissefar! Heldigvis har han blitt smartere med årene og holder seg unna slikt nå 😉
Poenget med denne posten er vel egentlig mer for å belyse hvordan det kommersielle tillater seg å bruke nesten hva som helst for å øke salg. På denne tiden som disse reklamene var et faktum anså man fortsatt ikke at sigaretter var helsefarlig. Nå vet vi bedre, og reklame for slikt skjer ikke lenger. Ingen ville drømme om å vise nissefar med en god whisky i disse dager, langt mindre med Whisky og sigaretter i hendene. Heldigvis. Men tro meg, reklamene som vises på TV i dag er designet svært underfundig, spesielt de rettet mot barn når det kommer til leker, filmer og annet for å vekke et brennende ønske. Jeg husker hvordan jeg som barn fikk se på tv hvor morsomt andre barn hadde det med ulike leker, og jeg holdt på å dø litt fordi jeg bare “måtte ha det” jeg også. Som barn visste jeg jo ikke at barna på filmen var dirigert til å oppføre seg på et bestemt vis, til å le og late som de hadde det utrolig morsomt. De kanskje hadde det svært moro under innspillingen også, men det visste jo ikke jeg da.
Og av den anledningen brenner jeg svært for å bruke tid på å lage julegaver og prøve å få til en gave som både ikke koster store summer men samtidig gleder mottageren! Det er vel nesten bare barna jeg kjøper gaver til, men også de får hjemmelaget!
Et år til ende – Ett nytt står for døren
Som alltid på nyttårsaften blir jeg litt filosofisk, i tillegg til å havne i litt nostalgisk mimrekrok.
2016 har for meg tatt fra meg noen av de større stjerner og festet de på himmelen i stedet. For meg var det kanskje størst med David Bowie, Prince, Alan Rickman, Carrie Fisher, George Michael, Leonard Cohen, Pete Burns og Jon English som stikker ut. Mange av disse er artister jeg har hatt et særlig forhold til som ung, og gjerne også som voksen, eller skuespillere i filmer som betyr mye for meg.
Det er uunngåelig at det vil dø en kjendis hvert år. Gjerne fler. Og ettersom jeg blir eldre hvert år, vil det jo logisk nok medføre at mine helter og stjerner også blir det. Altså vil fler og fler jeg forguder som fan forsvinne for meg. Det må bare skje. Likevel synes jeg dette året var tungt for meg fan-messig. Å miste sin Goblin-King og sin Snape var hardt. Nå mistet jeg min første kvinnelige heltinne Princess Leia også.
Klart, disse heltene hadde også andre roller. Absolutt, mange fine filmer har kommet fra disse, samt musikk for Bowie sin del, men det blir jo gjerne slik at man gjerne forbinder dem med det første man treffer dem i og faller for.
2016 bragte også fler terrorhandlinger, og like mye krig og bråk som 2015. Mange såre minner for mange. Og jeg måtte ta farvel med min elskede Celine. Hun var trett og sliten, og orket ikke mer, så jeg måtte gjøre min tunge plikt og la henne slippe lidelse.
Året bragte et sluttkapittel for min jobb her i Sverige, og sendte meg hodekulls ut på jakt etter ny jobb. Jeg har lykkes, 9 januar kommende år begynner jeg hos min nye arbeidsgiver og får en spennende ny jobb jeg antagelig vil vokse svært meget på.
Og så behøver jeg vel ikke si så mye mer enn Trump, og alle forstår hva jeg mener der. Det er alt jeg kommer til å nevne om politikk.
Men året har ikke bare vært nedturer. Vi fikk den ferien vi ønsket oss, og var på fisketur. J slo sin personlige rekord på laksefisket og fikk en laks som var godt over 9 kilo stor. Selv om økonomien har vært og er tildels trang, har jeg likevel lykkes med de fleste av de gaver jeg satte meg fore å lage, og som jeg forsto det har alle satt pris på de gaver de har fått. Og jeg er svært tidlig ute med å begynne neste haug gaver; Jeg begynte allerede lille julaften etter å ha gjort meg ferdig med aller siste julegave for året.
Nyttårsforsetter har jeg aldri vært tilhenger av. Jeg har alltid ment det er unødvendig å sette press på seg selv med forsetter som med stor sannsynlighet brytes. Og de man oftest klarer holde er gjerne slike man bør gjøre enten man har lovet det på nyttårsaften eller ikke. Jeg anser dermed ikke jeg har noe spesielt behov for noen utfordring eller press. Det er så mye press i hverdagslivet at jeg ikke behøver føle meg som en taper fordi jeg ga meg selv et høytidelig løfte på årets siste kveld. Den eneste gang jeg har gitt meg selv et nyttårsforsett var i 2013 når jeg ga meg selv forsettet å legge 2013 bak meg og å ønske 2014 velkommen med alle sine muligheter på alle områder. Det klarte jeg holde, jeg hadde et åpent og velkomnende sinn for svært mange ting, og dette ga meg den lykken jeg har med J i dag.
En sak jeg derimot er helt enig i, er at nyttårsaften er en kveld der man kan se seg tilbake, fundere om man kunne gjort noe annerledes, og ta lærdom av det for det kommende året. Om man har lykkes spesielt bra med noe kanskje man kan undre litt på hvordan det skjedde, og fortsette i det sporet som åpenbart er et riktig spor.
Det er også en kveld å være takknemlig. Takknemlig for at vårt land tross våre politiske småproblemer i bunn og grunn er et bra land. Et land i fred, et land i trygghet og et land med frihet til tale og tanke. Vi bor i et land der det som regel finnes sikkerhetsnett for mat og bolig, selv om man kanskje innimellom føler disse regler og krav kan være urimelige og gi liten avkastning når man endelig slipper gjennom nåløyet. Det finnes nok av land helt uten noen sikkerhet. Vi bor i et land med overflod, rikdommer, rent drikkevann, helsetjenester og annet som er oss til hjelp. Nevnte jeg fred? Når man ser hvordan det er i andre deler av verden i dag, deler som bare for noen få år siden ikke hadde krig, får man være litt ekstra takknemlig for den biten.
Når dagen i dag går mot sin slutt er det et par venner som kommer og blir bevertet med god mat og drikke. Vi kommer nok til å feire svært fredelig. Og etter dette året setter jeg mer pris på fredelig enn noensinne.
Jeg håper dere lesere der ute får en nydelig nyttårskveld, en trivelig feiring om du feirer, og at det kommende året bringer glede, utfordringer og tilvekst på alle fronter.
Ha et godt nytt år!
Enda et ikon har forlatt oss.
2016 har så langt tatt fra oss allerede litt for mange ikoner, men hadde enda et kort i ermet. Vi har mistet George Michael nå, alt for ung! Alt for tidlig.
“Last Christmas” får en litt ny mening for meg nå, og dermed vil jeg gjerne dele denne med dere mens vi gir ham og hans familie en liten tanke.
Hvil i fred, George, takk for musikken.
24 Desember – Tid for ettertanke
Sånn her tidlig på julaften har jeg alltid en stund med refleksjon og ettertanke. Allt mitt arbeide er ferdig for årets jul, tankene snurrer allerede om neste jul og planer for gaver, gode ideer, og noen som kanskje ikke er like gode eller gjennomførbare. Men man kan jo likevel tenke seg godt om med dem.
Jeg hører så mange so sier julen kun er for barna. Skal jeg da miste julegleden fordi jeg ikke regnes som barn? Og julen er innholdsløs fordi jeg ikke har barn selv? For meg blir det veldig feil, og en horribel holdning å ha. Julen er for alle. For barna, for foreldre, og også for meg. Julen for meg er familiens tid. Familien og kjærlighetens tid. For meg er julen en fin tid å skjemme bort mine nærmeste med gaver jeg lager selv.. og en og annen jeg kjøper. Det er tiden for god mat og mye av den, godterier, kaker og annet godt.
Men kanskje mest skal julen være om ro. Det er tiden for å slappe av og senke skuldrene. Bakinga som ikke er gjort nå kan like gjerne være, nå er det bare en time og en halvtime før vi offisiellt kan kalle det julaften, og har du ikke rukket det nå er det likevel jul selv uten. Nå er det på tide å lene seg tilbake og nyte fruktene av den innsatsen du har lagt ned til nå, enten det er en enorm innsats, eller bare litt. Hvor mye er ikke viktig, det som er viktig er at du er fornøyd. Og så er det ikke så farlig om du lager ribbe, pinnekjøtt eller grandis til middag. Eller du kanskje er så heldig så du kommer til ferdig mat?
Nå er tiden for å sette seg ned og slappe av, trekke pusten og innse at uansett om noe ble skjevt eller feil kommer julen likevel, og den kommer til å bli aldeles perfekt selv med et skjevt pepperkakehus. Julen er ikke det perfekte bildet til Instagram. Julen er samværet med de du gjerne vil omgås med, samvær og omtanke til de du er glad i.
Året som ligger bak oss og om bare en ukes tid er omme har vært turbulent. Det har vært mange store innen musikk og film som har forlatt oss for det neste steget. Vi har hatt et politisk fortumlende år. Det er fortsatt ikke fred i hele verden. Fortsatt legger seg barn utsultet for kanskje å ikke våkne igjen. Men alt dette skal få ligge noen stakkarslige timer nå, i det minste for oss som ikke bor i krig eller uro selv. Og nettopp derfor burde vi kanskje også verdsette vår rolige og fredfulle jul litt ekstra og sette pris på alt vi har. Det er ikke viktig om det ikke ligger en iPhone 7 under treet. Det som er viktig er at vi har et tre. I et hjem. I et land i fred. Og vi spiser oss mett hver dag de fleste av oss. Vi er varme, tørre og trygge, de fleste av oss.
Jeg ønsker dere alle en fantastisk jul. Jeg håper dere kan få fred i hjerte og sinn, og kan nyte kvelden. Jeg vet jeg skal nyte.
Det skulle ikke vert lov
Jeg satt og fiklet med småting på pc’en, tenkte jeg skulle åpne kalenderen min snart, og gledet meg til Onsdagen da Rita kommer innom på veien hjem til familien sin fra Sverige. Trykker refresh på facebook, og så er det som verden stopper litt. “Jeg håper mine venner i Berlin er trygge” Lyste mot meg på toppen av veggen. Minner fra tidligere i år kom rimelig ganske kjapt tilbake sammen med nei, nei, nei nei nei! Og man hoppet over til VG for å sjekke, og der stod det..
Lastebil har kjørt inn i et Julemarked i Tyskland, 9 drept, 50 skadet.. så langt, og sjåfør muligens på rømmen. Det kan være en ulykke, ja, men det er nok ikke bare meg som fikk minnene fra Frankrike og lastebilen der tilbake i minnet. Det er ett av de julemarkedene jeg og Rita har hatt lyst til å dra til, og ja.. jeg sitter rett og slett her med verdens verste, kvalme følelse i magen og kroppen. Jeg er virkelig møkk lei hele 2016 nå, kan jo kanskje håpe 2017 blir bedre.
Jeg forstår ikke folk som kan gjøre sånt som dette… jeg fatter det bare ikke
Gavekalenderen ble åpnet, om enn noe stilferdig og trist med nyheter i bakgrunnen.
Dersom julestresset raser inn..
Nå er det 19 desember. Det er fire dager igjen til julaften er her, og kanskje det er nå svært mange blir ordentlig stresset?
Mange av dere som leser bloggen og har gjort det lenge har nok mye under kontroll. Men likevel er det litt vanskelig å ikke kjenne litt stress smyge seg på. Selv jeg, som i grunnen er ferdig med alt, kjenner litt liksomstress kryper inn under huden.
Selv om du har mye å gjøre er det likevel ganske viktig å ta seg et minutt eller tre der man setter seg ned og puster litt. Ingenting går spesielt mye bedre om man stresser for mye, det blir bare vissvass av det meste og mye kan gå feil. Det er mye bedre å ikke få gjort alt, men det du gjorde fikk du gjort ordentlig; Jul blir det likevel selv om du bare bakte to kaker til jul i stedet for de 7 du planla. Det er faktisk ingen skam å kjøpe noen kaker ferdige også! Husk på det, for hver kakeboks du kjøper ferdig er det fortsatt behov for folk som jobber med det, du sikrer en arbeidsplass 😉
Men spøk til side. Mange stiller så høye krav på seg selv. Man ser på instagram og facebook de perfekte hjemmene som folk legger ut, og føler man må jo også legge ut slikt. Men tro meg, et julehjem er perfekt når du er fornøyd i det. Om det betyr litt støv på bokhyllene der ingen ser likevel, og at det ikke er tømt i skittentøykurven så er det sånn det perfekte julehjemmet er. Er man en småbarnsforelder med full jobb får man prioritere, og jeg synes da at kosen med barna er mer viktig enn et støvfritt hjem! Er barna store nok kan man ta en støvtørkelek og leke det rent også. Og husk at det nesten aldri er så perfekt hjemme hos de som instagrammer et perfekt hjem. Kosebildene mine fra kjøkkenet for eksempel, ofte har jeg ryddet akkurat der som lysene står av hensyn til brannfare, og det er ikke like ryddig i resten av kjøkkenet. Nettopp derfor vil jeg av og til blogge om når alt går skeis (spesielt på matbloggen min) og ingenting blir som forventet.
En jul for eksempel gjorde jeg helt feil når jeg laget appelsinmarmeladen. Marmeladen skal koke en stund uten sukkeret. Sukkeret skal røres inn helt på slutten av koketiden bare nok til å smeltes. Men jeg hadde i sukkeret helt med en gang så det kokte sammen med appelsin og aprikos hele koketiden. Gjett hva som skjedde? Sukkeret begynte å brennes og karamelliseres. Marmeladen ble svært mørk (og dessuten svært stiv, som hard gele), og smakte jo lett av brent sukker. Jeg var ganske fortvila, til jeg smakte på den selv. Det smakte veldig godt. Ikke som forventet men veldig godt. Jeg valgte å beholde marmeladen og kalte den “mørk marmelade”, og laget en porsjon til ordentlig slik det skal gjøres. Resultatet? Mange i familien mente jeg kunne lage sånn mørk marmelade flere ganger for den var den beste syntes de.
I fjor brente jeg min stollen. Totalt. Jeg hadde glemt å bytte fra kjappoppvarming til vanlig steking (og så spilte det nok inn litt at noe var galt mer termostaten på ovnen så noen ganger ble saker brent på halve steketiden også) slik at stollen ikke hevet seg i det hele tatt og ble temmelig brent på overflaten.
Men jeg gikk løs på det brente med ostehøvel og høvlet av det brente. Resten av stollen smakte jo godt, det var ingenting i veien på smaken men….. den var altså sørgelig svidd på overflaten.
Det behøver altså ikke være helt verdens undergang om noe går litt på skeia. Man får gjøre det beste av det.
Det er viktig at du unner deg litt ro og fred og at du tillater deg å le litt av feilene du gjør. Som jeg, som ikke bare ler, jeg viser det på bloggen dessuten, slik at dere alle kan le sammen med meg. For som jeg pleier å si: Kan jeg le av det, så kommer det til å gå så bra så.
Ha en god førjulstid!
8. Desember – Jul på TV
Det er jo mye tv i jula egentlig, noe man jo kan forstå siden det er mange som har mere tid til å se på tv, og så er det en del tradisjoner. Flere kanaler har julekalendere, sånn at man kan velge litt hva man vil se. Jeg har tradisjonen og se på The Julekalender, og har den selvsagt på DVD tilfelle den ikke kommer på tv et år eller flere. Og så har man de tingene som kommer på tv, som er for min del viktige for at jula faktisk skal bli Jul.
En del av de er filmer, og jeg har lagt merke til at det er flere tv kanaler som har innsett at det er noen filmer vi bare vil se før jul, som for eksempel: Love Actually. For meg er det ganske mange flere som må sees før jula, men Love Actually er faktisk en av de aller viktigste!
Og så er det kanskje som så mange av oss “Kvelden før kvelden” på NRK med Hovmesteren som hovedattraksjon, og for min del Tre Nøtter til Askepott og Donalds Jul som skal til sånn rett før jula ringes inn.
For meg er det rett og slett en del av julekosen dette med tv. Det er sikkert de som mener at det ikke burde være sånn, men for meg er det rett og slett tradisjon.