Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Juleprat
Snøsøsteren – en resensjon
Snøsøsteren er en bok jeg ønsket meg allerede i forfjor. Jeg hadde ikke lykken å få tak i den da, men i fjor fikk jeg den som fødselsdagsgave fra Lita. Og jeg var så spent og lykkelig og måtte virkelig sette meg på hendene for ikke å begynne å lese den umiddelbart.
Det første kapitlet presenterer oss for Julian og hans sorg. Jeg synes egentlig det første kapitlet føles litt famlende, men den usikkerheten forsvinner temmelig raskt i løpet av kapitlet. Allerede i kapittel to er det en stillhet, en intensitet og en stemning som ikke vakler en eneste gang. Og det slutter ikke der.
Gjennom 24 kapitler vekker forfatteren nysgjerrighet og spørsmål i hodet på leseren. Og det er jo åpenbart det er meningen man skal lese dette som en kalenderbok med det eksakte antall kapitler passende en adventskalender med 24 luker. I begynnelsen er det ikke så vanskelig å holde seg til sitt ene kapittel om dagen men jeg lover deg ettersom man nærmer seg slutten blir det mer og mer litt sniklesing av de første linjene på neste kapittel under forkledning å ikke “kunne la være fordi øynene bare tilfeldigvis falt ned på setningene!” Som om det skulle få noen til å tro det var en tilfeldighet at man snikbegynte med noen setninger når man må bla om for å finne neste kapittel… 😉
Jeg fatter jo mistanker ganske tidlig i boka, gløgg som jeg liker å tro jeg er. Jeg kan si jeg får mine mistanker bekreftet i slutten av boka dessuten. Men veien dit er lang. Hele desember lang faktisk, og jeg blir etterhvert utålmodig og nesten litt sint på forfatteren som skriver alt for korte kapitler. Jeg sluker kapitlene fortere og fortere, og er utålmodig etter å kunne sette meg med boka og lese et kapittel til. Aldri har vel nedtellingen vært så pinefull for meg siden jeg var barn? A christmas Carol, kalenderen jeg allerede har er tross alt en historie jeg kjenner godt og nesten kan utenat, jeg husker på framsiden av den lille boka der hva denne miniboka handler om, men Snøsøsteren er en ny opplevelse for meg. Jeg har ikke en anelse hva som venter rundt neste sving, og det er fantastisk.
Avslutninga er enorm. Den er så sviende, sår, hudløs og opprivende samtidig som den er fantastisk, varm og god. Og det blir jo akkurat som vi ville, jula kom og det er julaften. På ordentlig. Når man endelig får alle puslespillbitene på plass er det faktisk jul.
Tegningene er fantastiske. De er så varme og gode at det er en nytelse å se på dem, bare så synd at forfatteren ødelegger alt med å stjele hele fokuset fra bildene med fortellingen. Det gir meg egentlig en unnskyldning for å lese boka en gang til nå, så jeg virkelig kan sutte på hvert kapittel og hvert bilde, og få en helhet på det som jeg i min utålmodighet og iver har gått glipp av.
Og dere? OM dere nå ikke har forstått det allerede: Boka er fantastisk. Den får 5 julekuler av 5 fra meg, ingen tvil om det. Kommer jeg til å føye inn Snøsøsteren i mine årlige kalendere som skal leses eller tittes på? Ingen tvil om det heller. Nå har jeg to julekalendere i bokform, og nå mangler jeg Jostein Gardes julemysterie, også den i 24 kapitler 😉 (HINT, Lita 😉 😉 )

10 kuriosa om tre nøtter til Askepott!
Vi ser den hver jul, og jeg ramlet over denne her som jeg synes var morsom.
- Prinsen og Askepott spilte forelsket på film, men de var forelsket i virkeligheten også og snek seg vekk på filmsettet for å kysse!
- Pavel som spilte prinsen kunne ikke ri for fem flate øre når han fikk rollen.
- Daniela som spilte Askepotts stesøster var i virkeligheten gravid, og de slet hardt med å skjule magen hennes på filmsettet.
- Det var en tilfeldighet at det ble en norsk dubbing av filmen, men Knut Risan hadde noen timer til overs etter å ha dubbet en annen film og kastet seg over Tre nøtter til Askepott!
- Sledescenen er det kun stuntmenn: StuntMENN. Det var altså menn i sleden utkledd som kvinner når den kjører ut i vannet.
- På grunn av Danielas graviditet sto hun på en nedsenket plattform i vannet der hun og “moren” blir filmet i nærbilde så hun ikke behøvde være så dypt i vannet, alt på grunn av hennes “delikate tilstand” aka graviditet. For å gjøre det enda tryggere for henne som gravid med kulda hadde de også på seg våtdrakter under kjolene!
- Alle mennene hadde på seg tidsriktige sko.. også ved utendørs-scenene, altså svært tynne stoffsko og de ble iskalde og svært stive, men ingenting av dette ser man noe til på filmen.
- Scenen der prinsen danser med den noe større rødkledde damen var det overhode ikke planlagt at hun skulle løfte prinsen, hvorpå hans sjokk og overraskelse over stuntet var svært ekte! Slottsballet ble faktisk ikke spilt inn på noe slott, det ble spilt inn på Babelsberger filmstudio.
- Alle dansende på ballet er dansere fra fjernsynsselskapets ballett og Friedrichsstadtpalast-Balletten.
- Scenen som avslutter filmen der man ser Askepott ri rolig mot horisonten helt alene var uplanlagt. De skulle ri side ved side og holde hender, men prinsens hest satte seg fast i snøen og ble hengende etter! De kunne bare filme en gang siden snøen skulle være urørt, og dermed får vi den scenen der Askepott rir alene.
DIY enkel julekule som ser SÅ lekker ut!
Denne ramlet jeg over i dag! Ikke verst, jeg synes denne var så lekker å se på!
Første dag i det nye året
Og dagen har jeg tilbragt i kosedress hele dagen. Jeg har ikke gjort så mye nyttig foruten å vaske strikkesokker og dra i gang oppvaskmaskina etter gårdagens besøk. Vi har spist restemat fra nyttårsmiddag og kost oss med noen julekaker. Det lakker og lir mot slutten av julekakene også, og til helga skal jeg sørgelig nok pakke vekk jula igjen. Det er alltid med blandede følelser jeg gjør dette, fordi jeg føler det blir så tomt og trist når jula forsvinner. Jeg må finne på noe ålreit å erstatte julepynten med tror jeg 🙂 Har dere noe forslag på hva jeg kan erstatte det med?
I tillegg begynte jeg på prosjekt tøfler til J. Han bruker tøfler hele tiden, og elsker de strikkede tøflene han har fått av meg, etter bestemoren sin og et par hekletøfler han fikk av mamma. Men han behøver å få de vasket relativt ofte, så jeg lager et par til for han nå. Som såle brukte jeg Eskimo ullgarn, heklet litt for store såler og tovet dem. Jeg har så sydd rundt kanten for å få en løkke å feste mer garn til før jeg har begynt å hekle med dobbel tråd resten av tøffelen.



Det gamle ut og det nye inn – God nytt år!

Nå som det gamle året virkelig lakker og lir til det aller siste, vi snakker 7,5 time igjen nå av et år før vi er inne i 2020.. det er sånne tider jeg titter bakover i minnet og innser hvor utrolig fort tiden faktisk går.
Tenk, det er 20 år siden det ble år 2000. Naturlig nok, siden vi nå tikker inn i 2020. Og jeg synes at det på en måte var som om det var bare et par små år siden. Jada, et par TITALLS år siden nå! 20 år! Jeg fatter det ikke.
Og som tiden raser avgårde får jeg mer og mer på hodet som jeg gjerne vil gjøre. Ting som ikke intresserte meg for 30 år siden. Jeg angrer noen saker som er ugjort. Jeg viste aldri mormor den helt store interessen for håndarbeide. Som hun hadde elsket å lære meg saker i dag tenker jeg ofte.. Kanskje hun hadde vært utrolig glad for min økende håndarbeidsinteresse, at jeg har større og større interesse for hekling bare for å ta et eksempel. Strikking for meg er ålreit, men det er heklingen jeg gjerne vil mestre, og likevel tar jeg meg ikke så mye tid til akkurat slike saker. Hvorfor ikke kan du spørre deg.. tja jeg vil tilbringe litt tid med J også, og hans interesse for hekling er nokså begrenset for eksempel 😉 Og når man må jobbe blir det mindre tid til overs for slike “uviktige” saker.
Likevel er år 2020 et år jeg vil legge litt mer ned på arbeide med å hekle. Jeg drømmer om å bestille meg to tre nøster av et garn jeg har blitt totalt forelsket i, jeg vil ha et i julefarger, et i adventsfarger og vurderer også ett i påske/vår-farger. Men vi får se hvor mange jeg bestiller meg, de er ganske dyre så jeg har ikke råd til å bestille en gigantisk mengde av dem akkurat. Og når jeg får disse garnene hjem akter jeg begynne å mønsterhekle mye mer.
Men på en slik kveld som dette er det nostalgien som biter mest i meg, ikke fremtidsdrømmer. Fremtidsdrømmer er for nyttårsdagen for meg, å se frem mot det som skal komme. Nyttårsaften er for meg drømmer om det som var. Nostalgi, noe savn, og ønsker om noen saker ugjort er ofte det som rir meg. Angrer jeg flytten til Sverige? Nei jeg gjør ikke det, jeg har hatt mange fine år her og har i grunnen hatt det fint her. Men det har tatt meg langt vekk fra familien og de venner som valgte å flytte tilbake, og det er noe som av og til oppleves litt sårt, spesielt når jeg ikke har så mange å omgås med her lokalt lenger. De fleste har flyttet vekk og de som var igjen var ikke verd tiden og energien min til syvende og sist. Jeg har fått noen nye bekjentskaper og synes det er fint så klart, i kveld for eksempel får vi besøk som skal være med oss og ringe det nye året inn.
Men tross de venner og den familie jeg har igjen rir ofte nostalgi og savn meg akkurat på nyttårsaften. Jeg vet ikke helt hvorfor akkurat denne kvelden, men det kan jo være fordi man gjerne gjør opp regnskap og avgir nyttårsløfter akkurat i kveld. Jeg skulle så gjerne hatt min mormor i live enda, men hun våker over oss fra et annet sted. Jeg er sikker på at hun er i Nangijala, og der hekler og strikker og broderer hun enda mens hun av og til kaster et øye ned til oss her borte.
Når det stunder inn på et nytt år håper jeg dere følger oss videre på bloggen her. Aktiviteten etter nyttår blir nok noe dalende i forhold til desembers aktivitet, men vi blogger gjerne hele året her om alt mulig rart man skaper og lager. Jeg håper dere følger med her, og at dere får en fantastisk nyttårskveld med feiring og godt selskap. Og jeg håper dere får et flott nytt år med gode hendelser og oppfylte ønsker. Måtte det nye året bringe lykke, hell og glede!
Godt nytt år!

Finsk nyttårstradisjon med endring
Frem til og med nyttårsaften 2017 har man kunnet kjøpe små hestesko i tinn overalt i Finland for å følge tradisjonen å smelte tinn for å helle ned i snø eller vann. Formen tinnet tok når det ble raskt avkjølt skulle kunne avsløre hvordan det kommende året skulle bli.
Fra og med 2018 er det nå forbudt å selge disse tinnskoene fordi legeringen inneholdt bly. Dermed har de bestemt å ikke selge disse, og man får enten kjøpe temmelig dyrt rent tinn for å følge tradisjonen.
Som alternativ har Finske sikkerhets – og kjemikalieinstitusjonen foreslått å gå over til smeltet sukker eller bivoks i stedet, da dette har langt mindre påvirkning både på naturen og en selv. Tross alt er begge deler fri for bly, og begge deler brytes dessuten ned i naturen. Bivokset kan man jo etterpå bruke til noe annet og smelte det om igjen på nytt om man vil det og støpe lys av eller bruke i salver og leppebalsamer om man føler for dette.
Dette er for meg et bra eksempel på at tradisjoner ikke er helt uforanderlige, og at man kan finne fine alternativer for å kunne fortsette tradisjoner på trygt vis. I dette tilfellet er det hensyn til helse og natur som gjør at forbudet trår i kraft.
På samme måte har det blitt mer og mer vanlig med ulike forbud på fyrverkeri-fronten. At det har vært forbudt å sende raketter før på nyttårsaften er ingen nyhet, eller burde i det minste ikke være det selv om mange ignorerer dette og sender opp når de føler for det hele uka fra jul (som eksempel braka det løs på julaften hos oss……..). Men i år er det forbudt med pinneraketter for medelsvenssons i Sverige også, man må ha pyroteknisk lisens og tillatelse fra politi for å sende opp pinneraketter, og vanlige ola og kari nordmann får kun skyte med bakkebatterier og fontener. Dette skal likevel holdes til nyttårsaften. Og husk at barn får ikke lov å tenne veken uansett om du som voksen er med eller ikke. Og du? Skipp alkoholen helt om du skal holde på med lovlige fyrverkerier. Det er virkelig ikke en bra sak å ta en øl eller tre før du skal holde på med noe som tross alt er eksplosiver uansett hvor liten mengde vi snakker om.
Mange forsøker i dag å finne nyttårstradisjoner som er forenelig med omtanke for dyrene og naturen, og kjøper gjerne lyslykter som man tenner eller som til og med flyr opp. Det jeg gjerne vil oppfordre alle til er å da finne lykter som ikke inneholder ståltråd. Disse lyktene som har ståltråd ender jo opp i naturen, papiret kanskje forsvinner men ståltråden gjør det ikke og dyrene kan få disse viklet rundt beina.. eller enda værre: De ramler ned på enga til en bonde og ståltråden blir kuttet opp i småbiter i gresset når denne slår høyet. Ikke helt bra om man kan si det slik, så forsøk å finne lykter med annet enn ståltråd i rispapiret, eller kanskje du kan brette små papirbåter og sende lykter nedover elvene eller ut på vann uten is? Eller du kanskje kan feste snøre til lykta så den ikke flyr for langt vekk så du kan rydde den opp etterpå?
Eller hva med å henge opp lykter som ikke flyr avgårde i trærne i hagen din? 🙂 Eller du kan lage islykter med å fylle bøtte med vann!
Det finnes mange fine tradisjoner der du kan spre lys og nyte nyttåret uten uroe deg for naturen og dyrene!
DIY – Lage snømann av en pringlesboks.. eller lignende!
Jeg laget en film av hvordan jeg lager en snømann fra en godteriboks lignende pringles eller motsvarende 🙂
Kos dere!
Når man blir forelska..
Jeg vil ha en av hver! TRE av hver! MINST! Men jeg har i alle fall planer om å med tiden bestille to eller tre av disse slik at jeg kan hekle juleduker. Jeg har funnet et stjernemønster fra Järbo, gratismønster på heklet duk, som jeg er sugen på å prøve ut, og en i ei heklegruppe jeg er med i har heklet i Christmas 8 fra dette merket. Resultatet var helt enestående og ga meg suget å teste jeg også.
Bare se så lekre farger de har! Mine favoritter er nummer 8, 9, 3 og 5!

Nå er det bare…
… bare 362 dager igjen til julaften!
Spøk til side, jeg har bare ordnet en ny nedtelling til bloggen her, og fant ut jeg måtte spøke litt med dere om det 😉
Romjulsdrøm
En skulle vært fire år i romjula… Eller i det minste i skolealder så man har fri! Men her er man en arbeidsmaur og må på jobben mellomdagene når man ikke hadde feriedager igjen å ta ut til alle klemdager 😉
Så her sitter jeg, klar for å jobbe når arbeidsdagen min begynner og føler litt som jeg har lagt på meg 5 kilo i ren julemat.
Nå som romjula er her må jeg tenke tilbake til min barndom. Hvordan vi av og til gikk julebukk, en skikk jeg så gjerne vil dele med ungdom og barn i dag. Det er tross alt dette som virkelig er vår “haloween”, ikke noe “digg eller pek” eller hva de nå sier, neida her var det knakke på døra, synge en julesang utkledd gjerne i nissemaske eller etterhvert hva som helst og få en bit julekake eller litt godterier i en pose eller kurv.
Og jeg kan ikke la være å tenke på hvordan det var med romjula, når det var lys overalt, før momor døde hørte jeg gjerne henne tralle ett eller annet sted i huset, vi våknet nesten alltid tidlig for å kunne sette på julemorgen på TV, å se en spennend eserie som for eksempel BBC-serien “The box of delight” som jeg “gjenfant” her ut fra minne og iherdig googling, eller i langt senere tid Narnia-serien når jeg allerede var i tenårene men det stoppet meg ikke fra å bli totalt fengslet likevel, å ha juletreet oppe som luktet gran og jul i hele huset, det var tent i ovnen så det knitret og sprakte godt og spredde trivelig varme, vi hadde fuglenek ute og som regel i alle fall litt snø, og vi hadde ikke skole på to hele uker! Tenk dere, uten å måtte søke om noe feriedager hadde man fri to hele uker rundt jul.
Unger aner ikke hvor bra de har det skal jeg si deg. Jeg som lengtet så etter å bli stor, og bare se hvor mye man mista?? 😀 2 uker fri til jul, en og en halv uke fri til påske, to MÅNEDER sommerferie, høst og vinterferie på ei uke og garantert fri på alle mulige andre røde dager som Kristi Himmelferd, 17 mai og pinsa. Og gjerne planlegningsdag for lærere i klemdager mellom nevnte en-dager. Om jeg kunne bytte å ete akkurat så mye godterier jeg vil og være oppe så seint jeg bare har lyst til alle dager i uka mot å få tilbake “nå må du legge deg og nei ikke godterier før på lørdag” men alle disse herlige fri-tidene på året?
Rita, 12 år, here I come! 😀 😀
Men spøk til side, det har jo sine fordeler å være voksen også. Tror jeg da. 😉
Men romjula rusler på her også, selv som voksen, og man har jo fortsatt mulighet til å se noen romjulsfilmer, særlig siden TV gjerne elsker å sende for eksempel Harry Potter-serien, alle Ringenes herre og andre filmer som gjerne forbindes til jul. Så i dag er nok heller forbannelsen at man har mer enn en tv-kanal å velge på, og alle sender godbiter, OGSÅ når man er på jobben så man går glipp av de på TV 😉 Lenge leve nettstrøm der man gjerne kan se om igjen sånt man har gått glipp av seinere! Og en sak jeg er litt sugen på å se nå er Fanny og Alexander, men den har jeg heldigvis spandert på meg selv via google film, og kan se akkurat når jeg vil!

Første juledag
Julaften og juledagen passerer som vanlig i en mer eller mindre permanent status av matkoma. Hvert år gjør jeg samme “feil”, jeg eter alt for mye, koser meg glugg forderva… bokstavelig talt, og halvsover halve kvelden foran TVen med mage som er litt for stinn. Dagen i dag er ikke noe unntak. Man spiser så mye god mat til middag at man ikke orker noe dessert, og resultatet er at man bare kan spise med øynene alle de herlige godsaker som finnes på bordet fordi magen har en merkelig begrensning unger ikke kjenner til virker det som. Et fenomen for halvgamle kjerringer og meg tror dere? 😉
I dag har man ikke gjort så mye. Vi dro en tur til Biltema og Jula for å se etter et par småsaker vi hadde lyst på, og kom hjem med litt mer enn beregna som vanlig. Ingen enorme utskeielser tross alt, og vel hjemme var det svært rask middag å lage med oppvarming av rester fra gårsdagens middag. Juledagen er svært enkel! I morgen skal det nok isfiskes litt mistenker jeg, men vi får se hvordan været er, akkurat nå snør det, og det føles jo herlig å vite at om det snør også i morgen har vi fisketelt vi kan bruke!

24 Desember – Julekalender




24 Desember – Tid for ettertanke

Så ble det Jul i år igjen da, merkelig det der. For meg blir dette en annerledes Jul, da jeg ikke lenger har en pappa, han døde tidligere i år, og dette er på en måte den første skikkelige høytiden hvor jeg nok vet at det kommer til å føles litt rart. Allikevel gleder jeg meg til kvelden som skal være hos mine tante og onkel, og da selvsagt sammen med mamma. Pus i huset har åpnet og lekt med sine gaver, og synes verden er ganske så grei.
Jeg har til og med luksusen og ha fri, så jeg skal nyte julen med spill, familie, venner og kose meg masse. Det håper jeg dere gjør også, uansett hvordan dere måtte finne på å feire dagen.
Så med ikke så mange ord, så håper jeg dere alle får en kjempefin julaften, og en riktig God Jul!
Og nå er grana ferdig pynta!
Tradisjonen tro (våre egne nyere tradisjoner) avslutter J og jeg pyntinga av grana i dag. Noen sølv og gullkuler, samt stjerner og hvite papirstjerner fant veien samt glitter og toppstjerne. Og NÅ er årets gran ferdig pynta! 😀
I år en hel del tradisjonell dekor i form av glassfuglene jeg fikk av J, en halmengel og annen halmpynt etter min bestemor og halmenglene jeg fikk av Jenny. Papirstjernene har jeg laget selv.

NÅ er det jul
Som jeg sa på fjesboka spiller det ingen rolle om jula ikke ringes inn før 17.00. Det er NÅ det er jul. Når man hører intromusikken til Tre nøtter til Askepott, og juletreet er (nesten ferdig) pynta, det er da det er jul. Nå spiser jeg julegrøt mens jeg ser på Tre nøtter. Kos dere der ute!
