Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Advent
Juleevangeliet
Selv om jeg ikke er en praktiserende kristen, har jeg mange jeg kjenner som er det. Derfor er det naturlig for meg å også huske på dem i julebloggen min. I dag deler jeg juleevangeliet med de av dere som vil lese, Lukasevangeliet, kapittel 2, vers 1-20, i to versjoner:
- Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
- Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag! (Bibeloversettelsen 1930)
- Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
- Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
- «Ære være Gud i det høyeste,
- og fred på jorden
- blant mennesker Gud har glede i!» (Bibeloversettelsen 2011)
God jul til dere alle, nære og kjære selv om dere måtte være langt unna!
24 desember – Tid for ettertanke
Jeg hadde en lengre samtale med min mor om dette med jul, juleglede og minner fra barndommen. Min mor har alltid gjort alt hun kan for å skape juleglede for oss med å lage pakkekalendre og lignende. Og jeg fortalte henne at det jo er takket være hennes innsats jeg er så glad i jula som jeg er i dag. En annen ting er de minnene jeg har tatt med meg fra barndommen. Det er ikke julegavene på julaften jeg husker spesielt godt nå som voksen, det er følelsen. Følelsen som vellet opp i meg når jeg første kveld etter vi fikk lys i vinduene lå i sengen og så på de søte små glødende lampene gjennom rullegardina og kjente at nå, nå er det advent, og advent betyr at snart er det jul. Snart er det fri fra skolen, juletre, julegaver, god mat, godteri så mye jeg klarte å stappe i meg og julefilmer på TV.
Det er denne følelsen jeg tenker tilbake på, og kjenner jeg gjerne skulle fått oppleve også som voksen. Den følelsen jeg hadde da er ubeskrivelig, helt utrolig følelse som virkelig fikk det til å boble og koke av forventning i meg, som fikk meg til å nærmest glede meg til å gå og legge meg om kvelden fordi jeg plutselig hadde “nattlys” i vinduene mine.
I dag er det ikke like enkelt for meg å oppnå denne følelsen på egenhånd. Hverdagen og voksenlivet har sin pris på meg, og det betyr at det er mindre overskudd til å gjøre alle mulige julesaker som skulle vekket denne følelsen. Men enda i dag vekkes forventninga i meg når jeg kommer ut i stua og ser juletreet stå der klart. Ja, ikke helt klart på julaftens morgen. Vi har nemlig en ny tradisjon her i huset. Jeg er vant til at treet pyntes den 23e desember, mens J er vant til at man står opp på julaften, tar julesauna, ser julefreden lyses ut på TV og så pynter man juletre. Dermed har vi begynt med at jeg henter frem tre, får på lysene og henger opp den pynten jeg vil ha der (spesielt fine julekuler, julepynt etter bestemor, norske flagg), og deretter fortsetter J med resten av julekulene, toppstjerne og glitter på selveste julaften. Og jeg passer jo på at han får julestrømpen sin hvert år!
Vi har hatt tre nøtter til askepott på Tv her, og jeg har følt et lett vemod ved å vite at Askepott nå ikke er med oss lenger. Takk for juleminnene, Libuše Šafránková, du er forevig en del av vår norske jul. Vi har sett reisen til Julestjerna, og jeg har enda ikke sett den nye. Vi har sett Donald, og akkurat nå er det Pippi som feirer jul. Jeg har videosnakket med begge mine søstre, min tidligere stefar, og mine svigerforeldre. Jeg har fått besøk av min gudmor, og drukket en rask liten kaffekopp med henne og utbyttet gaver. Og nå står ribba i ovnen og koser seg, om ikke så lenge skal jeg ta folien av og grille svoren samtidig som jeg skal varme opp skinka og begge gratengene jeg har laget til J sitt julebord. Vi har røkt laks som vi har fått i gave av A-I med familie, og det er surkål og sossiser. Jeg våger påstå at vi kommer til å få et fantastisk julebord!
Innimellom slår julen meg med vemod. Vemodet er savnet av de som ikke lenger er med oss, og da fremst mine besteforeldre på mammas side. Farmor lever enda, og farfar husker jeg omtrent ikke, det var stort sett mormor og morfar jeg hadde kontakt med. Jeg har vært på gravene og tent lys til alle i slekta, og ønsket de god jul. Men vemodet får meg innimellom til å tenke hvor mye jeg ville gitt for å få oppleve min barndoms jul med besteforeldrene i livet en gang til. Den sjansen kommer jeg ikke til å få i det virkelige livet, og dermed får jeg gjenoppleve det gjennom minner og tanker.
Og det er nettopp disse minnene og tankene som er jul. Julen er for ettertanke, for omgang med venner og familie helt etter eget ønske, for å legge stress, mas og kjas til side og glemme det for noen dager. Å få dele disse fredelige dagene med de du ønsker å omgi deg med, det er det største gleden som finnes i livet. Noen ganger sitter man alene, enten fordi man vil det, eller fordi det bare ble sånn, andre ganger er du omgitt med så mye familie at du nesten får en overdose av det. Men alle disse måter å feire jul på kan gi en egen form for glede.
Med dette vil jeg ønske dere alle en fantastisk jul. Måtte dere få fred, ro, god mat og kanskje også noen gaver. Måtte dere alle få nyte dagen og slappe av uten stress og mas. Ha en riktig fin jul, alle mine lesere. Måtte dere bli med meg inn i det nye året også.
23 Desember – Kalender, kalender for i går og skype med Lita!
Gårdagen forsvant fort i en svært mild matforgiftning som satte meg litt ut av spill på kvelden. Det gikk heldigvis fort over, og jeg er i full vigør i dag, men lå litt på etterskudd med alt. Den lovede “vi slutter tidlig dagen før julaften” uteble i tillegg så jeg var hjemme halv åtte fra jobb. Sukk. Men nå har jeg fått frem det meste av pynten, halvpyntet juletre i vår nye tradisjon (der J får avslutte på julaften slik han er vant med), og jeg har filmsnakket med Lita 🙂
Dagens julemusikk er en hel spilleliste med norske julesanger!
Ja nå er vi snart klar!
Og denne satt som et skudd 🙂
22 Desember – Vintersolverv
På Primstaven er den 22 desember merket med ei sol, og dette er dagen for vintersolverv.
Det ble sagt juleølet måtte være ferdig før den 22, så det ikke skulle komme “solverv” i ølet, og denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og man skulle i alle fall ikke bake noe denne dagen. Man skulle hjelpe alle som trengte hjelp denne dagen, og hvis man støpte lys denne dagen ville de bare renne bort.
Det ble sagt at sola snudde, og det betydde at alt annet kunne snu seg på tverke, derav viktigheten av å ikke gå i nærheten av eller holde på med noe som snurret rundt eller beveget seg. Alt kunne snus på hodet og bli bakvendt denne dagen, og man kunne erte på seg de underjordiske eller råke ut for ulykker om man ikke aktet seg!
21 desember – Tomasmesse
Dagen kalles gjerne også Tomas brygger eller Tomas fulltønne, og er merket på Primstaven med ei tønne, et kors eller en hånd til minne om Apostelen Tomas som led martyrdød i år 68 eller 69.
I norrøn tid ble julefreden utlyst denne dagen fordi nå skulle man være ferdig med juleforberedelsene og juleølet skulle være ferdig på denne dagen, etter at bryggingen startet på Anna Pissihose (9 desember). Dagene mellom 9 og 21 desember fikk dermed ofte tilnavn bryggjardørga eller Bryggjardørgi. Det var lovpålagt å brygge juleøl og man kunne få saftige bøter om juleølet ikke ble brygget, eller ikke var ferdig i tide.
Det var gjerne nå man venta seg den såkalte Kakelinna, mildværet før jul. Det siste man bakte var gjerne lefsene som hadde kortest holdbarhet, og dermed ble kakelinna noen steder kalt for lefsetøyra, eller lefsetøvær.
Adventskalender 21 desember
Nå er vi på sluttspurten her hjemme! Rydding, vasking, andre forsøk på potetgratengen vi skal lage, og kalenderåpning!
I dag deler jeg denne med dere, Wonderful Dream av Melanie Thornton. Og for gamlinger som meg, kan du spotte det? Ja selvklart! Cola-reklamen! 😀
Snart snart!
Må by dere på en til julesang. Når jeg hører denne, da er det jul!
Temaet fra tre nøtter til askepott, her presentert av Kringkastingsorkestret!
Adventskalender 20 desember
I morgen skal jeg gjøre unna julehandelen, men i dag har jeg støvsuget og vasket litt klart til jul!
20 Desember – Julaften i januar, hoppekranier og skokasting!
I Tsjekkia må man se seg for når man er på besøk hos noen i jula, da tradisjonene sier at kvinner kan kaste en sko over skulderen for å finne en mann. Det er sagt at skoen skal kastes mens man står i et rom. Om skoen havner på gulvet med hælen pekende mot døren betyr det at man må vente nok et år på å finne den rette. Peker spissen mot døren kan man vente seg bryllup i løpet av året.
Og den 6 januar starter julen i Russland mens vi feier den ut. Dagen starter med servering av 12 retter, en for hver av apostlene, men det serveres ikke kjøtt siden julen pågår i den gresk-ortodokse fasten.
En annen skikk i Russland er at når klokken slår 12 skal man skrive ned et ønske for det nye året på en lapp, deretter brenne den og så ha asken i et glass champagne man siden drikker. Visstnok skal ønsket gå i oppfyllelse om man rekker å gjøre alt dette før det siste slaget fra klokken er ferdig.
I Finland pleide man før å smelte tinn på nyttårsaften for å helle i snøen så man kunne spå det nye året. Man fikk kjøpt tinn i form av en hestesko overalt til dette formålet. I moderne tid anbefales det noe mindre miljøgiftige alternativet av en sukkersko som skal smeltes og helles i snøen. Man kunne tyde formen på det for å spå hva som ville skje i det nye året, og fordelen var at man kunne knaske i seg spådommen om man nå bruker sukkervarianten.
I Wales blir det på landsbygda valgt ut en utvalgt som ifører seg et folkekjært kostyme kalt Mari Lwyd, også kjent som “grå hoppe”. Utvalgte personen holder et hestekranium foran ansiktet (i dag gjerne i form av en ufarlig maske, men i gamle dager var det et ekte kranium), spenner dette fast på en påle og drar hvite lakener over seg. Deretter går de rundt på landsbygden sammen med andre beboere mens de synger.
Om å mimre til jul
Jeg hadde en lengre samtale med min mor i går. Vi snakket om juleminner og juleglede.
I løpet av årene som har gått siden jeg var liten jente har ikke min juleglede minsket. Den har endret karakter, og er mye mer om forberedelsene og forventningene enn selve julaften med gavehaug under treet.
I min familie liker vi å pakke inn flere små saker til julegaver i stedet for å gi en stor eske med mange saker i, fordi vi synes det er gøy å se en større haug pakker under treet også som voksne. Det er ikke prislappen på det under treet som betyr noe, men tanken bak. Som barn var jeg ikke overbegeistret over strikkesokker og stilongs under juletreet, men i dag setter jeg stor pris på slike bruksgaver. Jeg vet mange har tradisjon at voksne ikke får julegaver av hverandre, kun fra sine barn og kanskje med unntak av foreldre og livspartnere, men jeg elsker fortsatt å gi gaver og forventer ikke å få tilbake. Jeg har for eksempel tenkt å gi gave til en kollega som jeg allerede vet ikke kommer til å gi noe til noen voksne, og det er faktisk helt ålreit fordi jeg elsker å gi noe til andre.
Men under tiden som har gått og jeg ser tilbake på det som engang var så er det ikke alle julaftner med gaveåpning som er det som har festet seg hos meg. Som barn var jula om julegodter, julelys, fri fra skolen og gavedryss. Men det som sitter fast i hukommelsen, det som jeg tar med meg videre som den perfekte julefølelsen har ingenting med gavene å gjøre. Det har alt med den følelsen jeg fikk den kvelden vi endelig fikk henge opp lysene i vinduene våre.
Vi hadde ikke julestjerner. Akkurat nå husker jeg ikke om det kun var fordi vinduene våre var så lave at det var upraktisk med stjerne eller en annen grunn, men det er uviktig. Vi hadde lysslynger! Vi hadde en slynge med.. hm, 40 lys kanskje? 40 lys med farger. En annen slynge, like lang, med klare pærer men denne hadde stjernehoder av plast. Jeg og lillesøster hadde stålkontroll på hvem som hadde farger og hvem som hadde stjerner året før, for vi byttet på. Den følelsen jeg hadde når jeg fikk hjelp til å henge opp lysene og kunne tenne dem, den følelsen jeg hadde når jeg senere lå i senga i mørket med rullegardinene rullet ned og så de små lykkelige glødende lyspærene gjennom rullegardina, den følelsen er rett og slett ubeskrivelig. Den følelsen om at nå, NÅ var det advent. Advent betydde adventskalender og forventning til jul. Det betydde at bestemor og bestefar snart kunne komme ned og hilse på oss for å tilbringe jula med oss.
Den følelsen er noe jeg i dag savner. Jeg kan ikke helt selv oppnå akkurat den følelsen av spenning, forventning og glede. Men som jeg sa til mamma, nå som jeg er voksen setter jeg så enormt pris på den enorme innsatsen hun la ned, med å pakke inn små gaver i en gavekalender, bake, forberede til jul, alt dette mens hun faktisk arbeidet også. Hun la ned så mye tid og energi i å skape julemagi for oss, og jeg vil påstå hun lykkes over all forventning. Etter minstesøster ble født ble det ikke helt like mye av naturlige årsaker, min minste søster var svært syk som spedbarn, og all tid og energi gikk med til å ta seg av henne. Dette betydde at bestemor og bestefars årlige besøk ble fremskyndet litt så bestemor kunne hjelpe med baking og vasking så mamma slapp stress med å passe på spedbarn og samtidig ordne jul til oss.
I dag kan tanken av og til slå meg at om jeg skulle få sjansen å reise tilbake i tid for å kunne få oppleve denne lykken og gleden igjen skulle jeg tatt den sjansen umiddelbart. Noen ganger tenker jeg at jeg skulle gitt alt jeg hadde for å få komme tilbake til denne barndomsgleden og få vise hvor mye jeg satte pris på det, der og da. Bestemor har gått bort for lenge siden, og jeg har ikke sjansen til å si det til henne direkte lenger, men jeg kan fortelle det ved graven og håpe hun hører.
Noen ganger fyller slike juleminner meg med en usigelig vemodig følelse som kan være tyngende, men aller mest fylles jeg av nostalgi og glede, og en liten mimreklump i halsen.
Det er slike minner jeg har tatt med meg. Det er de minnene jeg setter mest pris på nå i dag.
Og med disse ordene ruller vi inn i de siste dagene før jul. Måtte dere alle få en fin adventstid i dagene som kommer! Jeg gir dere Alf Prøysen og Romjulsdrøm!
Fjerde søndag i advent
I dag er det fjerde søndag i advent, og vi teller hurtig ned til julaften. Jeg har laget risboller og kakemenn, satt klar potetgratengen til fermentering, og frukten til engelsk fruktkake koser seg til jeg baker den i kveld. Nå er det veldig snart jul!
Det er fjerde søndag i advent!
Fire små flammer nører forventningens glød
For nå er snart julen her!
Fire lys gløder ivrig i mørket
For ja, nå er julen virkelig snart her!
Dagens julesang er en sang fra Finland, her fremført av Katri Helena, sangen heter på finsk Joulumaa, Julelandet.
19 desember – Danmark og juledyrene
Også i Danmark trodde man før at dyrene kunne snakke på julenatten, og man ville dermed gi dyrene noe ekstra godt på julaften for at dyrene ikke skulle snakke ille om dem denne natten.
Det er gjerne and eller gås som står på julebordet i Danmark på julaften, med en hel rad av tilbehør som epleskiver med syltetøy, fleskesvor, skinke, surkål og rødkål. Nyttårsaften feires ofte med at de stiller seg på en stol og hopper av den når midnatt slår, et symbol på at uansett hvor store utfordringer de står foran vil danskene alltid kunne overvinne dette.
Slik som i Finland er det tradisjon å pynte juletreet på morgenen den 24 desember, svært ofte i fargetema fra det danske flagget rødt og hvitt, og i tillegg til både adventskalender og adventskrans er det vanlig å tenne et lys hver dag av 24 små håndtegnede gull-lys, ofte kalt kalenderlys. Nå i dag er det gjerne et lys med tallene 1-24 slik vi ofte har her også, gjerne dekorert med gull. Den 23 desember starter ofte julefeiringen med eplepai og te.
18 desember adventskalender og fisketur!
I dag bar det i vei til et vann for å isfiske litt! Før det rakk jeg litt rydding og juleserier 🙂
Dagens julesang er fra the julekalender!
18 Desember – Jólasveinn på Island
Island har ikke bare en men hele 13 Julesvenner, og disse het Stekkjastaur, Giljagaur, Stúfur, Þvörusleikir, Pottaskefill, Askasleikir, Hurðaskellir, Skyrgámur, Bjúgnakrækir, Gluggagægir, Gáttaþefur, Ketkrókur og Kertasníkir.
Disse tretten svennene hørte opprinnelig til Grýla’s følge, Grýla og Leppalúði er deres foreldre. Det ble sagt at Grýla hentet inn ulydige barn og foret julekatten sin med de, og dermed ble skremselspropagandaen et faktum for å få snille, veloppdragne barn.
Moderne tid har mildnet både Grýla og svennene litt dog, 13 dager før jul begynner de å komme en etter en og etterlater en liten godbit i skoen som skal stå klar i vinduskarmen hele veien frem til jul.
