Author: Rita

Det er vel kanskje litt feil å si “utdrag” men.. jeg gir dere i alle fall en innsikt i hva som venter mellom permene om dere skulle kjøpe boka sjøl. 

Will Huygens fortsetter med å fortelle om nissen sjøl, hvordan nissen ser alle dyr som venner og hjelpere og dermed kan snakke med de. Han forteller også hvorfor vis å sjelden ser små nissespor: De har mønster på sålene så de skal se ut som fuglespor eller små potetrykk fra for eksempel røyskatt! Så der har dere forklaringa på hvorfor vi aldri ser spor av nissen: Den forkler fotavtrykkene sine!

Will forklarer også en vesentlig forskjell på nissemenn og nissekvinner. Kvinnene kler seg ofte i mørke jordfarger og har grønn eller grå lue, og dermed smelter hun inn i omgivelsene til den grad at vi ikke ser henne. Det gjør også at dyrene har vansker med å se at det er ei nissekone de har foran seg og de kan ta feil av henne og en nammelig mus. Derfor holder kvinnene seg oftest innendørs mens mannen er den som går ut. 

Det er også nissemennene som har den røde lua! Will forklarer hvor viktig lua er. Det er nemlig slik at uten nisselua si er han ingen nisse, og kun når han skal gjøre ren lua si tar han den av og dekker hodet med et tørkle. Vi gjetter på at nissene tar av lua si når de skal bade, og ellers kun i mørket når de skal sove. 

Lua er laget av filt, og som lite nissebarn får de sin første lue. De beholder denne hele livet ut, og bytter den aldri ut. Det eneste er at de regelmessig tilfører et nytt lag filt utenpå for å ordne opp i slitasje ved konstant bruk. Lua er også nøye formet etter nissens eget hode, og er dermed mer personlig enn normale klær. Han går også nøye gjennom fysikken på en nisse med skjelettet, muskler og sansene. Særlig luktesansen er noe nissen bruker svært mye både for å beskytte seg selv og å hjelpe dyr. 

Krampus sier du? Nei jeg snakker ikke om en film eller noe nå. Om du trodde norrøn historie i Norge var eneste som bød på skrekkskikkelser i forbindelse med jula har du ikke fulgt med på historie fra Island eller resten av Europa!

Krampus var en djevel-lignende skikkelse som reiste i følge med St. Nicolaus rundt til alle barn, men der St. Nicolaus belønnet barna som hadde vært snille og flinke var det opp til Krampus å ta seg av de som ikke hadde vært like snille. 

Krampus figurerer særlig i Østerrike, men du finner skikkelsen også i Bayern, Ungarn, Tsjekkia, Kroatia, Slovakia, Slovenia og Syd-Tirol under andre navn helt siden middelalderen. Det ble sagt at Krampus fanget uskikkelige barn i sekken sin for så å rise dem, banke dem, kanskje til og med bortføre dem, og de spesielt uskikkelige ble spist. Ettersom tiden gikk fra middelalder og fremover mildnet tydeligvis grettenheten til Krampus og han gikk fra å bortføre og ete unger til å bare legge igjen ris og kullbiter som tegn på at barna burde være straffet. 

St. Nicolaus hadde flere i sitt følge, “Rupert Knekt”, “kristusbarnet”, “Pelzebock”, “Svarte-Petter” og andre figurer, men Krampus kunne opptre i en hel flokk av “krampuser” og ikke bare en. Det ble ganske vanlig en stund med små opptog av barn (og voksne) kledd ut med skinn, horn og skremmende masker som gikk rundt i landsbyene. Særlig i Alpene er det vanlig med unge menn som kler seg ut slik, og larmer gjennom byen mens de hyler og skramler med bjeller mens de holder pisker i hendene og gir små ufarlige rapp til de som våger seg for nær. Dette kalles Krampuslauf, “krampusoppløp”. Noe mer forsiktig variant er å kle opp barna og ta bilde av de, såkalte Krampuskarten. 

Det er noe som skjer når det blir Oktober. Lufta føles skarpere, morgnene er kaldere og man våkner til rim overalt. Mørket senker seg før klokka er 8 nå, fuglene flokker seg sammen og holder et svare leven, og råtåka ligger tungt over landskapet på morgenen.

Da er det ekstra kos å dra i gang levende lys inne, sette seg med tykke tøfler på beina og et pledd, og se på en koselig adventskalender eller litt julestemning i film mens man jobber med julegaver!