Category: Tradisjoner og historie

Men nå dere, nå kom vi til en av mine favoritter fra svensk TV! SR presenterte julekalenderen Trolltider i 1979! Denne gikk senere i reprise i 1985.

Kalenderen vever inn gammel folketro inn i julekalenderen, og vi møter trollsøstrene Tova og Kleva som etterhvert bestemmer seg for å bytte navn til Daisy og Gloria.
Under trappen til menneskenes hus bor Vätten med fantastisk utsikt over lysningen til der trollene bor. Vi møter maktmester Gorm som bor i stubben og hans sønn Kotte, alle tilhører de et småfolk som ikke er mer enn 12 cm høye på sokkelesten! Vi møter også feen Dorabella og heksa Mara i denne serien.

Dette er nok en av de mest elskede julekalenderne i svensk TV som jeg forstår det, og gjennom serien får vi se hvordan de forbereder seg til midtvinterfesten, de baker solbrød for å lokke solen å komme tilbake og alle andre påfunn de har.

Etter noen år med repriser av Jul i skomakergata, Jul i blåfjell og Jul på Månetoppen var det klart for neste satsning fra NRK, Jul i svingen som kom i 2006. Jeg må innrømme jeg liker ideen med å gjenbruke adventskalendere noen år og heller slå skikkelig til når man lager en ny så man har råd til ordentlig arbeid og gode skuespillere i prosessen faktisk, samt at julen jo for meg er litt tradisjoner, ikke sant?

Nåvel, Jul i svingen er basert på Linus i Svingen (slik mange adventskalendere nå er basert på populære barnetv-serier), og vi møter Linus og alle hans venner som forbereder seg til jul. Det skal ordnes til Luciatog, det skal være skistafett, konkurranser om fineste juletreet, pepperkakehuset, julebukker og pepperkakebaking, og krangel mellom svingenbarna og slettagjengen. Alt i alt, det er som det pleier å være med juleforberedelser, ikke sant? 🙂

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=_E4IesWL12w[/embedyt]

I 1978 møter vi Julius Julksötare i SR sin julekalender for TV.

Den hadde faktisk ikke noe eget navn når den gikk på TV, den sto bare som “julkalendern” der, og fikk navnet sitt i ettertiden. Det sies ikke så mye om kalenderen annet enn at vi møter Julius som guider oss gjennom Svenska Jullagerfabriken og mange andre firmaer. Vi møter barn som demonstrerer for å få jula lagt tidligere enn 24 desember og mye annet morro, men mer detaljer finner jeg rett og slett ikke!

I 2002 kom fortsettelsen på Amalies jul og Jul i blåfjell med Jul på månetoppen der blånissene og rødnissene møtes på tvskjermen for første gang. Serien gikk senere i reprise i 2005 og i 2010 sammen med Pagten, og den skal slik jeg forstår det gå i år 2014 også!

I Jul på månetoppen blir det krangel mellom rødnissene og blånissene om hvem som faktisk eier månetoppen. Som dere jusker fra Amalies jul, samles alle rødnissene på månetoppen på julaften for langlueprøven og julefeiring og slik har det vært i hundrevis av år, men nå har det blusset opp en krangel mellom rødnissene og blånissene om akkurat dette. Det hele begynner med at rødnissene plukket alle blåbærene på månetoppen så det ikke ble noen igjen til blånissene, noe de ikke var så glade for. Fordi blånissene ikke har blåbær i det hele tatt kan de ikke lage den blå timen hver dag i desember slik de skal, og de kan heller ikke lage julenatthimmelen som er litt ekstra blå!

Det er her rødnissejenta Jentungen møter blånissegutten Storm, og de bestemmer seg sammen for å finne ut hvem som har rett til blåbærene og hvem som eier månetoppen.

Her møter vi for første gang den populære serien som julekalender! I 1977 kom serien med en julekalender, en av de første kalenderne med rent pedagogisk mål.

Målet med denne serien både i vanlig utgave og julekalenderen var å vekke interesse hos barn for bokstaver og tall, hvert avsnitt hadde en bokstav og et tall som hoved-tema.

Julekalenderen hadde en bokstav for hver episode og har således 28 avsnitt og begynte allerede den 27 november så man skulle rekke over alt!
I tillegg til bokstavene hadde man små sketcher, sang og musikk!

I 1975 møter vi i SR sin julekalender en trailersjåfør.

I serien møter denne trailersjåføren mange mennesker mens han er ute og kjører lastebilen sin, og serien er om fortellingene som alle disse deler med han mens de får skyss.
Vi møter blandt annet både dukker og mennesker, som Tant Nära, Julenissen, samt de to dukkene som alltid er med han, Popsi og Maggan. Selvklart inngår det mye sang på veien også.

I 1999 kom tvserien Jul i blåfjell, som førte til en farsott av blå nisseluer blandt alle barn. Den kom i reprise i 2001, 2004 og 2008, samt en slags sammenslåing med en annen serie i 2011. Denne serien sammen med jul på månetoppen lager en slags triologi med amalies jul, jul i blåfjell og jul på månetoppen.

Vi møter Turte Blåværshule som lokker på jula hele desember. Vi ser hvordan hun sloss med problemer som at noen tømmer søppel oppe i fjellene der man ikke skal kaste ting, og hvordan de ordner til den blå timen hver dag samt jobber for å holde fjellet rent og fint. Vi møter de som bor i landsbyen ved foten av blåfjell og hvordan de sliter for å få til alt før jul.

Selvklart er det masse sang og musikk her med, det var en søt julekalender å kjøpe til tvserien, og ikke minst ville alle ha nisseluer til jul!

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=s-xjPc5xI0w[/embedyt]

Rulle på Rullseröd gikk som adventskalender på SR i 1974, det var Olle Mattson som skrev manuset på denne.

Handlingen er det ikke sagt så mye om, men det handler om Rulle som nettopp har begynt på skolen. Han har problemer med å lese, og nektet derfor å gå på skolen hele desember måned. Rulles mamma var opptatt med ny baby, og pappa var Bonde som hele tiden hadde problemer med traktoren sin.

Mesteparten av serien er Rulle sammen med sin farmor, og lærte å lage julepølse, støpe lys, bake og mange andre ting man gjør frem mot julen.

Jeg må igjen linke til den der collagen..

Dette første året som SR holdt radio og tv adskilt på kalenderfronten bød de på noe vi kjenner også fra Norsk TV: Mumitrollet kom med sin julekalender Mumindalen!

I serien fikk vi se hvordan juleforberedelser og julefeiring kunne se ut i Mumihuset, med tanke på at mumitroll sover hele vinteren betyr jo det å våkne og slutte å være trøtt. Det var slett ikke planlagt, men Mumitrollet bare våknet! Helt av seg selv!
Etter hvert våkner også de andre mumtrollene, og de bestemmer seg for å feire jul.

Serien baserer seg litt løst på 5 ulike bøker av Tove Jansson og hennes bror Lars, og etter et par år med relativt utskjelte kalendere ble dette en success som folk flest elsker, med alle de ingredienser som skal til for julestemning i en kalender.

Etter et par år med repriser kom Amalies Jul i 1995, og denne gikk i reprise igjen i 1997 og 2000 og er kjent som en av de mer koselige julekalendre NRK har hatt.

I Amalies jul møter vi Amalie Wang som forbereder jul i sitt lille gamle hus, der det også fins rødnisser! Litt kuriosa; Amalies hus er spilt inn i en gammel herskapsvilla i Madserud Allé mellom Skøyen og Frogner i Oslo, samme villa som ble brukt til serien Huset med det rare i. Denne serien er også oppfølger til jul på månetoppen som kom som egen adventskalender senere.

Nissene vi møter i serien er Nissungen, Nissemor og Nissefar. Vi lærer at nissene er kortluenisser helt til de har nisset nok streker til å bestå langlueprøven og bli langluenisser!
Men for å kunne nisse streker må det finnes noen i store huset, og det har ikke bodd noen der på lenge. Men nå har Amalie flyttet inn og da kan man nisse streker for henne!

I SR’s 1972-kalender får vi måte barna i Höjden.

I serien får vi møte voksne og barn fra et høyhus på 24 etasjer. Hovedpersonen heter Snucke, han bor alene med sin mamma som jobber som frisør.
Gjennom hele serien får vi se hvordan Snucke utforsker blokka en etasje om gangen, han begynner på bunnen og jobber seg oppover. I blokka var det mange nyinnflyttede familier, og stemningen var ganske dårlig siden ingen kjente noen der. Ettersom alle blir kjent blir stemningen bedre og folk blir venner og forlikt om det meste.
Ikke alle har råd å feire jul, og man kommer inn på litt av temaet fra forrige kalender.

Dette førte til at kalenderen ble litt utskjelt som venstrevridd, og at den ikke inneholdt noe julestemning. Noen gikk så langt som å anklage serien for å forårsake depresjon over den verden mange av menneskene fra serien levde i.

Dette var også den siste kalenderen som samkjørte med radio, og etter denne ble radiokalender og tv-kalender holdt hver for seg.

I 1992 slo NRK stort på med Jul på Sesam Stasjon. Sesam Stasjon var en temmelig stor serie etterhvert, og ble uhorvelig populær. Jeg satt dessuten og spilte inn episode etter episode til min lillesøster som tilbragte mye tid på sykehus, og hun så disse båndene til de ble slitt i stykker rett og slett. Serien gikk senere i reprise i 1996.

I julekalenderen får vi se de ansatte på sesam stasjon forberede seg til jul, det er hodebry med hva man skal finne på i julegaver til de andre, samt ikke minst holde det hemmelig, samt de vanlige hverdagsproblemer man møter på Sesam Stasjon. Ikke minst er det jo litt mer problemer når det nærmer seg jul!

Geir Børresen har vært en kjær figur for alle i form av Labbetuss, og vi møter ham her som Max Mekker, samt Åsmund Huser dukker igjen opp som Bjarne Betjent i denne serien, og med Alfa med på kjøpet har vi en underholdende serie for hele familien.

Broster, Broster! het kalenderen som kom i 1971, og denne har blitt kalt SR’s mest uskjelte kalender noensinne. Den var kontroverisell da den kom, og ble anklaget for å være venstrevridd, vanskelig å forstå, og den handlet for lite om julen ble det sagt.

Handlingen er rundt familien Wikmansson; Mamma Linda, pappa Ludde, dattra Agnes, adoptivsønnen Bertil og adoptiv-farfar. Linda venter barn, og gjennom hele serien er spørsmålet om barnet blir gutt eller jente. De kaller dermed barnet “broster”, en sammenslåing av svenske ordet bror og syster. Miljøforurensning og kjøpshysteri er også en gjennomgående tråd, og mangel på snø under innspillingen har blitt forklart med familiens gode fantasi med sommer og sol i perioder.

Serien ble temmelig hetset, og ble ofte kalt “juleevangeliet i 1970tallsverjon” siden de velger å flytte ut på landet for å komme unna miljøforurensninger og kjøpshysteri.

I 1970 kom kalenderen til SR, igjen både i radio og på tv.

Dette er en tegneserie i kombinasjon med riktig film som ble laget av Robert Benson (ja, han er britisk), der vi følger den lille jenta Nanna gjennom et regnbueland full av farger og former. Nanna havner i regnbuelandet i beste Alice-stil når hun går gjennom en liten tredør i et tre, et land der det alltid er sommer.

Det store fokuset på farger var nok fordi farge-tv nettopp hadde kommet til Sverige, og man ville utnytte dette til fulle med farger overalt. Vi får følge Nanna på hennes eventyr i Regnbuelandet!

Jeg fant bare en kollage fra Söndagsöppet men det er i det minste en ny collage!

Dette var en satsing fra NRK i 1989 på å lage en adventskalender for hørende og døve, altså snakket alle tegnspråk! Grete Høyen og Gudny Hagen sto for manus, og de fleste som bidro til serien var svært stolte over å ha gjennomført en adventskalender også for døve. Den gikk senere i reprise i 1994.

Handlingen foregår på et vertshus, med alle de små og store problem man kan støte på her. Vi møter mange store navn som skuespillere i denne serien, Kari Simonsen og Åsmund Huser bare for å nevne noen. Vi får møte de ansatte samt en del av gjestene, selvklart er det en nedtelling til jul, og mye sang og morro her.

Jeg må innrømme jeg husker svært lite av denne kalenderen faktisk, den bet seg ikke ordentlig fast i min hukommelse, det kommer kalendre før og etter jeg husker langt bedre av mange grunner. Men jeg husker jeg fulgte med på denne, sang og fektet med armene foran TV. Jeg er svært glad for at NRK laget denne serien også for døve, slik at de døve barna kunne få ta del av morroa uten å måtte kunne lese en tekst eller ha mor og far ved  siden av for å oversette, og jeg håper dette blir gjort igjen!