Pasjon for Jul

Når jeg nå snakker om nissen er det da ikke julenissen jeg har i tankene. Nå tenker jeg på gårdsnissen eller fjøsnissen! På engelsk kalles han en gnom, Gnome. Det finnes også en bok om den, den kan dere få kjøpt via Amazon, og jeg fikk den i gave av en venn nyligen i spesial-utgave og er utrolig glad i den boka. På engelsk heter boka Gnomes, på norsk heter den “Den store nisseboka”.

På østlandet kalde de gårdvorden for Fjørsnisse siden han holdt til i stallen eller i fjøset. Resten av landet snakket om Gårdsnisse, og denne kunne da bosette seg akkurat der han ville på gården, ikke bare i fjøset. I norrøn tid kaltes han bare en Gardvorde, en vette som passet gården, dyrene og folkene. Men det er fjøsnissen vi synger om i “På låven sitter nissen”! I disse dager bruker man navnene om hverandre dog, og jeg tror kanskje ikke nissen er så bekymret over akkurat det så lenge han får grøten sin til jul. Andre tilnavn kan være en gårdtufte, tufte, tuftekall, haugbonde og flere andre navn som passet. Det er vanlig å mene nissen tilhører enten gråfolket eller de underjordiske, men jeg mener at nissen i så fall tilhører gråfolket og ikke de underjordiske.

I eldre tid holdt man seg inne med nissen på gården. Var man på godsiden til nissen fikk man masse hjelp: høyet mugna ikke, melken ble ikke sur så fort, kornet ble spist på mindre av mus og råtter, dyrene var rene og børstet, beskytte gården mot brann, tyveri, ville dyr, og gården trivdes og var fruktbar, og nissen hjalp dyrene som skulle få barn om det ble problemer. Han kunne kurere syke dyr siden han laget sin egen trollkyndige medisin og salver også. Om man gjorde nissen sint ble man derimot motarbeida, man kunne finne kyrne nymelka på morgenen men melka var slått ut, trollknuter i halen på hesten så den ikke ville trekke redskap eller vogn, villdyr kom på mystisk vis inn på åker og eng og spiste opp eller ødela grøden, mat ble borte eller skjemt, redskap gikk i stykker og forsvant og så videre.

Selv om du holdt deg inne med nissen kunne han være en liten ertekrok og finne på små pek og påfunn bare for å flire godt i skjegget mens man forsøkte å løsne knuter på seletøy eller finne redskap hengt helt under mønet på låven bare helt uten videre. Likevel var det sjelden slike spøkefulle påfunn var ondskapsfullt ment, og om han hadde gått for langt i sin spøk pleide han gjøre opp for seg med å gjøre noe ekstra fint, for eksempel med å se til at melka til kyrne ble av så topp kvalitet at du fikk den fineste ost og det fineste smør fra den.

Det var ikke ofte du så nissen. Han var folkesky selv om han var hjelpsom, og gjemte seg godt. Innimellom kunne han fatte godtykke nok til å vise seg i korte glimt for å berolige gårdsfolket, og man kunne da se at han ofte var kledd i tradisjonelle klær i vadmel og ull, ofte i naturlige farger og sjeldent sterke farger foruten på den rødlige lua si. Til hverdags kunne han nok ha en gråbrun lue, men for å virkelig pynte seg var det en rød lue som gjalt. Spesielt stor var han ikke heller, oftest ikke større enn ei katte, men gjerne litt mindre for å enklere kunne finne et sted å stikke seg bort. Ofte var nissen ute på i løpet av natta, og det var gjerne da du kunne få et glimt av han. Eller du kunne få hint av små fletter i halene på hestene eller kuene for å bringe lykke og hell om du hadde blidgjort nissen. Nissen var trollkyndig og hadde dessuten god kontakt med underjordiske og andre gråfolk, så det lønte seg å holde seg inne med han og hans venner helt enkelt.

Det var vane å dele av grødene med nissen. Ofte satte man ut av slåttegrøt eller andre “høytidelige” feiringer, slaktefest, onnefest, såfesten og ikke minst: Jula! Juleølet og julegrøten skulle nissen få litt av, og gjerne litt annen mat også som flatbrød, rømme og spekemat også. Dess mer du delte med nissen, dess gladere ble han og dess mer hjalp han til med! Noen steder satte de ikke bare ut til nissen, de lot også julematen stå fremme på bordet over natta, så nissen fritt kunne hente mer om han ville ha enda mer.

Det finnes mange sagn og historier om hvordan det gikk om man terget nissen. En historie forteller om ei gårdsjente som ville erte nissen ved å gjemme smørøyet under grøten i stedet for oppå, hvorpå nissen ble sint og slo ihjel gårdens beste ku i den tro de hadde snytt han for smørøyet. Når han fant smørøyet i bunnen gikk han til nabogården og stjal beste kua der for å ordne opp. Resultatet kan vi vel tenke oss var splid mellom naboer på grunn av ei ubetenksom jente.

En annen historie forteller om en nødstilt bonde som smøg over til nabo for å stjele høy til dyrene sine. Hans nisse hadde bestemt seg for å hjelpe til. Bonden oppdaget han og hånet størrelsen på høylasset, hvorpå nissen ble sint og hentet over alt høy bonden hadde til naboens låve i stedet.

Moralen i dette blogginlegget er: Ert ikke nissen, vær snill med han og dermed blir han din venn! 😀