Julen er vel kulturens fremste venn. Man h\u00f8rer p\u00e5 musikk, ser p\u00e5 filmer, leser b\u00f8ker som aldri f\u00f8r. Det er en av de mest popul\u00e6re julegaver \u00e5 gi i form av b\u00f8ker, musikkplater, filmer og annet.<\/p>\n
Som liten sn\u00f8rrvalp spilte jeg i korps, og mens alle andre s\u00e5 Donald var jeg i kirken fra tre til fem og spilte julen inn sammen med prestens preken. Jeg fikk dobbeldose preken da fordi kirken var s\u00e5 liten s\u00e5 man var tvunget \u00e5 holde to gudstjenester for \u00e5 kunne ringe julen inn for alle.<\/p>\n
Man kan vel si jeg fikk en grundig innf\u00f8relse i den kristne kulturen, men jeg er redd den prellet av som vann p\u00e5 g\u00e5sa. En gang husker jeg derimot vi hadde store problemer med \u00e5 holde oss tause i kirken. Dette er vel ikke s\u00e6rlig relevant til kultur men jeg vil fortelle det likevel.<\/p>\n
V\u00e5r kj\u00e6re prest var en eldre herremann og utrolig hyggelig, men han snakket s\u00e5 sakte og tydelig s\u00e5 vi pleite \u00e5 erte han litt bak ryggen p\u00e5 han for hans sv\u00e6rt omstendige m\u00e5te \u00e5 snakke p\u00e5. En jul fikk kapellanen holde gudstjenesten fordi presten hadde g\u00e5tt bort og blitt syk. Kapellanen fors\u00f8kte sp\u00f8ke litt med det faktum at presen hadde f\u00e5tt omgangssyke med \u00e5 si at n\u00e5 kom prekna ut b\u00e5de foran og bak. Forsiktig fnising fra kirkebenkene og vi p\u00e5 galleriet m\u00e5tte bite oss i leppene n\u00e5r ene saksofonisten hvisket til oss andre “ja det er vel f\u00f8rste gang prekna kommer fort ut der i g\u00e5rden”. Jeg tror ikke presten hadde satt pris p\u00e5 det der og da, men han hadde s\u00e5pass til humor s\u00e5 han hadde nok ledd godt og vel av det n\u00e5r han vel var frisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"