Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Adventskalender
Mimrekroken
Jeg satt og tittet gjennom minner på fjesboka og ramlet over disse to bildene. Dette er adventskalenderjulestrømper jeg strikket på oppdrag for et par år siden. Jeg har oppskrift på adventskalender-strømper 1 til 24 med ministrømper og vurderer å strikke dette også. Jeg burde kanskje komme i gang om jeg skal rekke det før jul, tror dere ikke? 😉


Julefilm/serie – Hjem til jul
Denne er slett ikke ny. Den kom i fjor på Netflix, en norsk serie om single Johanne som i ren desperasjon etter å slippe unna mammas hjertesukk om hun har ny kjæreste og hvordan mamma savner exen som dumpa henne for tre år siden lyver på seg å ha fått en kjæreste.
Sluttresultatet er: En av de mer morsomme og romantiske serier jeg har vært borti. Jeg har ledd, gjemt meg bak ei pute og grini som en unge. I serien følger vi Johanna, som etter løgnen sin kaster seg ut på dating for å prøve å leve opp til nødløgnen om å ha kjæreste, slik at hun kan ta med seg kjæresten på julemiddag hos foreldrene.
Skuespillerne er flotte. Noen av de er nok ferske som skuespillere, andre kjenner jeg igjen fra andre serier som Bjørn Skagestad fra Vestavind, Iselin Shumba Skjævesland fra Snøfall, Hege Schøyen, Line Verndal fra Himmelblå, danske Ghita Nørby fra Hamsun, Stian Blipp og sikkert mange fler. Jeg liker jobben de gjør. Jeg trives med den personen Ida Elise Broch fremstiller i Johanne og ikke minst alle de pinlige hendelser når man er ute på dating-tynn-is. Vi vet jo alle at man må kysse både en og flere frosker før man finner prinsen, og det Johanne går gjennom under datingen får meg til å krympe meg og ynke meg samtidig som jeg flirer meg skakk.
Historien er nærmest litt pinlig og likevel kjenner jeg meg litt igjen i alt. Ikke det at jeg har vært singel så lenge at det gjør noe, jeg har jo en samboer nå for eksempel, men jeg kjenner meg litt igjen i Johannes avresjon om at alle har så mange meninger om hvordan man burde leve livet sitt. Det er nok kanskje noen hull i historien her og der, men ikke store nok til at jeg merker meg dem. Det jeg derimot merker meg er en utrolig hjertevarm hovedperson, en som ser mennesker, en som legger merke til de rundt seg men som raskt oppdager på datingen at ikke alle er like opptatt av å se de rundt seg. Hun får overraskelser på veien, oppdager noen nye saker ved seg selv og verden, får noen reale sjokk og møter seg sjøl i døra. Jeg er forelsket i Johanne før andre episoden er over. Og jeg er en hetro jente!
Jeg falt pladask for serien. Er den et mesterverk? Kanskje ikke. Skulle den fått noen oscar? Antagelig ikke, men hva gjør vel det? Juleromantikken blomstrer her. Litt i stil med Love Actually, men uten stjerneregisteret fra den filmen. Den er ikke like fantastisk med tanke på at vi ikke har filmen full av stjernenavn slik som Love Actually har, men hva gjør vel det? Dette er norsk humor. Jeg ler og tørker tårer, og har vondt i magen av latteranfallene. Av meg får den 4,5 julekuler av 5!
Per i dag er det en sesong av denne. Netflix har lovet en til med premiære litt før jul 2020, så det betyr at vi kanskje får svar på avslutninga av siste episoden på denne sesongen før jeg har blitt helt gal. Her har dere traileren!
Blir en adventskalender noen ganger “utdatert”?
Det kommer vel an på øyet som ser, tror du ikke?
Jeg husker når NRK bestemte at Jul i Skomakergata aldri mer skal sendes som adventskalender på barne-tv, men at den kommer til å finnes på NRK Nettstrøm gratis for de som vil se. Det siste er jo et bra kompromiss for de som ikke har dvdene (slik jeg så klart har 😀 ), men argumentene deres var tynne for å aldri sende igjen. Argumentene lød på at serien var gått ut på dato, at dagens barn hadde et annet tempo blablabla, og temaene var for gamle.

Sist jeg sjekka var temaet for jul i skomakergata kos og jul, og barnas rettigheter. Og sist jeg sjekka er det fortsatt barn som lever i krig og elendighet, som sulter, ikke får gå på skole, ikke får rent vann, medisiner eller sykehus og så videre. Jeg ser virkelig ikke noe “gått ut på dato” i dette. Og burde ikke dagens barn også få lære seg å være rolige også og ikke bare ha hysterisk skriking og fjasing i ørene hele tiden?
Men tankesnurringa mi her skulle egentlig ikke være om hvorvidt jul i skomakergata holder mål eller ikke. NRK bestemmer helt selv hva de vil sende, og så lenge de har Jul i Skomakergata tilgjengelig for Ola og Kari Nordmann som gjerne vil se den hvert år skal jeg ikke klage på akkurat det. Når resultatet av å fjerne Jul i Skomakergata fra NRK resulterte i storsatsinga Snøfall tilgir jeg dem, for maken til fantastisk kalender fra NRK som den var?
Men tilbake til spørsmålet. Synes du selv en adventskalender noensinne blir for gammel? Uaktuell? Eller mener du at visse adventskalendere blir så fine tradisjoner at det ikke er sjanse for at de blir uaktuelle?
For meg er Jul i Skomakergata et perfekt eksempel på nostalgi og julekjærlighet. Selvklart kan jeg den utenat nå, selvklart husker jeg absolutt alt som skjer, og det er jo en selvfølge at jeg ikke sitter med øynene klistra til skjermen hvert sekund. Men jeg føler jeg må liksom ha med meg jul i skomakergata hver desember likevel. Jeg har de på DVD, og det er jo også tilgjengelig på NRK nettstrøm så jeg kan titte i mobilen i badekaret eller på senga om jeg vil. Jeg kan også ha den på mens jeg gjør forberedelser til jul, pakker inn gaver, baker eller lignende.
Per i dag er det et fåtall adventskalendere jeg føler jeg “må” se. Jul i skomakergata har jeg med meg, og The Julekalender ser jeg også i løpet av desember. Jeg kaster gjerne et gløtt på et par episoder av den svenske kalenderen for å se om den er noe bra, og som regel mister jeg interessen i løpet av en par-tre dager fordi det ikke holder mål for meg. Jeg følger med på om NRK sender en god gammel kjenning, eller om det er noe nytt som skjer, og er det nytt (som i snøfall det året den kom) følger jeg gjerne med en stund og enten blir jeg hekta som med snøfall, eller jeg mister interessen. Det er jo bare å innse at jeg er ikke helt i målgruppa på akkurat adventskalendere fra NRK selv om jeg synes NRK er utrolig flinke til å prøve å tilpasse til familie-kikking og ikke bare til barna. Snøfall er nå også en kalender jeg gjerne vil se i desember.
NRK kommer til å vise Stjernestøv i år som det ser ut, og TV2 Zebra viser Julefergå for de av dere som liker brass brothers og deres musikk. Jeg lurer på om jeg skal kaste et øye på den i år, jeg kommer jo til å bo i Norge når jula kommer og dermed finnes det kanskje tilgjengelig for meg? Jeg husker utrolig lite av Julefergå, jeg så den det året den kom, og det eneste jeg husker er at prinsippet er det samme som med The Julekalender, det skiftes mellom to scener: Ferga og vraket på bunnen der de som holder hus der snakker miks mellom musikerspråk og norsk. Jeg var ikke så imponert der og da, men er villig til å gi den en sjanse til.
Hva skal til for at du holder på en adventskalender år etter år? For meg er det følelsen jeg får. Om jeg fniser og koser meg, om jeg som med Jul i Skomakergata flommer over av julenostalgi så jeg får klump i halsen, eller som med snøfall, flirer og griner som en unge om hverandre, da er det en “keeper” som de sier. Betyr det at jeg “må” se den hver desember? Ikke nødvendigvis, men det kanskje havner på lista over saker jeg gjerne kan se for eksempel i oktober/november mens jeg forbereder jula, nisseverksted eller lignende.
Snøsøsteren – en resensjon
Snøsøsteren er en bok jeg ønsket meg allerede i forfjor. Jeg hadde ikke lykken å få tak i den da, men i fjor fikk jeg den som fødselsdagsgave fra Lita. Og jeg var så spent og lykkelig og måtte virkelig sette meg på hendene for ikke å begynne å lese den umiddelbart.
Det første kapitlet presenterer oss for Julian og hans sorg. Jeg synes egentlig det første kapitlet føles litt famlende, men den usikkerheten forsvinner temmelig raskt i løpet av kapitlet. Allerede i kapittel to er det en stillhet, en intensitet og en stemning som ikke vakler en eneste gang. Og det slutter ikke der.
Gjennom 24 kapitler vekker forfatteren nysgjerrighet og spørsmål i hodet på leseren. Og det er jo åpenbart det er meningen man skal lese dette som en kalenderbok med det eksakte antall kapitler passende en adventskalender med 24 luker. I begynnelsen er det ikke så vanskelig å holde seg til sitt ene kapittel om dagen men jeg lover deg ettersom man nærmer seg slutten blir det mer og mer litt sniklesing av de første linjene på neste kapittel under forkledning å ikke “kunne la være fordi øynene bare tilfeldigvis falt ned på setningene!” Som om det skulle få noen til å tro det var en tilfeldighet at man snikbegynte med noen setninger når man må bla om for å finne neste kapittel… 😉
Jeg fatter jo mistanker ganske tidlig i boka, gløgg som jeg liker å tro jeg er. Jeg kan si jeg får mine mistanker bekreftet i slutten av boka dessuten. Men veien dit er lang. Hele desember lang faktisk, og jeg blir etterhvert utålmodig og nesten litt sint på forfatteren som skriver alt for korte kapitler. Jeg sluker kapitlene fortere og fortere, og er utålmodig etter å kunne sette meg med boka og lese et kapittel til. Aldri har vel nedtellingen vært så pinefull for meg siden jeg var barn? A christmas Carol, kalenderen jeg allerede har er tross alt en historie jeg kjenner godt og nesten kan utenat, jeg husker på framsiden av den lille boka der hva denne miniboka handler om, men Snøsøsteren er en ny opplevelse for meg. Jeg har ikke en anelse hva som venter rundt neste sving, og det er fantastisk.
Avslutninga er enorm. Den er så sviende, sår, hudløs og opprivende samtidig som den er fantastisk, varm og god. Og det blir jo akkurat som vi ville, jula kom og det er julaften. På ordentlig. Når man endelig får alle puslespillbitene på plass er det faktisk jul.
Tegningene er fantastiske. De er så varme og gode at det er en nytelse å se på dem, bare så synd at forfatteren ødelegger alt med å stjele hele fokuset fra bildene med fortellingen. Det gir meg egentlig en unnskyldning for å lese boka en gang til nå, så jeg virkelig kan sutte på hvert kapittel og hvert bilde, og få en helhet på det som jeg i min utålmodighet og iver har gått glipp av.
Og dere? OM dere nå ikke har forstått det allerede: Boka er fantastisk. Den får 5 julekuler av 5 fra meg, ingen tvil om det. Kommer jeg til å føye inn Snøsøsteren i mine årlige kalendere som skal leses eller tittes på? Ingen tvil om det heller. Nå har jeg to julekalendere i bokform, og nå mangler jeg Jostein Gardes julemysterie, også den i 24 kapitler 😉 (HINT, Lita 😉 😉 )

24 Desember – Tid for ettertanke

Så ble det Jul i år igjen da, merkelig det der. For meg blir dette en annerledes Jul, da jeg ikke lenger har en pappa, han døde tidligere i år, og dette er på en måte den første skikkelige høytiden hvor jeg nok vet at det kommer til å føles litt rart. Allikevel gleder jeg meg til kvelden som skal være hos mine tante og onkel, og da selvsagt sammen med mamma. Pus i huset har åpnet og lekt med sine gaver, og synes verden er ganske så grei.
Jeg har til og med luksusen og ha fri, så jeg skal nyte julen med spill, familie, venner og kose meg masse. Det håper jeg dere gjør også, uansett hvordan dere måtte finne på å feire dagen.
Så med ikke så mange ord, så håper jeg dere alle får en kjempefin julaften, og en riktig God Jul!
God morgen og god jul, mine venner!
Jeg våkner fortsatt ganske tidlig på julaften, og det er fortsatt ganske vanskelig å sovne kvelden før. Jeg har på julepysjamasen min og er klar for tre nøtter til askepott selv om det er noen timer unna enda. Jeg skal snart begynne å koke grøt så vi har julaftenfrokosten vår, og har listet frem en liten overraskelse! Kattepus har fått julefrokosten sin, og nå kan det bare bli jul!





23 Desember – Adventskalender
“Du har fått pakker!” sa J til meg i dag når postmannen hadde vært på besøk. Pakke fra min gudmor, og fra et ukjent navn jeg ikke hadde fjerneste anelse hvem var. Jeg pønsket på det når jeg hadde et sekund til overs på jobben hele resten av dagen til jeg kom hjem og oppdaget hvem den hemmelige “synderen” var.. JENNY! IGJEN! 😀 Min kjære venn fra sydlige områder i Sverige som nok en gang hadde vært ute på med julebøll, og bestilt 12 av disse nydelige halm-englene og fått selgeren til å postlegge direkte hjem til meg! 😀 TUSEN takk, Jenny! <3
Og dagens kalender avslørte et par utrolig søte øredobber i form av englevinger som skal festes oppover ørene! Supersøte!





22 Desember – Andre søndag i advent – Adventskalender og lefsebak!
I dag har jeg bakt tynnlefser. Jeg stekte de i steikepanne på middels svak varme, og fikk til noen ordentlig gode lefser! Og jeg har også satt frem all julepynt jeg vil ha frem… tror jeg da. Mangler bare juletre, men det får vente til i morgen ^^ Og dere? Det snør!

og natten blir til dag.
Vi venter på en Frelsermann
for alle folkeslag.





























21 Desember – Adventskalender
I dag har jeg ikke gjort spesielt mye foruten å dra på fisketur! Vi kom sent hjem, har fråtset pizza, jeg har åpnet mine kalendere og koker nå potet til finske potetgratengen som skal stå på middagsbordet. I morgen siste innspurt på kjøkkenfronten: en liten porsjon lefser, potetgratengen og gulrotgratengen! Og jeg føyer støtt ting til på shoppinglista for mandag. 🙂






20 Desember – Adventskalender, helg og overraskelse med posten
Jeg behøver ikke snakke om jobb i dag. I dag vil vi snakke om mer koselige saker, som adventskalendere og overraskelser i posten! Jenny har sendt en pakke til meg, og posten behaget å være rask med den. Den var full av fantastiske skatter! Bare se! TUSEN takk, Jenny! 😀










20 Desember – Når man løper rundt seg selv

Selv om man er ferdig med alt, og man er i rute, er det lett og bare tenke på alt som kommer, og alt som da fortsatt skal gjøres. Og her skal jeg komme å slå et slag for lister, for det er en så grei måte å få oversikten over hva du faktisk har igjen å gjøre.
Sett opp alt du skal gjøre, du kan til og med rangere det etter hva du skal gjøre først og sist, og når du har alt der. Om det nå kommer noe mere, så sett det på lista og finn ut hvor på lista den hører hjemme. Da slipper du løpe rundt deg selv og huske hva du har gjort og hva du fortsatt skal gjøre. Så ja, min ultimate løsning er og blir lister, på det aller meste for å være helt ærlig.

19 Desember – Adventskalender og… julereint!
I dag har vi fått støvsuget alle rom og virkelig reingjort matter. Jeg har skrubbet gulvene og rydda vekk litt oppvask. Mer gjenstår men nå orker jeg ikke mer for i dag. Får ta resten i morgen! Men vi har fått frem juletreet! Nå står det og venter på lille julaften.






19 Desember – Siste-liten-jul-og-stress
Jul i siste liten. Vi har vel alle vært der, ikke sant? Noe har kommet i veien, og alle planer forskjøvet noe helt utrolig. Det kan være dødsfall, barnefødsel, uventa operasjon, sykdom eller andre saker i livet som gjør at alle gode planer bare ramler sammen som et korthus og der står man og lurer på hvordan man skal rekke alt. Da synes jeg at tankegangen burde være som følgende:

- Også hybelkaniner kan feire jul! Drit og dra i den grundige storvasken, og ta våtservietter til hjelp. Sveip opp det verste, og sleng noen julesaker frem så blir det jul likevel, jeg lover!
- Kjøpekaker er HELT innafor, og det kreves ikke 7 slag for at det skal bli jul. Kjøp et par bokser med ferdige pepperkaker og annet du synes passer til jul, og du er redda!
- Julegodter er ikke særlig vanskelig å få tak i. Nærmeste matbutikk har alt du trenger. Og du behøver ikke stappe kjøleskapet full av all verdens mat for å få til ei trivelig jul.
- Om du blir aleine i jula helt uventa av noen av de overnevnte anledninger har faktisk matbutikken juletallerken som micromiddag. Det er helt innafor å ty til en slik. Det er også helt innafor å ta middagen på en restaurant, mange restauranter tilbyr tradisjonell juletallerken på menyen i desemberdagene faktisk.
- Julegaver i form av gavekort, hjemmelagede gavekort eller kjøpte, er også helt innafor. De aller fleste skjønner at man ikke har hatt tid om man for eksempel nettopp har arrangert en begravelse, eller vært på sykehus i ukevis, til og med fravær av en gave og bare et håndskrevet julekort er da innafor, og om de ikke har forståelse er de ikke verd din omtanke synes nå jeg 😉
- Ny kjole til jul? Hvorfor det? Julefeiring i joggebukse er også innafor om nøden kaller, men hva som helst nogenlunde helt og pent tøy duger, jeg lover. Nissen blir ikke fornærma.
- Ta naboer, venner og familie til hjelp. Bytt kakebakst om du har tid å bake en eller to sorter. Du baker overdrevent mye av en type kake, noen andre baker overdrevent av noe annet og så bytter dere så alle får litt av hverandres bakst.
- Om det brått blir slik at jula må være hos deg og du får noen ynkelige dagers advarsel på dette av ymse anledninger: Knytis som de sier på svensk. Alle tar med seg litt. Noen kan ta med seg surkålen. Andre kan ta med seg poteter ferdig skrella klare til å koke. En annen kan ta seg av riskrem eller sjokoladepuddingen dere skal ha til dessert osv. Alle bidrar med bittelitt og dere får en kongemiddag uten sidestykke med relativt lite arbeide. Kan også tys til for nybakte mammaer der småknøttet kom til verden rett før jul kanskje litt overraskende tidlig, eller de som må komme seg av sykdom, operasjon eller annet også.
- Om jula snus oppned av flere anledninger er det faktisk helt innafor å velge å bli hjemme i jula i stedet for å stresse rundt
Og med alle disse tips sier jeg bare: Stress ned. Jula kommer enten man har bakt ett eller sju slag kaker til jul. Det er ikke slik at du ikke får en perfekt jul om det ikke blir som på tv eller i ukebladene som viser opp den perfekte Martha Steward -jula med tusenvis av hjemmelaget alt mulig. Jul blir det med kjøpemat og micromiddag så vel som ekte hjemmelaget. Det viktigste er å kunne nyte jula når den vel kommer, og veien dit er din egen.
Tips til strømpegaver
Det er mange som lurer på hva de kan finne på til gaver i julestrømper. Jeg slår et slag for reflekser. Det er kult med refleks, det er ukult å være på sykehus… eller enda værre. Og i dag finnes det butikker som har spesialisert seg på nettopp reflekser i alle mulige former og varianter. Alt fra søte dusker, til kule former og varianter, til dusker, til selvklistrende til varianter du kan sy på allerede eksisterende klær. Hva med å kjøpe ei søt lue og enten lage av refleksgarn eller kjøpe ferdig refleksdusk du fester på? Eller kjøpe votter eller hansker som har det motivet strømpemottageren vil ha og lime eller sy fast noen refleks-striper her og der? Hva med å male med refleksmaling på jakke et skikkelig fint motiv så hele ryggen er en eneste stor refleks? Eller hva med denne søte refleks-dusken som kan festes på ryggsekk og vesker og se fint ut? Alle bildene er funnet på Seeme.no





Julestrømpen er i grunnen en fin plass å gi praktiske gaver man virkelig behøver men gjerne med en liten ekstra vri. I stedet for standardsokker kanskje slike som har akkurat de fargene eller ett motiv mottakeren elsker. Eller som jeg gjorde: Kjøpte litt ekstra dyre “superstrømper” til J første året han fikk julestrømpe av meg. for de som ikke vil knytte skolisser kanskje litt kule skolisse-erstattere i neon… eller hvorfor ikke refleks? 😉 Eller slik som disse: Skolisser med leds! Vanlige skolisser kan sprayes med refleksfarger også.

Jeg slår forøvrig et slag for coolstuff.no som har utrolig mye morsomt og fiffig, men jeg liker likevel at strømpegaver ikke bare er tull og fjas-gaver. Jeg liker å gi de kanskje litt mer kjedelige gavene i strømpegaver selv om jeg også forsøker å få til riktig fine saker. Små bøker og blader kan også bli fin-fine strømpegaver, og selvklart må man jo også få littegranne snop i strømpen! Det finnes jo ferdige strømpeformede nett som man kan kjøpe fylt med ulike typer julegodterier, eller man kjøper bare litt smågodter og pakker i en celofanpose så man presenterer det litt fint. Jeg slår også et slag for naturgodter i form at tørket banan, mango og lignende som faktisk er undervurdert som godterier! Som barn skjønte jeg ikke gleden mamma hadde av tørkede fiken og dadler, men jeg har innsett nå i voksen alder at jeg er et svært bortskjemt menneske oppvokst med mye i butikkene til alle tider på året. For 50 år siden var fiken og dadler luksus i butikkene og dukket gjerne opp till litt stivere priser enn de har i dag rundt jula. Dermed var det stor luksus på 50-tallet å få appelsiner og fiken og dadler i julestrømpe.
Vi kanskje skulle ta oss tid til å sette ekstra stor pris på den overflod vi opplever i butikker i dag tross at vi kanskje ikke alltid har råd til alt vi vil ha?
18 Desember – Adventskalender og juleduker
I dag har vært en travel dag nok en gang, jeg har jobbet, kommet hjem, tørket av bordflater og ryddet litt mer smårot, og ikke minst: Strøket juletreduken klar og fått juleduker på bordene.












