Category: Adventskalender

Jeg hører fra svært mange at de føler det som tradisjoner er som ei tvangstrøye, og at de ikke vil slik eller sånn som forventes av en. Og at de er livredd for andres reaksjoner om det fremkommer at de ikke vil, og dermed går de gjennom den ene jula etter den andre som kun blir utmattende og stressende og som de ønsker seg langt vekk fra. Hvorfor gjør dere slik?

For meg er tradisjonene herlige. Jeg elsker tradisjonene vi har rundt jul i min familie og føler det overhode ikke som noen tvangstrøye. Det er noe å se frem til, noe å glede seg til, og er en del av julen for meg. 

Men dette betyr selvklart ikke at tradisjoner skal beholdes bare fordi jeg trives med dem. Det er det som er det fine med julen. Man kan lage sine egne tradisjoner! Bare fordi mormor hadde storsamling hjemme hos seg hver jul er det jo ikke dermed sagt at barna skal føre dette videre om de ikke vil dette. Om det stilles forventninger til en som en ikke vil infri skal man ikke skamme seg for å sette foten ned og si “vet dere? Mormor ville kanskje ha det slik men det vil ikke jeg. Mormor var hjemme hele dagen og kunne lage mat for 40 personer. Jeg har hverken tid eller plass til å gjøre det. Vil dere ha storsamling hjemme hos meg får dere ta med dere mat. Ole tar med ribba. Ninni tar med riskremen” og så videre. Eller man kan bli enige om en annen tradisjon etter at “mormor” er borte. 

Tradisjoner skal jo være koselig! Det skal ikke være noe man føler trykkes ned i halsen på en mot ens vilje. Vil man ikke ha tradisjonen får man finne på en ny. Det skal ikke være slik med jula at en går rundt med en angst-knute i magen fordi man vet at andre i familien “forventer” at man fører videre en tradisjon man ikke har råd til, langt mindre krefter og tid. Det er ikke særlig realt av familiemedlemmer å trykke på for å få sin vilje gjennom heller, men om du ikke sier noe kan de umulig vite. Forsiktige spake protester hører ikke helt hjemme her. Om noe er for tungt og omstendig må man si det klart og tydelig, og legge frem forslag som alle kan bli enige om. Jula skal jo være koselig for alle.

Om du trives med at alle samles hos deg, men du ikke har råd til å holde alle med julemat så får man bli enige om at alle vipser en slant til deg, eller at alle som kommer tar med seg noe mat. En kan ta med ferdig skrelte poteter, bare å ha i gryte og koke. En annen kan ta med desserten, feks riskremen. En annen tar med bringebærsaus og vanlig saus til ribba. En annen tar med sossiser. En tar med julepølse. Og så videre. Fordel pliktene og kostnaden så det går raskt og enkelt å lage maten, og så ser alle til å hjelpe til. Og selvklart hjelper jo alle å rydde av bord og dekke på til kake etterpå, ikke sant? Jeg er i alle fall oppdratt slik! 

Tradisjoner er ikke konstant. Tradisjoner forandrer seg. Se bare på våre juletradisjoner? Om du sammenligner dagens jul med en for 200 år siden er det som natt og dag. For 200 år siden hadde man knapt juletre i det norske hjem. Det var rikingene det! Vi hadde ikke nødvendigvis ribbe på bordet. Det kanskje ikke fantes kaker heller, vi kanskje bare hadde lefser og myke brød. Vi hadde kanskje en julegave til hver. Julelys hadde vi. Men stjerner i vinduet? Nei. Går vi enda lenger tilbake var det juleblot vi holdt på med. Festmat absolutt, men ikke den sorten mat vi har i dag. 

Juletradisjoner kan forandres og tilpasses. Man kan lage seg nye tradisjoner, man kan fjerne gamle saker der og erstatte med “nymotens ideer” om man vil det. Poenget er vi skal ha det koselig og nyte tradisjonene. Det er det som er det viktige. Ikke hvilke tradisjoner vi beholder! 

 

Når man snakker om “Starten” kan man jo tenke på så mye. Hvordan startet min juleglede (jeg skylder på mamma), hvordan startet universet sin eksistens, hvordan starter liv og så videre. 

Jeg tror jeg skal gå til starten for oss. Meg og Lita. Vi ble venner på skolen i 1998, og hang sammen som knoll og tott. Vi avsluttet hverandres setninger, digget de samme filmene, helt opphengt i Løvenes Konge og like glad i jula begge to!

Da vi flytta til Sverige sammen i 2003 ble det naturlig å forberede julegaver og glede seg til julen sammen. Vi bodde med nesa mot hverandre i hver sin blokk, og fra oktober samlet vi oss på hennes eller mitt kjøkken med julefilm og julemusikk, og pratet jul, pratet julegaver, malte, klippet, limte eller bakte sammen. Det var en fantastisk tid! 

Da Lita bestemte seg for å flytte nærmere familien fordi familie (særlig foreldre) har det med å bli eldre og så etterhvert forsvinne opphørte jo våre alt for koselige nisseverksted. Hvert eneste år forbannet vi fravær av portaler og ønsket oss å bo nærmere hverandre. Løsningen ble denne julebloggen!

Det var Lita sitt forslag faktisk. Det var hun som kom på ideen at vi kunne blogge juleforberedelser sammen. Noen år før det hadde vi allerede begynt med vår lille-julaften-skype der vi skypet med hverandre i en videosamtale mens vi pyntet tre og leilighet hver for oss og likevel sammen. Jeg var ikke sein å be, før hun rakk å tenke tanken ferdig hadde jeg laget en blogg og vi begynte med en gang. 

I ettertiden har jeg blitt såkalt admin-ansvarlig og jobber med alt dere ikke ser på baksiden av bloggen. Lita har fokusert mer på å lage blogginlegg klar, til hun fikk litt problemer med helsa og fikk ta det med ro en stund så jeg var litt alene om å blogge midt i året. Sånt skjer, man rår ikke over helse, så det sier ingen noenting på. Helsa MÅ komme først uansett! Og bloggen klarer seg jo. 

Dette har blitt starten på noe som for meg er utrolig moro. Jeg synes det er gøy å ha et sted jeg kan tenke høyt om jul og forberedelser selv om det tilfeldigvis er Mai måned. Det er jo faktisk slik at de som ikke liker jul pleier ikke søke seg med vilje til en juleblogg, eller hva? Her kan jeg da tenke høyt og kanskje være en inspirasjon for andre som liker julen, og som kan tenke seg å være tidlig ute for å slippe stresset. 

For det er jo det adventstiden og julen skal være til for. Det skal være koselig, det skal være gøy, man skal jo bli glad når man holder på med julegaver. Jeg forsøker derfor komme med tips på koselige saker man kan lage selv hjemme med enkle ingredienser, uten å være millionær som har råd til å kjøpe tonnevis med hobbysaker på Panduro. Noe som man kanskje kan lage ferdig allerede lenge før desember, slik at tiden faktisk strekker til. 

For det er jo slik i dag, de fleste voksne jobber. Vi jobber fulltid dessuten, og mange har også barn. Da blir det ikke dagevis til overs hver uke for å kun fokusere på å lage avanserte julegaver eller holde på med enorme prosjekter. Mitt enorme prosjekt har tatt mange år så langt, og nå nærmer jeg meg slutten på det. Mer kommer om det når jeg har bestemt hvem som får gaven jeg planlegger det skal bli 😉 Og bare i tilfelle denne ubestemte person er følger av min blogg kommer det ikke bilder før den julaften er over. 

Det at man jobber og har småbarn betyr at den nostalgisk-romantiske jula der man tryller frem alt for hånd er ganske fjern for de fleste. En husmor i eldre tider var hjemme dag og natt og var mamma og husmor, man hadde det som jobb og jobbet dermed ingen andre steder. Da er det enklere å få til saker helt fra bunnen av. Jobber man sine 8 arbeidstimer + reisetid og man har små barn er det ikke mange timer i døgnet man har igjen til å trylle frem det man ser andre skryte av på instagram. 

Det er akkurat slike ting jeg også sliter med, selv uten barn. Jeg har et liv, jeg har en jobb, og jeg har mine helseproblemer å stri med, dermed vil jeg det skal være raskt og enkelt. Det er akkurat slike ting jeg vil dele med dere der ute, slik at man kan få til noe fint uten å ofre 4 netter med søvn for å få det til. 

Og det er der denne bloggen kom inn i bildet for meg og Lita. Det var starten. Snøballen ruller. Jeg vet ikke om jeg oftest blogger til det tomme intet. Jeg vet ikke hvor mange faste lesere vi har foruten min mamma. Det hadde vært moro å se at dere er mange lesere som kommer tilbake hele tiden, men til syvende og sist koker det faktisk ned til hoved-poenget med advent og jul for meg: Jeg gjør dette fordi jeg har lyst, fordi jeg synes det er gøy, og for å kose meg. Om dette også er til hjelp for andre er jeg en glad jente! 

I morgen er det første desember og vi får lov å begynne å åpne adventskalendere. Er du klar? Har du kalender?

Jeg har jo som vanlig min bok-kalender, samt pakkekalender fra Lita. Jeg vet jeg skal få en til, men vi har ikke sett hverandre siden bursdagen min, så det blir når vi treffes 😉 Og selvklart skal jeg se på adventskalendere på tv. Jeg skal gi Julekongen et forsøk, og se om den kan måle seg med Snøfall. Jeg vurderer også å se Snøfall i år, sammen med Jul i Skomakergata, og det blir helt sikkert også The Julekalender, eller hva Lita?

Hvilke skal dere se?