Det er mye jeg savner n\u00e5r det kommer til julen. Jeg savner min mormor, hvordan hun og morfar kom ned et sted i desember for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 gj\u00f8re rent og bake til jul. Hvordan hun trallet og sang og det luktet jul i huset. Jeg savner stemmen hennes, h\u00e5ndskriften p\u00e5 julegavene, og det \u00e5 ha jul med det jeg ans\u00e5 min familie.<\/p>\n
Jeg savner \u00e5 kunne vite eksakt hvert \u00e5r hvor vi er i jula, eneste bakdelen med \u00e5 v\u00e6re gift er at man m\u00e5 splitte seg opp og feire jul litt her og der av og til, og det er ikke spikra at man alltid feirer jul med en og samme hvert \u00e5r. Det er slitsomt, selv om det ogs\u00e5 er koselig \u00e5 treffe familien hvert \u00e5r, likevel er det slitsomt \u00e5 legge julekabalen for ikke \u00e5 snakke om at det er en viss reisedistanse.<\/p>\n
Jeg savner skoletiden n\u00e5r man garantert har fri i jula, fri i nesten 2 hele uker til \u00e5 se p\u00e5 julefilmer og ete seg tjukke og fete. Jeg savner enkelheten med livet slik det var som barn. Jeg savner de som har falt fra b\u00e5de av to og firbente.<\/p>\n
Men mest av alt savner jeg barndommens magi som omfatter det \u00e5 feire jul med mamma, s\u00f8strene mine, og besteforeldre.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"