Year: 2013

I Kina gir man juleepler. Det selges epler pent innpakket i celofan overalt nå, selv om ingen riktig vet hvorfor. Kanskje fordi Julaften heter ping an ye på kinesisk, mens epler heter ping guo?

I Kina er man ikke kristne, men feirer julehøytiden som en svært romantisk høytid, man viser kjærlighet med å gi sin utkårede et eple pent innpakket. Det markeres også som en passende tid for å gå på kino, og en tur med familien på skøytebanen er mer og mer populært.

 

I Ukraina pynter man juletreet med spindelvev. Edderkoppen har blitt et symbol på hell og lykke, og en legende forteller om en fattig enke som ikke hadde råd til å pynte juletreet og var sorgfull for det. Under natten hadde en edderkopp spunnet mange små nett på treet, og dette glitret vakkert i morgensolen på juledagen.

 

I Australia er det ikke reinsdyrene som trekker julenissens slede. Der trekkes sleden av kenguruer! Når han kommer dit får nemlig reinsdyrene en pust i bakken, og han spenner for kenguruene i stedet. I tillegg kommer han i shorts. Det er jo temmelig varmt i Australia, som kjent. Det er vanlig med strandfest her.

 

I Japan har man begynt å feire jul tross at kristendom ikke er den største religionen i landet. Dette har rot etter andre verdenskrig der landet ville starte på ny frisk og ta til seg litt fra vesten. Frityrstekt mat er tross alt ikke hverdagsmat i Japan selv om man kan tro det om man går på asiatiske resturanger, dette er luksusmat og julaften feires da med frityrstekt kylling og gaver. Gaver gis både innenfor familien og som “bestikkelser”; til arbeidsgivere, lærere og andre innflytelsesrike personer man vil stå på god fot med. Det legges stor vekt både på valget av gaven, innpakningen og overrekkelsen.

 

I Arizona har det blitt populært å ta julebilde med våpen i den lokale våpenklubben i Scottsdale, forstad til Phoenix. Man kan velge fritt mellom alle våpen som finnes hos skyteklubben, og det er ikke uvanlig med hele familien fra minste spedbarnet til eldste person bevæpnet til tennene og smilende til fotografen. Våpnene blir selvklart ikke med hjem…

 

Bagdad byr på bålfest i julehøytiden, i et av verdens eldste kirkesammfunn. Bålet markerer begynnelsen på det nye året, og innledes med at barna leser opp julens evangelium, før bålet deretter tennes. Man har gjort seg umake med god og tørr ved, og om det brenner helt ned til fin aske blir det et godt år. Om bålet ikke brenner helt ned, men slukner mens det enda er kullbiter og grenbiter igjen kan man ty til å hoppe tre ganger over det slukte bålet mens man ønsker seg noe for å redde året.

 

Tjekkia byr på 9retters middag! Feirer man ut fra tradisjoner kan man ikke tenne lys i huset før den første stjernen tennes på nattehimmelen, men deretter braker det løs med en real feiring. Ni retter på middagsbordet, og alkohol er totalt forbudt. Det må være jevnlikt antall personer rundt bordet, men om det er slik at man er ujevnt tall dekker man på til en siste person og har en tom plass ved bordet. Alle må spise helt opp, og man binder tau rundt bordsbena for å sikre seg mot tyveri.

I tillegg er det overtro at ugifte jenter kan se om de skal bli gift under det kommende året eller ikke. Lik vår skikk med markblomster under hodeputen, skjønt i dette tilfellet handler det ikke om å vite hvem man gifter seg med. Alle ugifte piker tar av seg en sko og kaster den over skulderen mot utgangsdøren før man til slutt sjekker hvor skoen falt. Peker tåen mot døren sies det at jenta er “på vei ut”, og dette betyr at hun skal bli gift i løpet av året.