Pasjon for Jul

stressløpehoppestresspustepesestresspakkepakkekjøpehandlestressplanleggeplanlegge…planlegge?

Adventstiden er ofte fylt av stress for mange. Julegaver kan bli en dyr affære, uansett om man forsøker begrense hvor mange man vil gi til, og man føler et konstant press på hva man skal kjøpe, hvor perfekt det skal pakkes inn og så videre. Prestasjonsangst og huff, og tiden strekker aldri riktig til.

Vet dere hva? Sett dere ned nå. Pust fjorten ganger ut og inn veldig sakte. Og stress ned! Ja, der  er mye å gjøre til jul om man vil ha den fine tradisjonsjula man ser på tv og i ukeblader, men vet dere hva? Det er faktisk ikke verdens undergang om man kjøper ferdig julemat, ferdige julekaker, ferdig pepperkakedeig og kjøper gaveposer man taper igjen. Gaveposer er faktisk kjempefine de, og de blir en fin pose å “gjenbruke” om dere er litt lure og fester til og fralapp på ei snor i stedet for å bruke en klistrelapp. Hvorfor kan man ikke gjenbruke gaveposer?

Ta også en titt på juleplanleggeren min som dere finner her. Det meste går ganske greit om man bare “skjemalegger” litt så man vet man rekker de viktige tingene. Man må ikke ha den bildeperfekte jula faktisk. Man må ha den jula man vil ha selv. Om det betyr plastbokser med kjøpekaker, ferdig pepperkakehus man har brukt et kvarter på å lime sammen, og gaveposer, ja da er det slik. Det viktige er å kunne finne tid og ro til å nyte adventstiden litt også, det skal jo ikke være bare stress. Og dess tidligere du begynner, dess mindre stress blir det.

Og hvorfor skal nå julegaver koste så mye penger? Selvklart, om man faktisk har pengene å legge ut ser jeg ingen problem å kjøpe iPhone 5 til poden, eller playstation 3 og slike saker. Men det skal da virkelig ikke være slik at man skal kjøpe en gave kun med hensikt at den skal være dyr og koste mange penger. En gave er faktisk noe man skal gi av omtanke, noe som betyr noe for den som gir og den som får, en gave som gjør at den som får gaven får en følelse at giveren har lagt tanke og insats bak gaven og virkelig gir for å glede. Ikke sant? Og for meg betyr det at jeg blir like glad for en bok fra en brukthandel som for en helt splitter ny bok, om jeg nå har ønsket meg en. Jeg blir ikke lei meg for gave fra loppemarked, ikke så lenge jeg vet personen da garantert har besøkt flere for å finne akkurat den tingen spesiellt for meg.

Jeg blir faktisk temmelig sint når jeg ser youtube-filmer der barna legger seg ned og hyler av raseri fordi de fikk en iphone3 i stedet for en iphone 4, fordi telefonen var en hvit 16gb i stedet for en sort 64gb og så videre. Hva i alle dager er det vi lærer barna våre? Dette er ikke tegn på takknemlighet, dette er tegn på at barna skriver bestillingslister, ikke ønskelister. Og hvor ble det av takknemligheten i det hele? Jeg sier ikke at man ikke får lov å skrive dyre saker på ønskelista si, selvklart får man det, men innse det: Det er jo faktisk ikke prisen som skal bety noe her. Som liten var jeg vel ikke så imponert over raggsokker og stillongs i julegavene mine, men jeg vet jo nå som voksen at det var gaver jeg faktisk behøvde selv om jeg ikke så det på samme måten da. Og som voksen, om jeg gir klær til raskt voksende barn fordi jeg vet mor og far har litt trangt pengemessig og alle bidrag på den fronten er kjærkommen så passer jeg også på å legge en liten hard ting inni. For eksempel en liten boks lego eller kanskje litt julegodter?

Det kryr av markeder i løpet av året. Det er en finfin sjanse til å gjøre et lite kupp på spesielle ting man ikke ramler over så lett ellers i året, og man kan finne treskrin, smykkeskrin, smykker og alt mulig annet man kan kjøpe og legge unna i løpet av sommer og høst slik at når desember kommer gjenstår det bare å pakke inn.

Innse det. Den tiden da husmødre hadde hele dagen til baking og vasking er nok over for de aller fleste. samfunnet i dag baserer seg på at både mor og far jobber, og den harde realiteten er at mange dessuten er alenestående fordi de er skilt eller bare ikke har en partner. Har man da også barn blir det lite tid for å lage postkort-jula.

Så spør deg selv da.. hva er viktigst? Kvalitetstid med familien og et par hybelkaniner i en krok, eller gullende rent og null tid med familien og kosen? Jeg vet hva jeg velger!

Og når det kommer til julegavene har vi skapt en trend som jeg faktisk helt oppriktig mener vi burde snu. Ja, det er faktisk vi som har skapt den. Det går ikke å skylde på reklameblader, store kjøpesenter og salg overalt, det er faktisk vi som drar frem lommeboka og betaler for sakene frivillig. Vi har skapt denne trenden selv med dyre gaver og enorme innkjøpslister. Dette er det faktisk bare vi som kan snu selv. Vi må sette ned foten og lære barna verdier. Nå i dag kaster man en leke så fort den får en liten skade. Det er jo så lett å kjøpe en ny.
Vi må lære barna, og minne oss selv på, verdiene bak det å gi en gave. Det er ikke bare å løpe ut og kjøpe noe stort og dyrt. Det er å faktisk legge en tanke bak hva mottakeren vil bli glad for og se om man har mulighet til å anskaffe det eller lage det selv. I alle fall slik jeg ser det.