Pasjon for Jul

Etter et par år med repriser kom Amalies Jul i 1995, og denne gikk i reprise igjen i 1997 og 2000 og er kjent som en av de mer koselige julekalendre NRK har hatt.

I Amalies jul møter vi Amalie Wang som forbereder jul i sitt lille gamle hus, der det også fins rødnisser! Litt kuriosa; Amalies hus er spilt inn i en gammel herskapsvilla i Madserud Allé mellom Skøyen og Frogner i Oslo, samme villa som ble brukt til serien Huset med det rare i. Denne serien er også oppfølger til jul på månetoppen som kom som egen adventskalender senere.

Nissene vi møter i serien er Nissungen, Nissemor og Nissefar. Vi lærer at nissene er kortluenisser helt til de har nisset nok streker til å bestå langlueprøven og bli langluenisser!
Men for å kunne nisse streker må det finnes noen i store huset, og det har ikke bodd noen der på lenge. Men nå har Amalie flyttet inn og da kan man nisse streker for henne!

I SR’s 1972-kalender får vi måte barna i Höjden.

I serien får vi møte voksne og barn fra et høyhus på 24 etasjer. Hovedpersonen heter Snucke, han bor alene med sin mamma som jobber som frisør.
Gjennom hele serien får vi se hvordan Snucke utforsker blokka en etasje om gangen, han begynner på bunnen og jobber seg oppover. I blokka var det mange nyinnflyttede familier, og stemningen var ganske dårlig siden ingen kjente noen der. Ettersom alle blir kjent blir stemningen bedre og folk blir venner og forlikt om det meste.
Ikke alle har råd å feire jul, og man kommer inn på litt av temaet fra forrige kalender.

Dette førte til at kalenderen ble litt utskjelt som venstrevridd, og at den ikke inneholdt noe julestemning. Noen gikk så langt som å anklage serien for å forårsake depresjon over den verden mange av menneskene fra serien levde i.

Dette var også den siste kalenderen som samkjørte med radio, og etter denne ble radiokalender og tv-kalender holdt hver for seg.

I 1992 slo NRK stort på med Jul på Sesam Stasjon. Sesam Stasjon var en temmelig stor serie etterhvert, og ble uhorvelig populær. Jeg satt dessuten og spilte inn episode etter episode til min lillesøster som tilbragte mye tid på sykehus, og hun så disse båndene til de ble slitt i stykker rett og slett. Serien gikk senere i reprise i 1996.

I julekalenderen får vi se de ansatte på sesam stasjon forberede seg til jul, det er hodebry med hva man skal finne på i julegaver til de andre, samt ikke minst holde det hemmelig, samt de vanlige hverdagsproblemer man møter på Sesam Stasjon. Ikke minst er det jo litt mer problemer når det nærmer seg jul!

Geir Børresen har vært en kjær figur for alle i form av Labbetuss, og vi møter ham her som Max Mekker, samt Åsmund Huser dukker igjen opp som Bjarne Betjent i denne serien, og med Alfa med på kjøpet har vi en underholdende serie for hele familien.

Broster, Broster! het kalenderen som kom i 1971, og denne har blitt kalt SR’s mest uskjelte kalender noensinne. Den var kontroverisell da den kom, og ble anklaget for å være venstrevridd, vanskelig å forstå, og den handlet for lite om julen ble det sagt.

Handlingen er rundt familien Wikmansson; Mamma Linda, pappa Ludde, dattra Agnes, adoptivsønnen Bertil og adoptiv-farfar. Linda venter barn, og gjennom hele serien er spørsmålet om barnet blir gutt eller jente. De kaller dermed barnet “broster”, en sammenslåing av svenske ordet bror og syster. Miljøforurensning og kjøpshysteri er også en gjennomgående tråd, og mangel på snø under innspillingen har blitt forklart med familiens gode fantasi med sommer og sol i perioder.

Serien ble temmelig hetset, og ble ofte kalt “juleevangeliet i 1970tallsverjon” siden de velger å flytte ut på landet for å komme unna miljøforurensninger og kjøpshysteri.

I 1970 kom kalenderen til SR, igjen både i radio og på tv.

Dette er en tegneserie i kombinasjon med riktig film som ble laget av Robert Benson (ja, han er britisk), der vi følger den lille jenta Nanna gjennom et regnbueland full av farger og former. Nanna havner i regnbuelandet i beste Alice-stil når hun går gjennom en liten tredør i et tre, et land der det alltid er sommer.

Det store fokuset på farger var nok fordi farge-tv nettopp hadde kommet til Sverige, og man ville utnytte dette til fulle med farger overalt. Vi får følge Nanna på hennes eventyr i Regnbuelandet!

Jeg fant bare en kollage fra Söndagsöppet men det er i det minste en ny collage!

Dette var en satsing fra NRK i 1989 på å lage en adventskalender for hørende og døve, altså snakket alle tegnspråk! Grete Høyen og Gudny Hagen sto for manus, og de fleste som bidro til serien var svært stolte over å ha gjennomført en adventskalender også for døve. Den gikk senere i reprise i 1994.

Handlingen foregår på et vertshus, med alle de små og store problem man kan støte på her. Vi møter mange store navn som skuespillere i denne serien, Kari Simonsen og Åsmund Huser bare for å nevne noen. Vi får møte de ansatte samt en del av gjestene, selvklart er det en nedtelling til jul, og mye sang og morro her.

Jeg må innrømme jeg husker svært lite av denne kalenderen faktisk, den bet seg ikke ordentlig fast i min hukommelse, det kommer kalendre før og etter jeg husker langt bedre av mange grunner. Men jeg husker jeg fulgte med på denne, sang og fektet med armene foran TV. Jeg er svært glad for at NRK laget denne serien også for døve, slik at de døve barna kunne få ta del av morroa uten å måtte kunne lese en tekst eller ha mor og far ved  siden av for å oversette, og jeg håper dette blir gjort igjen!

I motsetning til NRK har SR forsøkt å lage nye kalendre svært ofte, og i 1969  kom Herkules Jonssons storverk.

Her møter vi syv år gamle Herman Jonsson som bor med sine foreldre Olle og Ann-Sofi. Olle jobber som bilmekaniker og Ann-Sofi som kontorist. Hermann og Olle bestemmer seg en dag for å sette Ann-Sofi på prøve som stenograf, og sier hun skal få Olle og Hermann til å bytte plass når hun sier en magisk trollformel, slik at Hermann blir den voksne og Olle blir den unge gutten. Olle ramser opp en del bildeler som en del av formelen, men Ann-Sofi skriver de feil. Likevel virker det som trollformelen fungerer, hvorpå de har det veldig morro. Ann-Sofi må siden reversere formelen igjen med å lese den baklengs.

I 1987 kom Portveiens julekalender, en fortsettelse på den populære tvserien om Portveien 2. Litt kuriosa om portveien to: Filming utendørs i hage og på utsiden av huset ble gjort i Hjemmes Kolonihager på Bjølsen i Oslo. Adressen dit er faktisk Portveien 2! Insiden var selvklart i et studio.

Som de fleste andre barneprogram er det en hel del synging i adventskalendere. Både julesanger vi kjenner fra før, men også nykomponerte sanger i regi av Eyvind Skeie. En av sangene har nå blitt en svært populær julesang, Tenn lys, og brukes gjerne i forbindelse med adventskalendere i mange norske hjem i dag.

Nesten alle barneprogrammer har en kjerne av oppdragelse, og portveien2 er intet unntak. Det ble diskutert helse, filosofier på et enkelt nivå, følelser, tradisjoner, det var høytlesing av små historier, litt fortellinger, baking og mye annet morro som ble gjort.

Eli Rygg og Jarl Golie var programledere sammen med Terje Strømdal, og selvklart var det en adventskalender man kunne kjøpe, i form av portveien to selv! Kalenderen gikk senere i reprise i 1990.

I 1968 kom SR med Klart spår till Tomteboda, som sentrerte seg rundt Tomteboda togstasjon. Her skjedde det mye rare saker!

Vi møter Svante Semafor, hustru Susanna, og lokfører Sigge Sot i mange små eventyr på stasjonen. Det ble snakket mye slang og lokal dialekt, det ble vitset og ledd, men det var blandet kritikk på dette da mange mente det var litt for vanskelig å forstå slang for de minste barna. Stasjonen var dessuten så liten at de fleste tog ikke engang stoppet der.

Jeg tror jeg kan linke til collagen igjen, er noen innlegg siden sist.

Men nå dere, her er noe vi kjenner svært godt fra norske bøker! Teskjekjærringa av Alf Prøysen ble en folkekjær adventskalender i SR i 1967 under navnet Gumman som blev liten som en tesked, og svært mange jeg snakker med hevder hårdnakket det er den beste kalenderen i manns minne. Omtrent slik jeg føler det om Jul i Skomakergata. Norge kan! 🙂

Jeg tror de fleste kjenner til historien om kjerringa som helt ufrivillig og uforutsigbart blir liten som en teskjed, og selvklart gjerne på de mest upassende tidspunkt, og dermed får utallige små og store problem med å gjennomføre de planlagte sakene hun skal gjøre, eller komme seg hit eller dit. Alltid lykkes hun på et merkverdig vis, med den mest utrolige oppfinnsomhet. Boka om henne kom faktisk ut på svensk året før den norske boka, og i 1973 kom en vanlig tv-serie som bare het teskedgumman. Serien kom igjen i reprise i 1976.

Og her har vi film fra youtube siden den er en av sveriges mest folkekjære serier! 1.34 uti filmklippet kommer teskjedkjerringa!

 I 1966 tar SR oss med til en havneby på begynnelsen av 1900tallet, der livet var som på den tiden; Mye sosial urettferdighet, store klasseskiller, en industriell by der man fortsatt bygde opp samfunnet og der livet ofte var hardt og urettferdig.

Seriens hovedpersoner er søskenparet Sven og Britta. Mor jobber på fabrikk, far er sjømann og morfar er gatefeier, og det sier seg selv at de ikke var middelklasse på den tiden.
Vi får se hvordan man hadde svært lange arbeidsdager på denne tiden og barna måtte klare seg store deler av dagen alene. Sven og Britta fikk stor trøst fra mormor, som hjalp det beste hun kunne. Vi får se hvordan de lengter etter at pappa skal komme hjem fra båten til jul, hvordan de er så stolt av morfar som har byens viktigste jobb som gatefeier.

Dette er en fantastisk serie for å vise hvordan livet var for folk flest før første verdenskrig, en skikkelig historisk vandring!

Og vet dere? I tillegg til collagen finnes det en filmsnutt her!

I 1965 fikk vi komme til Fabror Pekkas Handelsbod gjennom SR sin satsning både i radio og på TV, med premiære 28 november.

Farbror Pekka var den da svært folkekjære programlederen Pekka Langer, og han hadde en liten handelsbod ved foten av et fjell i Vinterbo. Vinterbo finnes ikke på ordentlig, men det er mange steder i adventskalendre som er funnet på for anledningen.

I sin handelsbod solgte han mest julesaker, og vi får møte han og hans kunder, det bys på sang og morro, og en dag kommer det en familie på besøk som har flyttet til en fäbod like ved! Vi får også besøke en samefamilie i programmet.

Og vet dere? Nå gidder jeg ikke linke til collagen noe mer, se på forrige inlegget 😉

I 1964 fikk vi fra 29 november rapporter fra Storskogen om forberedelsene til jul der, presenetert av Lill-Stina. Lill-Stina kunne rapportere om hva alle dyrene gjorde for å forberede til jul, og ikke alle rapporter var like lystige. Blandt annet kunne hun fortelle om boligmangel hos alle bjørnene!

Og.. collagen dere nok kan utenat igjen da.