Lille jul i Finland!

Første helgen i advent heter gjerne “Lille jul” her i Finland, og denne helgen feires mer enn de andre helgene i advent. Man tar gjerne inn en liten gran, liten pga “lille jul”, oftest en liten bordgran, og denne dekoreres enkelt med litt lys og litt pynt. Barna får gjerne åpne en liten julegave, og man drikker gløgg og spiser julekaker for første gang.

Derfor har jeg i dag bakt finske julestjerner, og særdeles mange av de. De fleste skal fryses inn slik at de ikke blir dårlige før jul, men jeg har holdt tilbake litt for å kose oss med sammen med gløgg i morgen, og i tillegg er det jo 1 desember i morgen så dermed går startskuddet for adventskalendere! Tidligere har jeg også bakt første porsjon tynnlefser, som ble særdeles godt mottatt av finske ganer.

Min adventskalender i år blir å poste Snøsøsteren som jeg leste inn for et par år siden, fordi jeg har ikke hatt tid til å pønske ut noen kalender til bloggen. Og Lita, beklager, jeg er forsinket med å poste min kalender til deg >,<

Her kommer en liten bildebombe med bilder fra de siste to uker med adventsforberedelser!

 

 

 

Første Juledag

I Ørnulf Hodnes bok Jul i Norge finner jeg så mye spennende informasjon. Dette er det han forteller om juledagen i gamledager.

I eldre tid var det en uskreven lov at man ikke gikk på besøk til noen på selve juledagen, uten den skulle man tilbringe hjemme uten arbeide, uten lek og støy. Man skulle tilbringe dagen hjemme i fred og ro, bokstavlig talt, for barna fikk ikke engang lov å leke støyende. Selv ikke besteforeldre var det akseptabelt å hilse på selv om de skulle bo vegg i vegg. Det ble sett på som en stor synd og en skam om man skulle gå fra dør til dør for å tigge denne dagen, det ble betraktet som et direkte brudd på julefreden om man oppsøkte noen andre.
Noen steder ga man til og med økenavn på de som våget seg av gården, uansett grunn, de ble kalt navn som Jule-gris eller Jule-skjær, Julekubbe, Julepetter, Jul-Pe, Julsdags-Petter, Jule-Tomas eller andre oppnavn. Noen gikk også så langt som til å binde et hundehode, ku- eller grisehode hengende rundt halsen slik at alle skulle se hvem som brøt med julefreden på denne dagen.

På et vis er dette noe som henger litt igjen, selv om disse uskrevne reglene er blitt lempet litt på. Man går nok på besøk i disse dager, nå er det tross alt ikke vanlig at barn og foreldre bor på samme gård lenger, men for meg sitter det langt inne å besøke annet enn den nærmeste familien på den første juledagen. Men vår hverdag dikteres i disse dager ikke like heftig av disse uskrevne regler, og man blir ikke like fordømt om man skulle våge seg ut på juledagen lenger. Noen eldre sitter kanskje ved kjøkkenvinduet og brummer “vi gjorde ikke slikt i min tid”, men det blir vel oftest med det, og heldigvis slipper vi drasse på ulike assorterte hoder om vi stikker nesa innom bestemor eller oldefar denne dagen.

Men i eldre tid var dette bokstavlig talt blodig alvor, dette med rykter, og man voktet seg vel for å stikke seg ut og være annerledes. Man overhold messene også etter beste evne, og det var dermed kun på vei til kirken man møtte på andre mennesker denne dagen. På vei til morgenmessen var det til og med akseptabelt å hilse hverandre med “guds fred og signe jula” for eksempel.  Man hold i hevd alle slike skrevne og uskrevne skikker så langt det var mulig, og man gikk kun utenfor husdøra, ikke utenfor porten til gården. Dyrene måtte tross alt ha stell også juledagen, men dette var den eneste jobb som var godkjent å gjennomføre. Men det var ikke uvanlig at budeia var på plass alt i tre-firetiden på juledags morgen for at dyrene skulle få smake julesmaken. Julesmaken var ekstra luksuriøs mat til dyra, for hester og kyr kunne det være et godt fange av det beste eng-høyet de hadde, kornband, litt øl og kanskje også litt av julematen slik som lefse og grøt. Noen fortalte for dyrene at nå er det juledags morgen, nå er jesusbarnet født, og visse til og med takket dyrene for at jesubarnet fikk låne krybba den gangen.

Man gikk langt på vei for å sikre dyrenes velferd denne dagen, både med mat og stell, men også mot ånder og skrømt, og man kunne korse over dyrene, sette stål over døra, svimerke dyrene med stumpen av julaftens lys, og man klappet og stelte om hvert eneste dyr en etter en, og takket de og godsnakket med dem. Det var nesten like vanlig med et slikt rituale på julaftens kveld, spesielt dette med å trygge dem mot skrømt og ånder, fordi natt til juledag kunne de døde vandre fritt og man måtte beskytte seg.

Det var også vanlig at husfar eller husmor var den som sto opp først for å varte opp alle andre i huset, og merk her at det var ikke nødvendigvis kun en kvinnejobb dette. Her fikk også mannen ta seg av de andre, og varte opp med før-frokost på senga. Dette kunne være lefser eller hvitt brød eller kake, med øl, dram eller kaffe i mer moderne tid. Noen steder i Norge var dette en skikk som falt på ungdommen og ikke de eldre, og etter hvert ble det også mer vanlig at naboer vartet opp hverandre. Når dette ritualet var unnagjort var det på tide med den ordentlige frokosten der man disket frem med det aller beste huset hadde å oppdrive.  Og deretter var det kirkegang til morgenmessen. Noen steder så tidlig som klokka 9 på morgenen, og da måtte de fleste avgårde ukristelig tidlig som bodde noen mil unna, man reiste tross alt med hest og slede på disse tider.

Det skulle lyse i alle hus på vei til kirka, ingen hus skulle være mørke, og man var gjerne godt rustet med fakler og lys på veien dit også, mest for å skremme skrømt. Hesten var selet med det fineste seletøy, ofte med bjeller, og selv skulle man være oppkledt like fint som til fest og bryllup. I 1904 møtte alle opp med full gallauniform som var i militæret for eksempel. Og av hensyn til været var man gjerne godt pakket inn i feller og pledd, og man tok turen til kirka svært rolig av hensyn til hesten: Man skulle dra avgårde i god tid så man kunne kjøre i et makelig tempo ellers ville hesten bli svett og våt, og dermed syk av å vente gjennom gudstjenesten. Og de som ikke kom seg til noen kirke holdt man høytid i stua, man samlet seg flere på samme plass og en lesekyndig ble utvalgt å lese fra bibelen. Deretter fortærte man gjerne enda mere julemat. Noen steder var skikken at maten sto fremme hele tre dager fra julaften og ble ikke ryddet vekk, kun etterfylt med slikt som ble spist opp.

Som tidligere nevnt er det ikke så strikt i disse dager, heldigvis. Man regner gjerne 1 juledag fortsatt som en dag man gjerne er hjemme, men i det minste regnes det som en familie-dag og dermed er det ingen som hever noe øyenbryn over at man reiser til søsken, barn, barnebarn, foreldre eller besteforeldre på denne dagen. For de som er troende er også juledagen en viktig dag for kirkebesøk, og det er også mange som stiller opp for kirkens bymisjon og kirkens nødhjelp i å servere julemorgens mat til de som behøver et måltid.

24 desember – Julaften!

Det er JUL dere! NÅ er julaften her, og ute snør det. Jeg har ikke tatt frem noe pynt i år, det føles litt nytteløst mellom flytte-esker, men får komme sterkere tilbake neste år. J har fått julestrømpe på senga og jeg venter på at han skal våkne. Om en snau time er det tre nøtter til Askepott på TV, og jeg akter å se på det mens jeg koser meg med litt julegodt i koppen min: Tomtegløgg! Tven min vil ikke ordentlig fungere i dag så dermed nyter jeg alle disse fine serier og filmer på PCen min der, takk og lov for den digitale verden vi har i disse dager og at det finnes alternativer. Kan dere tenke dere verre enn å ikke få med seg tre nøtter til askepott på julaften? Men spøk til side, man får nok alltids sett den. Youtube, live-strøm eller .. dvd, for jeg har den faktisk på dvd! 😀

Jeg har også spist julekake til frokost, og lest Nemi mens de har surret på NRK om all verdens smått og stort, og jeg har sett siste episoden av Snøfall. Den andre sesongen var ikke like fantastisk som den første, men jeg skal komme tilbake til dere med en ordentlig synsing om den senere.

Min kusine mistet sin far for tre dager siden og jeg kan ikke la være å tenke på henne og hennes familie disse dagene som kommer. For jeg husker den første jula uten bestemor. Jeg kjente litt ekstra på savnet i går når jeg dro opp til kirkegården med et lite juletre med lys og en krans til å legge på graven, og jeg innså at jeg savner henne enda den dag i dag. Jeg tror ikke jeg noensinne kommer til å ikke oppleve savnet etter henne. Hun lever videre i hjertet mitt og i minnet mitt, men jeg skulle svært gjerne hatt henne her i live en stund til. I disse tidlige formiddagstimene går dermed tankene mine til alle de vi har hatt med oss som ikke lenger er her.

I dag skal jeg være hos min mamma på julaften, og jeg gleder meg til litt avslappet sammenkomst med god mat og gaver. Lov meg, kjære lesere, at dere setter litt ekstra pris på hverandre i disse juledagene, og at dere sender en tanke og tenner et lys for alle de som ikke er med oss, og for alle de som ikke kan feire med sine kjære av utallige grunner. Vi mennesker må holde sammen, vi må ta vare på hverandre. Det var slik vi kom oss opp og frem, og det er slik mennesket skal overleve fremover også.

God jul til alle der ute, og måtte jula bringe mye av alt det dere ønsker dere.

Det å feire jul alene

Mange må feire jul alene uten å ville det. Og de aller fleste vil svært gjerne omgi seg med familien i akkurat jula, men noen ganger lar det seg ikke gjøre.

Det er dog et stigma om dette med jula og alenetid. Man “skal ikke” være alene i jula, og om noen uttrykker et spesifikt ønske om å være alene blir de bombardert med påstander om at det kan de umulig mene, og det går virkelig ikke an, “ingen skal være aleine på julaften” og så videre. Men vet dere hva? Det er faktisk mange som faktisk på ramme alvor virkelig vil feire aleine uten stress og jag. Det er faktisk de som heller foretrekker å tusle i pysjen hele dagen, ikke bry seg med fin-talerkner på bordet og som gjerne spiser julematen sittende i sofaen. Eller til og med bare lager grandiosa fordi de ikke gidder julemat. Vet dere hva? Jeg vil gjerne ta et lite oppgjør med alle masekopper der ute: Det er faktisk helt i orden å ville feire alene!

Jula skal jo være slik vi alle ønsker det. Og om noen ønsker å feire helt alene så må det også være like greit som det at vi andre gjerne vil ha familien rundt oss. Vi skal virkelig ikke skyldbelegge eller stresse noen som har veldig lyst til å slippe alt tjas og mas med å være sammen med andre på julaften.

Selma Moren skriver i dag på VG om sin egen far som foretrekker å feire jula aleine. Han drar det fullt ut med julemat og gaveåpninger og hele pakka, bare at han gjør dette i fred og ro hjemme hos seg selv. Og dette er faktisk helt innafor konkluderer hun med, etter at hun skriver om hvordan hun måtte gjennom en tilvenningsprosess for å venne seg til tanken at pappa på ekte vil være alene på julaften.

Kan ikke dere som ivrer for å være sammen på julaften åpne hjemmet dere for en i nabolaget som må feire alene men ikke vil? Hadde ikke det vært bedre så alle kan få det fint på jula på sitt eget vis? Husker dere VGs Julesentral for en del år siden? Man trenger jo ikke VG til hjelp, i dag har man jo faktisk facebook 🙂 Be nabolaget om å sende en melding til deg om du vil invitere en ensom sjel til julebordet så de slipper å sitte alene om de ikke har lyst til det. Du kjenner helt sikkert noen som kunne ønske seg å ikke sitte alene akkurat da. Noen er enke/enkemenn, andre har familien langt unna av ymse årsaker, og noen har ikke familie igjen. Noen er flatt ut ensomme. Om du ivrer veldig for å være med flere på julaften, åpne da hjerte og hjem for en ensom sjel som gjerne vil slippe ensomheten for en liten stund. Mange gode nye tradisjoner kan oppstå på denne måten!

I dag er det kvelden før kvelden, og jeg jobber for fullt på kjøkkenet for å bli ferdig med siste rest!

Urolig for økonomien i jula?

I så fall er du overhode ikke alene. Dessverre. Selv er jeg litt bortskjemt der, uten boliglån har vi en god økonomi tross alle prisøkninger, men også vi biter litt negler over fremtidens økonomi. VG har i dag en artikkel om at alt har gått fra vondt til verre i følge Norges Røde Kors. 

Stadig flere sliter med å få endene til å møtes, og har slett ikke råd til hverdagsbehov som klær, ved, hygieneartikler og ikke minst: Julemat og julegaver. Og det hjelper ikke så mye med priskrigen i matbutikkene der de lover å være billigst på det meste: Selv billigst kan være for dyrt når hverdagsmaten ikke er med i denne priskrigen.

Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Kirkens Nødhjep forteller om nye ansikter i mat-køen, familier med en normalinntekt som likevel behøver litt matkasse fra disse overnevnte for å få hverdagen i mål, og dette er en urovekkende utvikling. Med de enorme prisøkninger på absolutt alt i hverdagen (Mat, strøm, drivstoff, boligrenter) betyr dette at fattigdomsgrensens linje må flyttes markant oppover. Det er altså flere som lever uten nok inntekt til å dekke det mest nødvendige i dag enn for 5 år siden, uten at disse er arbeidsløse eller trygdet.

Og da tenker jeg for meg selv at om mennesker med normal inntekt sliter og ikke får økonomien til, hvordan går det da med de uføretrygdede og minstepensjonistene? De som allerede i tiår har fått snu hver femøring og tenke på alle utgifter i de baner som “behøver jeg virkelig en ny bukse? Den ene jeg har har jo bare ett hull…”, hvordan klarer de seg i dag?

Vi har jo allerede hørt historier om minstepensjonister som varmer kun et rom i huset, og sitter med vinterdyne rundt seg i stua for å holde varmen, som spiser kald mat for å slippe å varme opp noe med strøm og som ikke lenger har råd til å koke seg kaffe. Hvordan er det nå?

Er det flere enn jeg som mener politikerne burde ta et vesentlig større grep mot fattigdommen her i landet, og ikke minst se seg selv i speilet når de høster sine egne temmelig fete lønningssjekker, og ikke minst når de rasker med seg skattebetalernes penger for å kjøpe kjole til kona eller betale flybillett for henne og barna fordi de skal til stortinget i fire dager og vil ha med familien…

Jeg føler litt på takknemlighet fordi jeg har det så bra som jeg har det, jeg er temmelig bortskjemt faktisk som har råd til å bare gå i butikken og kjøpe hva jeg enn måtte mangle. Ikke alle har det like bra. Tenk litt på dette når du sitter ved julebordet nå på søndag, og kjenn på takknemligheten fordi du har det så bra som du har det. Jeg sier ikke at man skal skamme seg eller ha dårlig samvittighet overfor de som ikke er like bra stilt; Jeg sier bare rett ut: Vær takknemlig. Og føl godt på det. Ikke minst, ikke klank ned på de som må snu hver krone, de har det tøft nok som det er. For hvem vet, en dag kan det være deg og meg som har det trangt økonomisk og ikke får tilstrekkelig hjelp. Vær takknemlig. Og har du mulighet til å bidra litt, gjør gjerne det, overlever litt til de nevnte instanser som deler ut til de nødtrengende, gi gjerne mat eller innpakkede julegaver og merk disse med hvem/hva det kan passe til samt aldersgruppe. Det vil hjelpe enormt.

Tredje søndag i Advent!

Tredje søndag i advent allerede, og det er bare en uke igjen til Julaften! I dag skal jeg ned til mamma, vi skal bake julebrød og krumkaker, og når jeg kommer hjem skal jeg bake finske stjerner!

Tre lys ska’ få stråle ut te’ alle som vet 
Er håpet ute så gå ut og let 
Alltid må vi huske hvor ster’t det kan kjennes 
Verden blir båret av vår kjærlighet 

 

Julekrybba mi

For noen år siden fikk jeg ei julekrybbe i posten av en god veninde nede i Skåne. Hun hadde funnet den på loppemarked eller i brukthandel, jeg husker ikke hvilken, og hun valgte å kjøpe den og sende opp til meg. Nå har jeg den, og det eneste triste med den er at det mangler to figurer, ganske esensielle sådane, og de har jeg lyst til å forsøke å finne klart til neste jul. Det er nemlig Josef, og kanskje en av hyrdene tror jeg det er. Det er liksom litt viktige figurer for denne julekrybba, synes dere ikke? I alle fall Josef må jeg nok få tak i en passende figur.

Nå når vi skal flytte til eget hus akter jeg passe på å finne en fin plass til krybba, jeg har planer om å få tak i et ultrabillig serveringsbrett som jeg skal lime noe snøfarger eller mosefarget filt på slik at det ikke spiller noen rolle hvilket mønster det har. Har tanker om å lage en “bakvegg” som står løst, om jeg bruker stoff eller maler har jeg ikke bestemt meg for, men der funderer jeg på, som jeg skriver under bildet, noe lysslynge som agerer “stjerner”. Det må jo nesten bli fint, syns dere ikke?

 

Jeg har tenkt å snurre en lysslynge med batteri under taket, kanskje en sånn bitteliten tikroners fra Dollarstore, hva tror dere? Alternativt lager jeg en papp/treplate jeg maler mørk blå med små hull jeg stikker slyngeleds gjennom så jeg får stjernehimmel bak. Eller om jeg maler på en glassplate? Det finnes mange løsninger!

 

13 desember – Luciadagen!

Men i dag ventet det meg en stor overraskelse i posten!

Julie har bestemt seg for å sende meg en liten førjulsgave! Gjett om jeg ble glad?
I dag har jeg planer om å sette en liten deig med lussekatter, og deretter skal jeg nok bare slappe av. Vi bakte kakemenn og krydderkake tidligere, gjenstår julestjernene og engelsk fruktkake, samt krumkaker og så er baksten unnagjort for i år.

 

1 Søndag i advent

I dag tenner vi det første lyset av vår adventskrans, og jeg har i år valgt et dikt av Trygve Skaug som jeg fant i forrige uke.  Det er også luke 3 i adventskalenderen, dere, og tredje episode av Snøfall! Hva synes dere om den så langt?

Tenn et lys i mørket sånn at alle kan se 
Gløden fra stallen vi tenner det ved 
Over hele jorda ska’ julelys brenne 
Stråle som kjærlighet fra himmelen ned 

 

Litt Julebrød og gløgg må til på en søndag!

Juleaften av Jonas Lie

 

Nu tændes Lys over Land og Strand
Og i de eensomme mørke Dale,
Med Praas og Tyri af Fattigmand,
Med Lysekroner i Stormands Sale,
For glædelig Juul!

For attenhundrede Aar inat
Paa Himlen tændtes der Stjernekroner,
Og Engle dalte og sang om, at
Til Jorden fødtes os en Forsoner,
En glædelig Juul!

Gud leded’ hellige Konger tre:
De Jesusbarnet i Stalden finde,
Med gyldne Kroner de sank i Knæ,
Gav Julegaver og holdt derinde
En glædelig Juul!

Hver Julekvæld i de mange Aar
Har Himlen festligholdt Fødselsstunden;
Da Jorderige i Gjenskin staar
Af al den Lysning fra Himmelbunden,
For glædelig Juul!

Hvor fattig Jorden i Festen er!
See Universer til Ære tindre
I Vinternatten som Juletrær,
Og Engle under med Sang erindre
En glædelig Juul!

Dog os til Ære er Festen gjort;
Thi i vor fattige Huusmandstue
Der oprandt Lyset, som blev saa stort,
At hele Verden tog deraf Lue,
Fik glædelig Juul!

Og derfor Englene stige ned
Og titte til vore Julestuer;
De bringe Gaver fra Himlen med,
Hvor Julefesten dem rigtigt huer,
Og glædelig Juul!

 

Nu tændes Lys over Land og Strand
Og i de eensomme mørke Dale,
Med Praas og Tyri af Fattigmand,
Med Lysekroner i Stormands Sale,
For glædelig Juul!

For attenhundrede Aar inat
Paa Himlen tændtes der Stjernekroner,
Og Engle dalte og sang om, at
Til Jorden fødtes os en Forsoner,
En glædelig Juul!

Gud leded’ hellige Konger tre:
De Jesusbarnet i Stalden finde,
Med gyldne Kroner de sank i Knæ,
Gav Julegaver og holdt derinde
En glædelig Juul!

Hver Julekvæld i de mange Aar
Har Himlen festligholdt Fødselsstunden;
Da Jorderige i Gjenskin staar
Af al den Lysning fra Himmelbunden,
For glædelig Juul!

Hvor fattig Jorden i Festen er!
See Universer til Ære tindre
I Vinternatten som Juletrær,
Og Engle under med Sang erindre
En glædelig Juul!

Dog os til Ære er Festen gjort;
Thi i vor fattige Huusmandstue
Der oprandt Lyset, som blev saa stort,
At hele Verden tog deraf Lue,
Fik glædelig Juul!

Og derfor Englene stige ned
Og titte til vore Julestuer;
De bringe Gaver fra Himlen med,
Hvor Julefesten dem rigtigt huer,
Og glædelig Juul!

Fra diktsamlingen Digte 1 

Adventskalender 1 desember

Som vanlig har jeg og Lita byttet julekalender med hverandre og i dag var det på tide med den første pakken! Jeg har også skrapet min flax-kalender på jobben og de jeg har fått av mamma her hjemme, samt lest adventskalender-boka mi slik jeg alltid gjør hver desember.
I dag bragte nissen meg en tube håndkrem, noe som man aldri får for mye av! 😀 Foruten det har jeg og J pakket inn røkt laks som han brukte mange timer på å røyke i går.