Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Juleprat
Julen er ute.
Nå i helgen ryddet jeg unna julen. Og vane tro holdt jeg på å glemme noe fremme. Denne gangen et glasshjerte som hang på kjøkkenlampa mi!
Og når jeg tenker meg om har jeg også glemt å pakke unna adventskalenderen, men på den andre siden; Den kan jeg sette i en bokhylle også 😉
Ja, nå har jeg ryddet jula unna. Denne gangen var det uten vemod, skjønt julegardinene henger oppe enda. De tar jeg om en stund. Det har ingen hast direkte, er ikke store nisser på de gardinene eller så, det fungerer en liten stund til.
Men det er klart det ble mørkere når alle lysene forsvant! Nå får jeg fylle livet med telys og annet levende lys. Og led-lysene jeg fikk av min gudmor! 😀
13 dag jul nærmer seg!
Det nærmer seg 13 dag jul, og for de fleste er det gjerne da, eller helgen før, at julepynten blir pakket vekk. 13 dag jul er nå på mandag, så for min del tenkte jeg faktisk pakke vekk jula i morgen slik at jeg også benytter anledningen på å gjøre rent etter julesakene også. Og vane tro kommer det sikkert til å være minst en julepynt som blir igjen oppe fordi jeg glemmer den! Skal bli spennende å se hvilken julepynt jeg glemmer. I fjor var det halmbukken. Det oppdaget jeg når jeg pakket for å flytte i september…
I Sverige kalles den 6 januar trettendedagen for engleferdsdagen eller ferdsengledagen, fordi det ble sagt at det var denne dagen de avdøde som hadde fått være oppe og feire julen på jorden igjen vendte tilbake til sine graver. Med andre ord var de farlige tider over, og det var gjerne nå den siste julematen begynte å ta slutt i gammel tid. Nå var det man skrapet skinkebenet for siste skinkerestene, men mange valgte også å skjenke bort siste rest av julematen til de fattigste i bygdene i stedet for å trykke det i seg selv. Mange steder kalles trettendedsags jul også for trettendedag velferd akkurat av denne anledningen.
I Norge kaller vi ofte dagen for hellige tre kongers dag, og det var før i tiden skikk å brenne et trippel-lys akkurat denne dagen, og dagen markerer slutten på romjula. Også i gammel tid var det en viktig dag. Dette var den farligste dagen i hele året fordi en farlig vette var ute og rant på denne kvelden. Det ble sagt at denne vetten hadde tretten klør og ble ofte kalt Trettenkloa, samt at spøkelser og trollkjærringer var på ferde. I tillegg var det jo denne kvelden de døde vendte tilbake til sine graver, og mange kunne være bitre eller sinte fordi de ikke kunne bli igjen, hvorpå de hevnet seg på de levende. Dagen er altså ikke like romantisk her som den er avtegnet i Sverige.
Det er overtro i Norge om å se nøye på første besøkende som kom etter trettendedagen. Om den besøkende hadde langt tynt skjegg kunne man regne med at sauen ga mye ull, ikke skjegg betydde kleint med ull eller ull av dårlig kvalitet. Det ble også sagt at det været du hadde på trettendedagen kom til å fortsette i tretten dager fremover. Om været var annerledes på den tredje dagen, skulle været forbli slik frem til tretten dager etter trettendedagen. Mye stjerner denne kvelden ville bety en rik bærhøst i skogen året som kommer.
Så, med andre ord: Ut og se på stjerner, og studer nøye den besøkende, pass på været og kos dere!
En skulle vøri fire år i romjul'
Det skulle vi vært, alle sammen. Har noen av dere gått julebukk i romjula? 🙂
Og julen fortsetter
Ja, selv om julaften er over så gjør den det. Her er det mest med vind og masse regn, noe som er litt kjedelig. Kunne vel tenkt meg snø. Men det er jo sånn da at man ikke alltid får det man vil ha. Så langt derimot er vel det omtrent det eneste som ikke er helt perfekt for min del.

I god tradisjon har jeg kost meg med masse god mat og en haug med godis jeg egentlig ikke burde spise, men her sier jeg som Olaf; det er Jul bare en gang i året. Så da får jeg heller ha litt vondt i magen, og så driter man litt i det. Men ja, det er bare den ene gangen i året.
Her går jeg nå og funderer på Nyttårsmiddag. Orker ikke lage en hel kalkun til meg selv enda en gang, det blir liksom litt mye. Så da får jeg undres litt. Jeg håper dere alle har kost dere masse og at dere fortsatt gjør det. Jeg koser meg i alle fall, og gleder meg allerde til neste jul!
24 desember – En julefortelling bok tjuefire!
Da er det siste boken, og det er alltid med et visst vemod jeg åpner den lille boken, fordi det betyr at adventskalenderen er over, og jeg må vente et år til før jeg kan åpne adventskalenderen igjen. Men likevel er jeg også glad, for da er det faktisk julaften.
Vi åpner bok tjuefire!


24. Desember – Julaften
Da var vi her da, Julaften er her, og når dere leser dette, så feirer jeg jula i Kongsvinger for første og kanskje aller siste gang. Det kommer vel ann på om de savner meg nok eller ikke! Alle Juleforberedelsene er ferdig, det lukter mat både her og der. Det er dagen for å nyte alt, kose seg, og kanskje sende en liten tanke (eller slant) til de som ikke er fult så heldige som oss.
Jeg håper dere alle nyter den, slapper av og lar alt det som er godt med julen synke inn. Og jeg skal etterlate dere med en liten kommentar fra en av mine yndlingsfilmer før jul:
“Christmas isn’t about candy canes, holly or lights all aglow… It’s about the hearts that we touch and the care that we show”
GOD JUL!!
Tidlig morgen Julestemmning
Ja, det er det i alle fall her. Pusekattene koser seg med julenam fra Chanel, Onkel Janki og Onkel Kent. Jeg koser meg med Tre Nøtter til Askepott. De siste lukene i kalenderen er åpnet, og jeg tenkte jeg skulle dele morgenens aktiviteter.






God Jul alle sammen 😀
Julepynting
Med liten leilighet som allerede er ganske full med ting, så blir det rett og slett litt mye med for mye pynt.





Sitter fortsatt og chatter med Rita på Skype, som pynter mye mere enn meg. Koselig!
Snart nå!
Er du klar? 🙂
VG's julesentral
Vi har snakket om den noen ganger i år allerede, men de siste ukene har VG nevnt solskinnshistorier fra fjorårets juler. Hva er vel triveligere enn å slippe å feire jula alene om man virkelig ikke vil det, samt få et nytt vennskap på kjøpet? Det er akkurat det som skjedde for Renate og Sarah! De møttes jula i fjor, og har holdt kontakten etter det, resultater er at de i dag omtaler hverandre som bestevenner!
Det er virkelig trivelig lesning å se hvordan VG sin julesentral kan snu livet for enkelte mennesker. Ensomhet er smertefullt når man ikke har valgt det selv, og spesielt høytiden oppleves det ekstra vondt å sitte alene også denne helgen i året. Om man kan finne noen å feire julen med og samtidig finne en venn er vel ingenting bedre enn det.























