Jeg husker den gaven jeg tror har betydd det meste for meg. Jeg var vel 4 \u00e5r eller noe s\u00e5nt n\u00e5r jeg begynte mase p\u00e5 mine foreldre om hund. Men svaret, det var at det hadde vi ikke tid, penger etc til. Men jeg gav ikke opp, s\u00e5 jeg fortsatt og mase jeg om \u00e5 f\u00e5 meg en hund.<\/p>\n
N\u00e5r jeg fylte 8 \u00e5r, fikk jeg nok det som s\u00e5 ut som verdens rareste og tidenes kjedeligste bursdagsgave.\u00a0 Trodde jeg i alle fall. Det var en konvolutt, som s\u00e5 ut som om den hadde ingenting i seg. Kjenner jeg meg rett var jeg nok litt av et sp\u00f8rsm\u00e5lstegn da. Men jeg \u00e5pnet da denne kjedelige konvolutten, og der inne var det en tegning..<\/p>\n
Ja, du gjettet riktig. Det var tegning av en hund. Du kan tro jeg jubla n\u00e5r jeg skj\u00f8nte hva det var. Hvorfor konvolutt med tegning lurer du p\u00e5? Jo fordi valpene ikke var gamle nok til \u00e5 dra noe sted. Isteden dro vi noen dager etterp\u00e5 for \u00e5 hilse p\u00e5 valpene, og det ble flere bes\u00f8k. Jeg fikk velge valp, men det var han som valgte meg.\u00a0 Chico som han ble hetende levde i 16 \u00e5r, og er nok den gaven jeg aldri kommer til \u00e5 glemme.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"