Adventskalender 15/16 Desember.

Jeg skal inrømme at dagene flyter veeeldig i hverandre. Men heldigvis er det en roligere uke neste uke. Håper jeg i alle fall.

I går var det harrytur til Sverige, og vi fant ut at Glomma pluss -12 hav winter wonderland av rim.

Og da noe for sent ble gårsdagen kalender åpnet, og så åpnet jeg likegodt dagens også. Jeg tror min mamma har insett att det kommer konfirmasjoner framover!

15 desember, adventskalender og julevask

I dag har jeg ryddet, kastet ut tomme esker og fått hjelp av J til å støvsuge og vaske gulv. Jeg har også skrubbet kjøkkenet! Nå er det ikke så mye julevask igjen før jula kommer! Jeg funderer på å dra frem julepynten i morgen, selv om selve treet skal få vente!

Største boka, jeg tenker alltid at det er bok 24 men jeg tar feil hver gang! 😀
Nydelig armbånd i kalenderen!
Et fint lite settebrett, jeg har satt det på microen min med de to lysene jeg har fått så langt i kalenderen! 😀
Vi rakk å få med oss et par timer på Letsjön også, to aborrer fikk vi med oss hjem tross nesten 20 kalde, og det ble en god middag!
Etter vel endt vaskesjau var det deilig å skrubbe knott og skrott i et varmt bad med ett duftlys fra kalenderen tent! Badebomba jeg fikk sparer jeg til julebadet!

 

 

15 Desember: I gamle dager

Julebukk er en gammel nordisk og nord europeisk tradisjon, som dessverre er på vei til å forsvinne. De fleste kjenner jo til Haloween, og selv om noe av konseptet er det samme, så må jeg vel innrømme at jeg synes Julebukken er noe hyggeligere. Når jeg var liten var det helt normalt at barn gikk julebukk i romjula, der man kledde seg ut og gikk til alle naboene og sang en julesang for litt jule-godter.

Men tradisjonen er eldre enn det, og jule-bukk har blitt brukt om flere ting enn bare den tradisjonen jeg husker fra når jeg var liten. For eksempel, helt i starten, var det vanlig at en i flokken var utstyrt med bukke eller hornmaske og en raggete skinnfell.

Julebukk ble brukt om geita som ble slaktet et til jul, kanskje for å få et godt år å feire fruktbarheten eller for å markere slutten på arbeidsåret. I endra eldre tradisjon har det blitt brukt som navn på en farlig vette (på dansk ble det kalt julevætte) som overvåket juleforberedelsene og kunne straffe folk og skremme barn

Noen har til og med tolket tradisjonen med julebukk tilbake til de to bukkene som Tor hadde, Tanngjost og Tanngrisner. Disse to bukkene kunne han spise, men var de var like levende neste dag så lenge han samlet alle beina i huden etterpå. Det kan jo spekuleres på om disse to bukkene har overlevd innføringen av kristendommen i form av julebukker, både som pynt og som delte ut julegavene før nissen ble vanlig.

De aller fleste av oss har kanskje hørt sangen til Alf Prøysen om en romjulsdrøm? Der barna er ute å går julebukk? Jeg håper det er en tradisjon vi går litt tilbake til, og ikke mister. Det er plass til både Haloween og Julebukk i min verden.

14 Desember – Naturen og julepynt

Naturen er en utømmelig kilde for pynt og dekor, og har gitt opphav og inspirasjon til store mengder dekorasjon vi nå synes hører jula til. 

Et eksempel er fluesoppen! Ikke spør meg hvordan dette skjedde, sopp hører høsten til og er ikke spesielt enkelt å finne ved juletider, men like fullt er fluesopp noe man ser overalt som pynt til jul. Undertegnede er selv skyldig i å ha noen poser med små og litt større fluesopp-figurer! 

Hvordan det har seg at akkurat fluesoppen hører til julepynt kan jeg ikke forklare. Kanskje det er den røde og hvite fargen? Heller ikke hvordan høstløv kan høre til dekor-ideer midt på vinteren, men en sak jeg ikke har noe problem med å forstå er vinduslavet. 

Vinduslavet er svæt dekorativt med sin lysgrønne og hvite farge. At vi bruker den til juledekorasjoner i disse dager har sin naturlige forklaring at den ofte ble sanket og brukt sammen med hvitmose til å ha i vinduskarmer for å stoppe trekk på vintertiden. Man var ikke bortskjemt med trelags vinduer og tette karmer for engang 100 år siden, ofte hadde man trekkfulle vinduer og halm var fortsatt vanlig på gårdene på gulv for å dempe varmetap, samt man fylte vinduskarmer med vinduslav (som har fått sitt navn nettopp på grunn av denne bruken!). 

Av samme grunn har det blitt vanlig med halmdekor. Til juleblotet i norrøn tid brukte man ofte halm for å lage avbildning av Tor sine bukker, og denne skikken har fulgt med over til vår moderne julefeiring med halmbukker kledd med fine røde bånd. Ettersom kristendommen smøg inn ble det også vanlig å avbilde betlehems-stjernen og engler i form av halmfigurer. 

Epler har også sin naturlige forklaring fra tidligere gårdstradisjoner. Å ha epler rundt juletider var ikke helt uvanlig, selv om det gjerne var tørket, men oppbevares de svalt kan de holde seg ferske et godt stykke inn i vinteren. Ettersom juletreet smøg seg inn i det norske hjem ble det vanlig å henge epler på juletreet som dekorasjon. Derav finner du voksepler eller epler i papp og plast i dag. 

Kongler er vel umulig å slippe unna, du har kongler til alle mulige typer dekorasjon. Spesielt grankongler med sin lange slanke form ble vanlig å finne som julekuler i glass og etterhvert plast, og det var heller ikke uvanlig å henge riktige kongler i juletreet selv om man kanskje blander villt ved å plukke furukongler som er særlig dekorative med sin mer runde og lubne form. 

Også fugler har blitt vanlig å dekorere juletreet med og spesielt ofte er det dompappen vi ser. Med sine røde og svarte farger er den fargesterk, og den var en kjærkommen gjest i fugleneket. For meg er dompapp nesten synonymt med jul og jeg drømmer om å ha en matte til juletre med akkurat dompapper! 

Andre dyr florerer ofte på julekort, reinsdyr eller hester og sleder er noe som hører vinteren til og julen er ikke noe unntak. Tross alt reiser nissen rundt med reinsdyr og slede, så at han også kan bruke hest og slede mer lokalt sørover ser jeg ikke som noe umulig. Eller hva tror dere? 

Pinnsvin har blitt en juledekor for mange, uten at jeg helt kobler dette til jul. På denne tiden sover jo pinnsvinet! At det derimot hører med å ha små julemus som dekor kan jeg forstå, musene trakk jo inn i husene på høsten og særlig julen med overfloden lokket dem frem for å rappe biter med mat. Vi har jo også “På låven sitter nissen” som omtaler den stadige kampen mellom nissen og de frekke råttene. 

Det er svært mange blomster som hører julen til. Julestjerne, julerose, amaryllis og lignende, noen har også sine historier rundt hvorfor de hører julen til, slik som julerosen som bestemte seg for å blomstre til ære for jesusbarnet når den hørte engelen forkynne hans fødsel for eksempel. 

Nærbilde.

Misteltein er i det minste i England utbredt dekor for julen, her er det mer Kristorn som brukes som dekor med sine spesielle blader og røde bær. Også rognebær brukes gjerne som dekor. 

Naturen har alltid vært menneskets fremste kilde til inspirasjon når det gjelder dekor. Vi har alltid omgitt oss med særlig vakre saker, gjerne sjeldent vakre saker og noe som ikke er enkelt å få tak i.

Men en sak jeg lurer på er om Tøflus regnes som et dyr ellet en gjenstand? 😉 

13 desember og Adventskalender

Dette har vært en tung dag på jobben. Da var det kos å komme hjem til kalender!

Dagens bok

Lys og en rein eller hjort! 😀 Gjetter hjort faktisk

Og for de som ikke så det, det er en blomsterdekor-hjort, så den er på plass sammen med sommerfuglen jeg fikk et tidligere år!

13 Desember – Luciadagen

Jeg har ikke så mye å si om dagen i dag som ikke allerede er redevist og forklart i tidligere blogginnlegg. Om dere vil kan dere jo søke på Lucia og lese eldre innlegg. I år nøyer jeg meg med å dele denne filmen jeg fant!

Ha en fin luciadag, og kos dere med lussekatter og gløgg!

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=Mk0FyZqNp5Q[/embedyt]

13 Desember: Luciadagen

Lucia er og blir ikke så stort her i Norge som det er i nabolandet Sverige. Noen av oss (Ikke jeg skal jeg innrømme) baker lussekatter, og i barnehagene går de i tog. For mange som har barn her i landet er det nok mest nok en dag i desember der man må ta seg litt fri fra jobben for Lucia toget som poden skal ha på morgenen eller ettermiddagen.

I Sverige derimot er det en noen annen historie, og jeg husker godt når jeg bodde der hvor stor den dagen var i forhold til her. Det er ikke bare barn som går i tog, det er voksne, vi hadde Lucia på jobben der jeg jobbet, og flere uker før var det snakk om hvem som skulle være årets Lucia.

Hvorfor så store forskjeller? Tja, det kan vi sikkert lure på, men jeg tror tradisjonen har et dypere fotfeste i Sverige enn i Norge, og dermed er det er sterkere tradisjon.

Uansett hva man synes om den, er det hyggeligere enn en eldre norsk middelalder tro om denne dagen. Da ble det nemlig kalt Lussinatt, og dette var ikke spesielt hyggelig. Hvorfor kan dere lese om her.  (https://religioner.no/fra-forskningen/universitetet-i-bergen/feirer-lucia-13-desember/) der kan dere også lese mer om hvorfor vi feirer Lucia.

Så om du feirer denne dagen, eller om du er mer som meg og ikke gjør noe stort ut av den, så vet du i alle fall hvor den kommer fra.

12 Desember og Adventskalender!

I dag fikk jeg pepperkakeform (men jeg har bakt pepperkaker alt!) og et par pensler til. Gleder meg til å se hvor mange som gjemmer seg, men jeg har allerede fått en anseelig mengde i kalenderen til alt mulig hobbysaker!

Bok igjen. Til og med J liker høytlesingen nå!

Og form og pensler 😀