Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Musikk, film og teater
7 desember – Kalendre hit og dit!
Jeg har åpnet kalenderne mine, skrapt frem dagens rute, lest min live-strøm på facebook og akter ikke gjøre så mye mer enn å løfte strikkepinnene på sokkene til J i dag! Og kanskje litt PC-spill? Jeg har spilt veldig lite siste ukene med høygir på julegaver! Nå er en større del i boks og dermed kan jeg senke skuldrene og koooose meg i advents-tiden!



Og sist byr jeg på en ny versjon (for meg i det minste) av Carol of the Bells! Denne synes jeg var bra! Ikke så juleromantisk, kanskje litt mer dramatisk, mørk og dyster, men det smakte fint i ørene mine!
3 desember – Adventskalender, skuffelser og mere godterier
I dag har det vært full fart. Jeg kom seint hjem fra jobben for jeg hilste på en slektning på vei hjem i dag. Nå koker jeg lakrisfudge etter at min karamell-rocky road ble en skuffelse: Jeg har ikke kokt den lenge nok! Der fikk jeg for å ikke bruke sukkertermometeret når jeg kokte. Jaja, vi får seig karamellguffe med nøtter og frukt og gelehjerter vi kan spise sammen med is men dessverre ikke noe for godteposen. Nå vurderer jeg å kjøpe salte peanøtter og marshmallows for å lage ordentlig rocky road i stedet!
Dagens kalendere:






En kollega delte denne julesangen med meg. Jeg forstår ikke et ord, men jeg likte lyden av sangen i det minste! 😉 Dermed vil jeg dele denne med dere i dag.
Men det er ikke mulig for meg å gå inn i adventstiden uten å høre på en av mine ytterste favoritter: Carol of the bells. Her i et oppsett fra 2015.
En annen sang som får tårene frem i øynene mine hver eneste gang og en klump i halsen størrelsen dovrefjell er O holy night. Her i regi av Celtic Women:
Til sist i dag: En av de søteste, koseligste og mest julekoseste sangene jeg vet om. A christmas song, her med Carpenters.
2 desember
Mitt bidrag til dagens adventskalender er denne filmatiseringen av A Christmas Carol. Denne filmatiseringen fra Richard Williams Studio vant pris for beste animerte kortfilm i 1972, og har stemmer av Allistair Sim, Michael Redgrave og Michael Hordern for å nevne noen. En nydelig versjon om man vil ha en litt mer alvorlig variant i stedet for min favoritt fra Disney. Nyt denne lille perlen!
Adventskalender 1 desember
Dagens bidrag på temaet JUL er inspirert av flere av mine rumenske kollegaer. Jeg ble litt nysgjerrig, og søkte frem litt rumenske julesanger. Jeg skulle virkelig ønske jeg forsto teksten her, det høres nydelig ut!
Dagens julesang – Den store stjerna
I dag har denne rullet på hodet mitt hele arbeidsdagen. Den og Nordnorsk Julesalme! 😀 Jeg gir dere Sissels versjon.
Det er adventshelg
Det er advent nå! I morgen er første søndag i advent. I dag skal jeg ha nisseverksted, og jeg får besøk av to smånisser i dag også. Huseiers datter og ei veninde skal komme hit, vi skal nok lage julekort og kanskje litt julegodter også 🙂
Jeg har vært våken kanskje siden mellom 7 og halv 8, og har sett gryningen smyge seg over fjelltoppene mens jeg har spist frokost og laget spilleliste med musikk. Nå byr jeg på en fantastisk perle, Nordnorsk Julesalme av Trygve Hoff.
Mørketid er lys-tid
I dag var siste dag med sol som stakk opp over fjellene. I morgen står det “nede hele dagen” på Time and date. Nå er det altså formellt “mørketid” her nord, og selv om vi fortsatt ikke har det bekmørkt dag og natt betyr dette at dagene kommer til å være mer eller mindre noen timer skumring og deretter mørke i stadig økende grad.
Dette betyr at vi fyller hverdagen med lys på annet vis. Jeg har juksestartet adventstiden med lysene i vinduet for eksempel! Og jeg akter å finne en annen måte å spre litt lys i hverdagen. Jeg har for eksempel tenkt å legge inn ei lysslynge i vitrineskapet mitt.
Siden jeg vurderer å ha live-strøm der jeg leser fra snøsøsteren hver dag i desember kan det jo være fint å ha en fin “bakgrunn” å sitte foran når jeg skal lese. Så hvorfor ikke mitt fine vitrineskap? 🙂
Det betyr også en lengsel etter kosestunder med levende lys. Og jeg har heldigvis ganske mye stearinlys og te-lys på lager så det kan jeg nok få ordnet meg. Hva gjør dere for å lyse opp denne mørke årstiden?
Hjem til Jul sesong 2
Den 18 desember har sesong to premiere på Netflix, og den ofisielle traileren er sluppet. Her får dere den!
Og for de av dere som ikke har sett sesong 1 allerede kanskje det er på tide å gjøre det. Den er sjarmerende, søt og morsom, minner kanskje litt om Love Actually på en måte, men samtidig ikke. Vel verd å se, her her trailer til sesong 1:
Ålreit, en til!
Jeg er i alf-prøysen-steming som bare det. Det må dere også bli nå 😉
Åh nå har jeg så julestemning!
Det kan nok ha med å gjøre at jeg pakket inn og sendte Lita sin adventskalender i dag 😉 Samt en julegave til Susanne og J. Bilde av Lita sin adventskalender kommer… når hun har sett den sjøl 😉
Men denne har jeg hørt på i dag! Barndomsminner i store mengder!
Julefilm/serie – Hjem til jul
Denne er slett ikke ny. Den kom i fjor på Netflix, en norsk serie om single Johanne som i ren desperasjon etter å slippe unna mammas hjertesukk om hun har ny kjæreste og hvordan mamma savner exen som dumpa henne for tre år siden lyver på seg å ha fått en kjæreste.
Sluttresultatet er: En av de mer morsomme og romantiske serier jeg har vært borti. Jeg har ledd, gjemt meg bak ei pute og grini som en unge. I serien følger vi Johanna, som etter løgnen sin kaster seg ut på dating for å prøve å leve opp til nødløgnen om å ha kjæreste, slik at hun kan ta med seg kjæresten på julemiddag hos foreldrene.
Skuespillerne er flotte. Noen av de er nok ferske som skuespillere, andre kjenner jeg igjen fra andre serier som Bjørn Skagestad fra Vestavind, Iselin Shumba Skjævesland fra Snøfall, Hege Schøyen, Line Verndal fra Himmelblå, danske Ghita Nørby fra Hamsun, Stian Blipp og sikkert mange fler. Jeg liker jobben de gjør. Jeg trives med den personen Ida Elise Broch fremstiller i Johanne og ikke minst alle de pinlige hendelser når man er ute på dating-tynn-is. Vi vet jo alle at man må kysse både en og flere frosker før man finner prinsen, og det Johanne går gjennom under datingen får meg til å krympe meg og ynke meg samtidig som jeg flirer meg skakk.
Historien er nærmest litt pinlig og likevel kjenner jeg meg litt igjen i alt. Ikke det at jeg har vært singel så lenge at det gjør noe, jeg har jo en samboer nå for eksempel, men jeg kjenner meg litt igjen i Johannes avresjon om at alle har så mange meninger om hvordan man burde leve livet sitt. Det er nok kanskje noen hull i historien her og der, men ikke store nok til at jeg merker meg dem. Det jeg derimot merker meg er en utrolig hjertevarm hovedperson, en som ser mennesker, en som legger merke til de rundt seg men som raskt oppdager på datingen at ikke alle er like opptatt av å se de rundt seg. Hun får overraskelser på veien, oppdager noen nye saker ved seg selv og verden, får noen reale sjokk og møter seg sjøl i døra. Jeg er forelsket i Johanne før andre episoden er over. Og jeg er en hetro jente!
Jeg falt pladask for serien. Er den et mesterverk? Kanskje ikke. Skulle den fått noen oscar? Antagelig ikke, men hva gjør vel det? Juleromantikken blomstrer her. Litt i stil med Love Actually, men uten stjerneregisteret fra den filmen. Den er ikke like fantastisk med tanke på at vi ikke har filmen full av stjernenavn slik som Love Actually har, men hva gjør vel det? Dette er norsk humor. Jeg ler og tørker tårer, og har vondt i magen av latteranfallene. Av meg får den 4,5 julekuler av 5!
Per i dag er det en sesong av denne. Netflix har lovet en til med premiære litt før jul 2020, så det betyr at vi kanskje får svar på avslutninga av siste episoden på denne sesongen før jeg har blitt helt gal. Her har dere traileren!
Kuriosa om Love Actually
Mange, deriblant meg, ser gjerne Love Actually rett før jul eller i løpet av juledagene. Jeg ramlet over litt morsomme fakta bak filmen her jeg tenkte dere ville vite om!

- Rowan Atkinson som pakker inn gave til rollefiguren spilt av Alan Rickman pakket inn så omstendig helt og fullt med vilje! Det kommer kanskje ikke så godt frem i filmen men slik var det.
- Man ser også Rowan på flyplassen der han oppholder ene personalet så lille Sam kunne smette inn og si adjø til jenta han er forelsket i. Det har kommet frem i ettertid at Rowan skulle være en slags engel i filmen som prøver å ordne ting så det blir rett. I Alans tilfelle går det ikke så bra, men han lykkes med Sam i det minste! 😀
- Scenen der Emma Thompson oppdager at smykkeesken hun hadde sett tidligere og trodde var til henne egentlig ble gitt til en annen ble så hjerteskjærende fordi hun utnyttet en egen kjærlighetssorg i innspillingen. Hun hadde nettopp opplevd at hennes eget flerårige forhold ble brutt opp av akkurat utroskap og utnyttet dette til fulle for å få en ekte følelse bak scenen.
- I scenen der Mark (Andrew Lincoln) viser plakater for Juliet (Kiera Knightley), har han skrevet plakatene selv for å få de ekte.
- Scenen der Juliet oppdager at Mark egentlig er hemmelig forelsket i henne har hun på seg en enorm sixpence. Det var ikke tenkt hun skulle ha på seg noe hodeplagg, men Kiera var 17 da filmen ble spilt inn og hadde blitt rammet av en kjent tenåringskrise: Diger kvise i panna. Panikken var total og nødløsning måtte ordnes: Sixpence.
- Kris Marshall spilte Colin som stikker til USA for å endelig lykkes med jentene. Selve scenen der tre jenter kler av han fikk han ikke betalt for, og det hadde han ingen problemer med har han uttalt. I et intervju gikk han så langt å påstå at han hadde det så gøy under denne innspillinga så han gjerne hadde gjort det 21 ganger uten lønn og ikke ha noe problem med det!
- Claudia Sciffer hadde en kort scene i filmen, og fikk temmelig stor sum betalt: 200 000 dollar fikk hun betalt for scenene, noe som skulle motsvare rundt 35 000 kroner per sekund hun er med.
- En kjærlighetshistorie ble helt klippet bort: Rektoren på skolen der sønnen til Emma Thompsons rollefigur går, har et lesbisk forhold og er hodestups forelsket i kjæresten, men hele historien ble klippet vekk fordi den ikke har noe lykkelig utfall fordi Geraldine (kjæresten) er døende i kreft, og regissøren ville beholde julefølelsen gjennom hele filmen. Om du er nysgjerrig kan du se noen av klippene her, men bevæpne deg med papirlommetørklær først!
- Dansesenen til Hugh Grant i filmen var noe han grudde seg så mye til at han nektet å øve noe som helst på den. Den aller siste dagen med innspilling kunne han ikke vri seg unna og bare hoppet uti det. Og gjennomførte med stil!
- Han saboterte også regissørens tanke at dansingen skulle gjennomføres til en Jackson 5 sang, fordi den ble spilt inn til sangen Jump av Pointed Sisters og Hugh faktisk mimet med til sangen et par ganger noe som gjorde det umulig å klippe om til en annen sang. Dermed ble det Jump likevel.
- Billy Bob Thornton spiller den amerikanske presidenten, og ved siden av å være en dyktig skuespiller har han noen handikap med seg, blandt annet OCD og ha fobi mot visse gjenstander (antikke møbler kan nevnes som eksempel, og bilde av Benjamin Disraeli kjent som en britisk politiker på 1800-tallet, eller mer korrekt: Han har fobi mot skjegget og barten hans!). Og på settet var det så klart et bilde av akkurat den politikern for å gjøre Downing Street mer korrekt. Det gikk bra, han stilte seg bare med ryggen mot det bildet.
- Tomas Brodie Sangster som spiller Sam kunne ikke spille trommer og måtte lære dette for filmen. Heldigvis var pappa trommeslager og kunne lære sønnen det han behøvde å kunne.
- Bill Nighy som spiller den aldrende rockeren Billy Mack trodde han bare hjalp regissøren å høre scriptet lest opp og ante ikke at han faktisk hadde en ordentlig opptaksprøve for å få en rolle! Det var derfor en liten overraskelse når han ble tilbudt rollen, men heldigvis for han og oss takket han ja.
- Scenene fra flyplassen med alle mennesker som møtes igjen etter reiser er ekte saker. Filmteamet dro til flyplassen og filmet der.
- Opprinnelig var det tenkt med 14 ulike historielinjer, men regissøren kuttet det litt ned for at det ikke skulle bli alt for forvirrende.
- Vannet som Jamie (Colin Firth) og Aurelia (Lucia Moniz) stuper uti er faktisk bare 40 cm dypt! Skuespillerne måtte altså åle seg rundt på mage og knær på bunnen for å få det til å se ut som de svømmer.
- Og nei, alle scenene med Hugh Grant ble ikke filmet utenfor det ekte Downing Street. Det ble tillatt besøk, men det var forbud mot å ta bilder og notater, så de måtte gjenskape kun fra hukommelse!
- Emma Thompson filmet også sine scener med såkalt “Fat suite” fordi hun skulle være litt mer lubben i filmen enn det hun er i virkeligheten.

