Author: Rita

I dag 6 januar er det Helligetrekongersdagen, og mange bruker denne dagen som rydde-vekk-jula-dag.

Bakgrunnen for dagen er som vanlig fra kristendommen, og det kommer fra Matteus-evangeliet kapittel 2 vers 1-2: «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

Det intressante er at den orginale greske oversettelsen ikke nevner disse vismenn som konger. De omtales som Mágoi, en betegnelse for persiske zoroastriske prester som holdt på med astrologi og drømmetydninger. De omtales faktisk ikke engang som hellige, de omtales ikke som tre i antall og i alle fall ikke som konger. Dette er noe som oppsto underveis ut fra noe som skulle minne om ingenting, og dette er noe som ble hengende igjen etter Martin Luther førte til en revolusjon innen kirken og Norge, Danmark og Sverige ble med på lutheranske vingen av kristendom på 1500-tallet.

Tidlige kristendommen omtalte dagen som Epifaniadagen, Åpenbarelsesdagen og i løpet av 300-tallet ble dette en kirkelig høytid, jeg skulle tippe i år 325 på det berømte kirkemøtet i Nikea der hele kristendommen ble snudd opp-ned, og Jesu fødsel ble tidsbestemt bekvemt nok til 24 desember og feiringen av denne til den 25e. I dag er det nok mest den gresk-ortodokske kirken som feirer denne dagen i særlig utstrekning, for den katolske kirken er det mer en merkedag. I den kristne kirken var denne dagen mer som Jesu dåpsdag, og hadde navnet Balneatio, men det ble raskt knyttet til Jesus åpenbarelser for den hedenske verden, og byttet snart navn til Epifaniadagen. Under middelalderen var dagen knyttet til åpenbarelsen utelukkende, og innen den romersk-katolske og lutheranske kirken er det fortsatt slik i dag.

Danmark hadde en god unnskyldning for å beholde denne tradisjonen etter bruddet med den romersk-katolske kirken: Fra Danmark var det vanlig med pilgrimsreiser til det svært nærliggende Köln i Tyskland, der det etter sigende ble oppbevart hellige relikvier fra de omtalte tre vise konger, og dit folk reiste lange veier fra for å tilbe og se.

Det er også denne dagen man brenner det spesielle lyset med en rot og tre tupper som symboliserer hver av de tre vise menn. Man tente lyset ved soloppgang, og når lyset var brent ned til der lysene møtes var julen ofisiellt over. Jeg låner en bit fra den danske teksten Peters Jul fra 1866:

Se, nu er da Julen strax forbi
det er Helligtrekongers Aften.
Saa ender den rare Jul
men vier glade, at vi har haft den.
Tre Lys har vi tændte — tænk en Gang!
for Kongerne, de, som bragte
Jesusbarnet en Julepresent
vi ved det, for Faer har sagt det.
Her sidder vi ved vort lille Bord
og ser, hvordan Lysene brænde
naar de er slukkede, siger Moer
at saa er Julen til Ende.

I dag er det Helligtrekongersaften. Tidlige kristne feiret Jesu fødsel denne dagen frem til år 336 etter Kristus da Jesu fødsel ble flyttet til den 25 desember. Ett sted etter dette oppsto en feiring som ble kalt dodekahemeron, en feiring som startet den 25 desember og holdt på helt til kvelden 5 januar. Jeg har svært lite info om denne hellige perioden, jeg finner ikke noe som er på norsk, svensk, dansk eller engelsk om høytiden og vet dermed lite om hva den innebar foruten at jeg gjetter det var svært kristent innhold og relatert til feiring av Jesu fødsel og alt rundt dette.

Dette er den dagen man tenner juletreet for siste gang, og det er mange som rydder vekk jula i dag eller i morgen på trettende dag jul. I Skandinavia (eller mer korrekt, hele nord-Europa faktisk) er skikken med å feire Helligtrekongersaften så godt som utdødd, og det er kun en merkedag for å fjerne julepynt mer eller mindre. De spansktalende landene feirer dog dagen fortsatt. Det henger igjen rester av feiringen i mange lender, for eksempel i Irland der det er skikk å føye til de tre kongene til krybba først på denne kvelden. I Spania har du en parade med “hellige konger” som deler ut godterier og kaker. I Storbritannia spiser man alt som er igjen av godterier og kaker, selvklart rettferdig fordelt i familien. Eldre engelske og franske skikker innebar å bake en spesiell kake til den 12 juledagen, den skulle inneholde en bønne eller en ert, og de som fikk et stykke kake med deler eller hele denne i skulle kåres til festens konge eller dronning.

Det er svært lite igjen av feiring hos oss som sagt. For meg har dette gjerne vært en helg der man rydder unna jula, dersom man ikke føler for å vente ei uke til, til 20 dag Knut danser julen ut. Siden vi feiret et annet sted er det relativt lite jul igjen her, og jeg fjerner nok adventslysene i uka som kommer sjøl.