Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
En hyggelig Juleoveraskelse
Jeg dro en halv time tidliger til Oslo i går, etter at forrige trening ble ødelagt av stillestående tog tok jeg ingen sjanser. Etter en liten runde inne på byporten, endte jeg med at jeg skulle tasle meg en tur ut, men da datt jeg over dette:
Det ble ikke sånn at jeg orket holde mobiltelefonen hele tiden, så det ble litt her og litt der, og dessverre måtte jeg tusle en stund før de var ferdige. Men det var uansett veldig hyggelig å se, og det beste: Folk stoppet, folk hørte på, mange som meg filmet. Og ikke minst, alle smilte.
19 desember – En julefortelling bok nitten!
Det er nittende desember, jeg ser på adventskalender og blogger denne adventskalenderen i tillegg. Katta er i ovnen, maten bader seg i sofaen og sengen står på badet og.. nei vent. 😀 Jeg tror vi leser bok nitten først.
Ja visst! Det var Scrooges egen sengestolpe og hans egen seng! Og det beste av alt: Tiden som lå foran ham, var hans egen, der han kunne gjøre ting godt igjen.
Han løp til vinduet og åpnet det. “Jeg vet ikke hvilken dag det er!” skrek han og både lo og gråt på samme tid.
“Jeg vet ingenting! Jeg er som et nyfødt barn.”
“Det er da juledag, vet jeg!” svarte gutten.
“Det er juledag!” sa Scrooge til seg selv. “Jeg gikk ikke glipp av den. Åndene gjorde alt på èn natt!”
“Har slakteren i gaten bortenfor solgt den premiekalkunen som hang i vinduet?” spurte Scrooge.
“Nei, den henger der ennå,” svarte gutten.
“Be dem om å bringe den hit,” sa Scrooge. “Du skal få en skilling for bryet.”
Julen er ikke engang her enda..
… Og likevel sitter jeg klar og funderer, pønsker og planlegger neste års adventskalender til Lita! 😀
På et forum jeg drifter var det en som sydde mange små mini-julestrømper som ble nummerert, og så hengt på knapper på en nøytral bakgrunn, hele saken stives opp med et par trepinner og henger da på veggen.
Denne som laget nøytral bakgrunn ville at strømpene skulle stå frem, og jeg ser den tanken. Jeg ser riktignok for meg litt annerledes oppsett, men jeg tror ikke en sånn kalender skulle være så dum! Eller hva tror dere? Og nei, dere får ingen bilder av det før den eventuellt er en realitet, om jeg lager en slik kalender vil jeg den skal være en overraskelse for Lita!
Selvklart funderer jeg også på andre alternativer, alt fra kommode med 24 små skuffer i tre, eller julestrømpe med ringer, strømper på snor/pinne og så videre og så videre.
Hva det blir til syvende og sist får tiden vise. Det kan jo hende jeg lar henne beholde nissen jeg kjøpte for året!
Adventskalender Luke 19
Er ikke så mye mer og si!
19. Desember – En spesiell opplevelse.
En av de jeg husker best med Jula er det jeg mener og huske var den første jula i Ljusdal. Da fikk jeg nemlig ikke fri, og da ble det heller ikke noen tur hjem til Norge. Det virket jo litt stusselig å ikke komme seg hjem til jul, men det ble ikke det.
Det som skjedde var at mange av oss “utlendingene” som jobbet på samme sted samlet oss hos en og feiret jul sammen. Det ble mye mat, juletre, gaver og generelt alt det som hørte julen til. Hun vi hadde det hos hadde også en liten datter, så da ble det jo helt perfekt dag med en liten jente løpende rundt med gavetindrende øyne
Det ble en spesiell jul, og noe jeg vil huske lenge. Jul er kanskje best hjemme, men innimellom kan den være riktig så bra borte og!
7 sære juletradisjoner!
I Kina gir man juleepler. Det selges epler pent innpakket i celofan overalt nå, selv om ingen riktig vet hvorfor. Kanskje fordi Julaften heter ping an ye på kinesisk, mens epler heter ping guo?
I Kina er man ikke kristne, men feirer julehøytiden som en svært romantisk høytid, man viser kjærlighet med å gi sin utkårede et eple pent innpakket. Det markeres også som en passende tid for å gå på kino, og en tur med familien på skøytebanen er mer og mer populært.
I Ukraina pynter man juletreet med spindelvev. Edderkoppen har blitt et symbol på hell og lykke, og en legende forteller om en fattig enke som ikke hadde råd til å pynte juletreet og var sorgfull for det. Under natten hadde en edderkopp spunnet mange små nett på treet, og dette glitret vakkert i morgensolen på juledagen.
I Australia er det ikke reinsdyrene som trekker julenissens slede. Der trekkes sleden av kenguruer! Når han kommer dit får nemlig reinsdyrene en pust i bakken, og han spenner for kenguruene i stedet. I tillegg kommer han i shorts. Det er jo temmelig varmt i Australia, som kjent. Det er vanlig med strandfest her.
I Japan har man begynt å feire jul tross at kristendom ikke er den største religionen i landet. Dette har rot etter andre verdenskrig der landet ville starte på ny frisk og ta til seg litt fra vesten. Frityrstekt mat er tross alt ikke hverdagsmat i Japan selv om man kan tro det om man går på asiatiske resturanger, dette er luksusmat og julaften feires da med frityrstekt kylling og gaver. Gaver gis både innenfor familien og som “bestikkelser”; til arbeidsgivere, lærere og andre innflytelsesrike personer man vil stå på god fot med. Det legges stor vekt både på valget av gaven, innpakningen og overrekkelsen.
I Arizona har det blitt populært å ta julebilde med våpen i den lokale våpenklubben i Scottsdale, forstad til Phoenix. Man kan velge fritt mellom alle våpen som finnes hos skyteklubben, og det er ikke uvanlig med hele familien fra minste spedbarnet til eldste person bevæpnet til tennene og smilende til fotografen. Våpnene blir selvklart ikke med hjem…
Bagdad byr på bålfest i julehøytiden, i et av verdens eldste kirkesammfunn. Bålet markerer begynnelsen på det nye året, og innledes med at barna leser opp julens evangelium, før bålet deretter tennes. Man har gjort seg umake med god og tørr ved, og om det brenner helt ned til fin aske blir det et godt år. Om bålet ikke brenner helt ned, men slukner mens det enda er kullbiter og grenbiter igjen kan man ty til å hoppe tre ganger over det slukte bålet mens man ønsker seg noe for å redde året.
Tjekkia byr på 9retters middag! Feirer man ut fra tradisjoner kan man ikke tenne lys i huset før den første stjernen tennes på nattehimmelen, men deretter braker det løs med en real feiring. Ni retter på middagsbordet, og alkohol er totalt forbudt. Det må være jevnlikt antall personer rundt bordet, men om det er slik at man er ujevnt tall dekker man på til en siste person og har en tom plass ved bordet. Alle må spise helt opp, og man binder tau rundt bordsbena for å sikre seg mot tyveri.
I tillegg er det overtro at ugifte jenter kan se om de skal bli gift under det kommende året eller ikke. Lik vår skikk med markblomster under hodeputen, skjønt i dette tilfellet handler det ikke om å vite hvem man gifter seg med. Alle ugifte piker tar av seg en sko og kaster den over skulderen mot utgangsdøren før man til slutt sjekker hvor skoen falt. Peker tåen mot døren sies det at jenta er “på vei ut”, og dette betyr at hun skal bli gift i løpet av året.
19 desember – Adventskalender
Da var det jammen meg 19 desember allerede. Jeg er ikke ferdig med julebaket, og har noen julegaver igjen, men det meste er nogenlunde under kontroll. I det minste later jeg som overfor meg selv 😉 Vi åpner luke nitten.
18 desember – En julefortelling bok atten!
Det er 18 desember, tiden flyr fortere enn jeg liker, mindre enn en uke til Julaften nå, og jeg håper desperat på et lite dryss med julesnø nå.
Vi åpner bok atten av En Julefortelling!
Det var hans eget: Ebenezer Scrooge.
Adventskalender Luke 18
Spooky… det er nesten jul, og om litt er det ikke flere koselige overraskelser og hente fra en luke hver dag. Rart hvor fort det går
18. Desember – Jula om 20 år.
Oi, ja, det du! Er jeg heldig har jeg fortsatt foreldrene mine boende lykkelige i USA, så da blir det nok Jul sammen med den familien som er her i Norge. Om jeg er alene fortsatt eller om jeg har noen i livet mitt, ja gudene vet. Det er ikke noe jeg egentlig bekymrer meg stort for.
Ellers håper jeg at Jula for det meste er det samme. At vi fortsatt har vinter og snø, og at jeg fortsatt nyter det og kjøpe gaver etc like mye som jeg gjør i dag. Kanskje feirer jeg jul sammen med Rita? Kanskje bor vi nærmere hverandre så vi kan treffes litt oftere? Eller er det kanskje funnet opp portaler så jeg kan dra og besøke henne og mine foreldre på en to tre.
Så får jeg vel se tilbake hit om 20 år og se hva jeg trodde, og blogge om hvordan det faktisk ble. For julebloggen, den satser jeg på at vi fortsatt har!
Å feire julen alene.
Det sies at det å feire julen er det verste man kan oppleve. Spiller egentlig ingen rolle om hvorfor man må feire alene, om man jobber, ikke kommer fra slik at man kan reise til familien, ikke har noen familie i live å feire med eller hva nå grunnen er, det sies jo at man skal feire med familie og venner, og at det er katastrofe å ikke ha noen å feire med.
Slik jeg ser det, det er ikke feil å feire julen alene. Overhode ikke. Det finnes mange som velger å feile solo-jul, og de elsker deg. Kunne sitte i Onepiece og joggebukse hele dagen, blåse i pen frisyre og sminke, spise akkurat det man vil mens man har beina på bordet, og ingen krig om hva man skal se på tv. Og jeg ser ingenting feil i det.
Forskjellen ligger vel i at noen ganger må man feire julen alene uten å ville det. Det er den situasjonen jeg står i nå. Min mor og mine søstre kommer ikke over denne julen, og jeg får ikke fri fra jobben så jeg kan reise til dem. Jeg er nyskilt, og de fleste venner her oppe får fullt hus med familie til sin egen julefeiring. Hva gjør man da?
Man gjør som alltid; Man gjør det beste ut av hva man har. Jeg skal jobbe julaften, og kommer ikke hjem til ferdig julemiddag, den får jeg lage selv. Det blir nok ikke ribbe, med mindre jeg lager den ferdig i helgen og bare varmer akkurat ribba i microbølgeovnen selvklart, det går jo det også! Det finnes ingen fjordland micropakke med juletallerken her så jeg må pent se til å lage den helt selv. Og det går selvklar bra!
Nå jobber jeg som sagt, så jeg har ikke sjansen til å melde meg til alternative julefeiringer med kirken, Røde Kors, Frelsesarmeen, eldresenter eller andre som takknemlig tar i mot en ekstra hånd eller to på julaften, jeg hadde ellers gjerne kommet til et eldresenter og pratet gamledagers jul med de eldre som er forhindret fra å få feire med sin familie av mange anledninger.
Det er mange som arrangerer jul for hjemløse, eller for de som ikke har så mye midler, at man kan komme til for eksempel kommunehuset og få servert julemiddag der, og få utlevert en gave. Mange skjenker presanger til for eksempel frelsesarmeen eller kirken nettopp til slikt bruk, og en familie som ikke har nåla i veggen kan komme dit og få litt julemat og en pakke til barna sine så de får noe fra nissen. Jeg skulle gjerne stilt opp på noe slikt om jeg ikke måtte jobbe på julaften.
Selvklart kan jeg jo by venner på besøk på julaftens kveld, lage mat sammen, spise og åpne pakker sammen, bare vi venner. En og annen nordmann finnes det vel kanskje her som ikke feirer med familien sin, men der er jeg litt gnien på jula mi må jeg innrømme; Jeg vil i alle fall anse disse å være venner før jeg vil dele jula med dem. Jeg vil ikke feire jula med hvem som helst bare for å slippe å sitte alene, spesielt ikke siden denne jula blir litt vond og sår for meg. Jeg vil føle meg fortrolig med de jeg omgir meg med julaften i år.
Jeg har tenkt å snakke med sjefen min om det er greit at jeg er logget ut av telefonen en stund midt på dagen på julaften så jeg kan servere julegrøt til gruppa mi, eller i det minste de som vil ha grøt. Jeg lurte også på om jeg da skulle lage lussekatter og gløgg til denne dagen, sånn at vi alle kan få litt julekos. Jeg skal se hva sjefen sier til det.
I mellomtiden vil jeg be dere huske på at det å være alene i jula er ikke automatisk feil og forferdelig. Det går å ha en koselig jul alene også.
18 Desember – Adventskalender.
Det er 18 desember, og det har regnet så nesten all snøen er borte, det er is overalt og jeg synes det er forferdelig trist og grått ute. Da er det trivelig å gå til kjøkkenet der pakkekalenderen venter på meg!
Deck the Halls!
Ah, litt julemusikk på morran er aldri feil 🙂
17 desember – En julefortelling bok sytten
Da er det syttende desember, det er en uke til jul. På denne tiden om en uke sitter nok de fleste og er mette, fornøyde og ferdig med å åpne pakker, og ikke minst allerede i ferd med å innvie noen av dem! Vi åpner bok sytten av En Julefortelling.
“Nei, aldri, far, aldri!” lovet alle sammen.
Adventskalender Luke 17
Er godt med sjokolade etter en lang dag på jobb ja 😀