Author: Rita

Den moderne jula har nærmest blitt synonym med fråtseri og enorme utlegg. Vi ser TV-program om folk som handler julegaver på kreditt, og hvordan de slår knute på seg for å kjøpe dyre gaver i store hauger til barna sine. Vi ser youtube-filmer av rasende barn som slenger julegaver i veggen fordi det har feil farge eller er forrige modellen som er litt billigere av Iphone. Og jeg tar meg i å tenke.. hvor gikk det galt?

Sist jeg sjekka er ikke julens budskap “blakk deg på julegaver til bortskjemte unger”. Budskapet er ikke heller “julegaver må være svindyre ellers tells det ikke”

Jeg ser finn-annonser fra despereate mammaer og pappaer som pent spør om noen kan bidra til at de kan få til en ordentlig jul til barna sine, hjelp til julemat, kanskje å kunne få donert ett eller annt som kan fungere som en julegave så barna skal slippe å svare at nissen har ikke vært der når frøken spør hva de fikk til jul på skolen. 

Det finnes nok av de som balanserer på grensa “klarer oss” og “klarer oss ikke” økonomisk på grunn av boligpriser og lave lønner, deltidsjobber eller priser på husleie. Oslo og omegn er jo som kjent ikke noe billig sted å bo, og det kan ofte være trange kår for mange uten at det betyr at man sulter. Likevel er det sånt som gjør at pengene ikke finnes til å delta på skolereiser, og pengene finnes ikke for å kjøpe godterier i overflod eller kjøpe julegaver i fleng. Jeg kan forstå de som legger ut et desperat nødrop på Finn så det i alle fall finnes en liten gave under treet og kanskje en pose twist på bordet. 

I noen tilfeller er det ikke “bare” å spare penger hele året. Når selv 100 kroner er for mye hver måned kan man ikke spare opp større mengde penger, og selv den mest sparsommelige kan se langt etter større innkjøpt utover det vanlige, og julegaver er en fåfengt drøm. Selv det å lage saker på egen hånd innebærer en utgift for å skaffe materialer, og for eksempel garn er ikke billig! 

En sparsommelig jul er overhode ikke å forrakte. Å gå tilbake til slik det var før med å holde det litt enkelt men likevel ha noe riktig godt, og å ha gaver i form av opplevelse eller tjenester er ikke å rynke på nesen av. Jeg tror vi alle skulle tjene på å ta et steg tilbake, innføre litt ydmykhet og takknemlighet i julefeiringa i stedet for å slenge ut hundretusentalls kroner på vill gavehandel.

Vi kanskje skulle sette oss ned og huske på hva julens budskap er. En feiring av samhold, en feiring av familie og kjærlighet, en feiring av ny start og nye sjanser. En gave er en luksus, noe man skal verdsette. Å ha råd til å kjøpe en iPhone til barna sine er det mange som har, og mange barn er veloppdragne og omtenksomme nok til å faktisk bli glad for å få en iPhone av eldre modell selv om de har ønsket seg den nyeste. 

Å ha råd til å kjøpe ganske mye og rikelig av alt er slett ikke galt. Men skal vi være enige om en sak? Det er jo ikke mye penger som er julens budskap. Skal vi sammen slå ring rundt de som kanskje ikke har like mye som oss selv? Skal vi ta en liten lokal Julesentral? Kan de av oss som kan og vil by inn en som sitter alene i jula til vårt eget julebord? Eller innvitere en nabofamilie til “knytis” der alle tar med litt så blir det mye tilsammen? Kanskje vi kan gi bort noen nøster garn? Kanskje vi kan la være å himle med øynene over en som snur og vender på alle ribbene for å finne den absolutt minste? 

Kan vi kanskje ta en liten “pay it forward” lokalt? Kan vi snakke med en lokal butikk og si “jeg betaler for ei juleribbe til en dere vet har lite penger i lomma”? Kan vi smyge over til naboen og legge igjen et julekort i postkassa med en ønske om en god jul og et godt nyttår, en som vi vet er alene og ikke har noen? Kan noen ta med seg barna sine på et selvklaget miniluciatog der man toger inn på sykehjemmet og synger “sankta lucia” skjærende falskt så de gamle gråter øynene ut av hodet mens vi byr på en kurv pepperkaker?

Kan vi donere en liten kurv med brukte leker og klær til Frelsesarmeen og be dem pakke inn og dele ut til familier i nød? Kan vi stikke en krone i gryta til frelsesarmeen i det vi går forbi? Om så bare en tier? Frelsesarmeen jobber aktivt hele desember for å hjelpe de som har det trangt med matposer og donasjoner av klær og annet.

Kan du? Jeg kan. Blir du med?