{"id":15881,"date":"2025-12-09T08:35:52","date_gmt":"2025-12-09T07:35:52","guid":{"rendered":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15881"},"modified":"2025-12-09T08:35:52","modified_gmt":"2025-12-09T07:35:52","slug":"julemat-gjennom-tidene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15881","title":{"rendered":"Julemat gjennom tidene"},"content":{"rendered":"

Er dere klar for en liten mammut av et blogginlegg? Bra, for jeg har g\u00e5tt av skaftet med skrivingen p\u00e5 denne!<\/p>\n

 <\/p>\n

Fra riktig gammelt av – Og n\u00e5 snakker vi vikingtid og fremover – var hele \u00e5ret en forberedelse til vinteren. Alle som hadde g\u00e5rd brukte hele \u00e5ret p\u00e5 \u00e5 s\u00e5, beskytte, h\u00f8ste og konservere det som kunne dyrkes, og slakt, jakt og fiske var et daglig innslag. Selv p\u00e5 vinteren kunne man g\u00e5 p\u00e5 jakt eller fiske, eller et dyr ble slaktet. Men s\u00e6rlig en hendelse p\u00e5 vinteren ble ekstra vektlagt: Midtvintersblotet.<\/p>\n

I og med kirkem\u00f8tet i Nikea la alle julefeiringer til midtvinter n\u00e5r folk overalt feiret ett eller annet stort uansett (og bekvemt nok flyttet Jesu f\u00f8dsel hit s\u00e5 alle feiret han) endret midtvinterblotet seg sakte men sikkert til julefest.<\/p>\n

N\u00e5 var det ikke slik at en konge bestemte seg for \u00e5 kristnes og – bam – s\u00e5 var hele Norge (som vi kjente det p\u00e5 den tiden vel og merke) kristen og alle de gamle norr\u00f8ne gudene ble lagt d\u00f8de. En sv\u00e6rt lang overgangsperiode (jeg vil gjette kanskje en eller to generasjoner?) var det nok smug-tilbedelse av de norr\u00f8ne gudene samt offentlig tilbedelse av Gud og Jesus. Men etterhvert som fler og fler ble f\u00f8dt og drillet i kristendommen gikk de norr\u00f8ne gudene i glemmeboka for en stund. I dag er Asatrua tilbake, og en \u00f8kende skare er tilhenger av Asatru heller enn kristendom. Faktisk er det n\u00e5 i Sverige etablert en gravlund for Asatru! Det dere!<\/p>\n

Men det var et lite sidespor. Det jeg ville fram til er at vi i mange hundre \u00e5r har hatt en rutine med grundig forberedelser til en stor vinterfest. Og i mange tusen \u00e5r, siden mennesket sluttet \u00e5 leve nomadisk og bosatte seg p\u00e5 en plass med husdyr og hjemmedyrking i tillegg til sanking, jakt og fiske har vi hatt forberedelser til vinteren i form av \u00e5 lagre opp nok mat s\u00e5 man kan overleve den kalde sn\u00f8dekte \u00e5rstiden.<\/p>\n

Slakt og bakst<\/strong><\/h2>\n

\"\"Oktober og november var oftest de m\u00e5nedene som ble tilegnet slaktet. P\u00e5 denne tiden var korn h\u00f8stet, h\u00f8yet var berga og det meste av gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r var allerede sanket og konservert p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. I oktober var gjerne dyra enda gode og feite etter sommerbeitet, og fisken var enda ikke mager i hav eller vann. En del bakst hadde allerede blitt unnagjort, for eksempel t\u00f8rrbr\u00f8d (knekkebr\u00f8d i dag) og flatbr\u00f8d som begge var stekt t\u00f8rre og hadde en sv\u00e6rt lang holdbarhet. Under hele sommeren hadde man laget ost og sm\u00f8r av melka oppe p\u00e5 setrene, og det beste av dette holdt man til side nettopp med tanke p\u00e5 vinteren. Pelser og huder ble n\u00f8ye tilberedt, dette var kars-arbeide slik slaktingen var, og m\u00e5let var \u00e5 slakte nok for hele vinteren.<\/p>\n

Allerede over ny\u00e5ret og etter julefeiringa f\u00f8r sommeren sikret kvinnene ull ved \u00e5 vaske, spinne og veve slik at det var klart til \u00e5 lage finkl\u00e6r til jul om dette beh\u00f8vdes, eller til \u00e5 strikke hoser, luer, jakker og votter. Denne type jobb var vinterjobb n\u00e5r man ikke hadde noe \u00e5 gj\u00f8re utenfor huset foruten \u00e5 holde veier bare for sn\u00f8, mate og m\u00e5ke for dyrene, samt melke og fore. Korn ble buntet til fuglenek og kornband klart til \u00e5 henges opp i juledagene til fuglene, halm ble lagt til side for \u00e5 str\u00f8s p\u00e5 gulvet og bytte i senga for de som fora sengene med halm. Det var skikk \u00e5 skifte halmen til jula, men det var de som skiftet oftere enn kun en gang for \u00e5ret.<\/p>\n

\"\"Det var viktig \u00e5 s\u00f8rge for overflod av mat, bakst, \u00f8l og mj\u00f8d. Hver eneste gjest som kom innom skulle trakteres med noe godt \u00e5 spise og drikke, ellers var det en skam. Derav jobbet alle hardt for \u00e5 se til s\u00e5 de kunne traktere absolutt alt og alle som kunne krype og g\u00e5. De fattigste i bygda ble dermed sikret \u00e5 kunne spise seg mette: De passet bare p\u00e5 \u00e5 bes\u00f8ke rikere naboer en gang eller to om dagen, og dermed var de sikret \u00e5 kunne f\u00e5 noe \u00e5 bite i selv om det var d\u00e5rlig stell hjemme. Det er antagelig av denne grunn skikken \u00e5 g\u00e5 julebukk oppsto: Det var en m\u00e5te \u00e5 kunne f\u00e5 med seg hjem noe godt til husholdningen.<\/p>\n

Vasking<\/strong><\/h2>\n

\"\"Julevasken skulle tas s\u00e5 tett oppunder jula som r\u00e5d var. Pipa skulle feies og aska fjernes, karsarbeide. Det var ogs\u00e5 mannfolkene som tok seg av \u00e5 sverte ovn eller kritte pipe, s\u00e5 det s\u00e5 reint og nytt ut. Alt av gardiner, \u00e5kleder, pynteh\u00e5ndkl\u00e6r, veggtepper og sengekleder skulle ut, alle feller i sengene ble kastet ut i sn\u00f8en og ungene hoppet og danset opp\u00e5 slik at skitt, lort og sm\u00e5kryp ble banket ut av fellene f\u00f8r de ble n\u00f8ye gnidd med sn\u00f8 f\u00f8r de ble t\u00f8rket. Alt som skulle vasket ble skurt i store stamper ute i vaskehuset f\u00f8r det ble t\u00f8rket, strukket og str\u00f8ket og lagt til side. Dette skulle ikke henges opp igjen f\u00f8r julaften s\u00e5 alt var reint som gull. Vegger og tak ble feid og skurt, en jobb som b\u00e5de mannfolk og kvinner tok del av, og til slutt, kvelden f\u00f8r julekvelden, ble sengene fylt med rein halm, fellene kom p\u00e5 plass igjen og p\u00e5 julaften hang husmor opp alt av \u00e5kl\u00e6r, veggtepper, gardiner og pynteh\u00e5ndkl\u00e6r igjen.<\/p>\n

\"\"Ettersom det ble vanlig \u00e5 lage madrasser og dyner av strie eller annet stoff fylt med halm (madrassene) og h\u00f8y eller tagl (puter og dyner) ble det vanlig \u00e5 skifte litt oftere halm. Dyner og puter med dyreh\u00e5r ble hengt opp i badstua f\u00f8r de fyrte p\u00e5 for konge og fedreland s\u00e5 varmen var s\u00e5 h\u00f8y at dyrene krabba ut av teppene og falt p\u00e5 gulvet. Vi snakker da alts\u00e5 lus, lopper og midd. Mange steder var det skikk \u00e5 str\u00f8 halm ogs\u00e5 p\u00e5 gulvene, en skikk som holdt ved s\u00e5 lenge jordgulv var vanlig, men ikke bare av den grunn: Julenatta sov hele husbondsfolket p\u00e5 gulvet for \u00e5 dele k\u00e5r med Jesusbarnet som selv sov i en krybbe med h\u00f8y eller halm. N\u00e5r man fikk tregulv ble det skuring av gulvene i stedet for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 se rent og fint ut.\u00a0 Og aller sist, aller sist lauga husbondsfolket seg, og p\u00e5 den tiden var det \u00e5 koke vann og fylle vaskebalja. Husfar f\u00f8rst, deretter alle s\u00f8nner. S\u00e5 husmor og alle d\u00f8tre, og til sist fikk resten av g\u00e5rdsfolket bade seg, og om det ikke var en utrolig stor og rik familie var det samme vaskestamp som ble brukt. Rikfolket kunne nok ha flere stamper der menn og kvinner vasket seg hver for seg.<\/p>\n

Maten<\/strong><\/h2>\n

Julematen var den viktigste maten p\u00e5 hele vinteren. I begynnelsen av kristentiden var advent en tid for faste og bot, og det var faste som gjaldt helt til juledagen opprant. Under faste var det br\u00f8d og vann som gjaldt, og fisk ble tillatt ved siden av gr\u00f8nnsaker men ellers var kj\u00f8tt og fett noe man ikke r\u00f8rte. Under hele adventstiden var dette et fakta hver mandag, onsdag og fredag, samt julaften hele veien frem til juledagen. Dette er grunnen til skikken med \u00e5 spise fisk av en eller annen form p\u00e5 julaften: Kokt torsk eller kveite i fjordstr\u00f8kene der man kunne dra ut og dra opp fersk fisk selv p\u00e5 julaften, eller lutefisk og rakfisk der man ikke kunne fiske og spise ferskt.<\/p>\n

Under sanking, baking og slakting fra h\u00f8sten frem til jul var det aller beste lagt til side: Det beste og fineste flatbr\u00f8det, de fineste kj\u00f8ttstykkene, p\u00f8lsene, leverposteiene, det fineste hvetemelet til bakingen, kj\u00f8pesukker ble gjemt unna til julebakst og s\u00e5 videre, alt det fineste ble gjemt til side til julebordet. Noen b\u00f8nder gikk s\u00e5 langt som \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 ha ei ku klar til kalving s\u00e5 tett oppunder jul som de kunne for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5melka til kalvedansen i de f\u00f8rste juledagene, selv om dette ikke var det beste for bonden selv. Ei nyb\u00f8r ku spiser mye mer enn ei ku som har kalva p\u00e5 seinh\u00f8sten og enda kan spise ute. Men noen b\u00f8nder valgte likevel \u00e5 gj\u00f8re dette, og la dermed press p\u00e5 seg selv med \u00e5 berge litt ekstra mat nettopp med dette for \u00f8yet.<\/p>\n

\"\"Ukene f\u00f8r jul var bakehuset aldri tomt: Kvinnene og jentene bakte, kokte, syltet og hermetiserte n\u00e5r det ble vanlig. Man kokte ruller, sylte, p\u00f8lser, t\u00f8rket og saltet kj\u00f8tt og passet p\u00e5 at man tilberedte og berga alt kj\u00f8tt. Etter reformasjonen rundt 1500-noe ble det slutt p\u00e5 den lange fastetiden f\u00f8r jul. Advent forble en tid med enorme mengder forberedelser, men det var ikke lenger noe krav om faste og mange gikk over til \u00e5 spise luksusmat ogs\u00e5 p\u00e5 julaften: Ferskt kj\u00f8tt.<\/p>\n

Julegr\u00f8t har lenge v\u00e6rt en tradisjon for nordmenn flest og her var det ogs\u00e5 “det fineste” som gjaldt.\u00a0 Oftest var det r\u00f8mmegr\u00f8t, for noen byggmelsgr\u00f8t, og sv\u00e6rt lenge var ris noe s\u00e5 eksklusivt at kun rikfolk kunne f\u00e5 tak i det eller ha r\u00e5d til det. Ettersom ris begynte \u00e5 dukke opp i landhandel rundtom var dette en dyr luksus og derav har vi skikken med risengrynsgr\u00f8t i jula. I dag f\u00f8les ikke dette som noe ordentlig luksusmat fordi ris er s\u00e5 billig og alle butikker har dette n\u00e5, men la oss si for 100-150 \u00e5r siden var ikke dette et fakta, og der det fantes var det en dyr aff\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe s\u00e5 folk flest kunne ikke spise risgr\u00f8t hver dag om de f\u00f8lte for dette. Gr\u00f8ten var ofte servert p\u00e5 formiddagen eller p\u00e5 kvelden p\u00e5 julaften s\u00e5 lenge det var norm med at julefeiringen ble inledd p\u00e5 juledagen og ikke p\u00e5 selve julaften. Undertegnede har hatt som tradisjon \u00e5 spise risgr\u00f8t p\u00e5 lille julaften lenge, alternativt som “frokost” p\u00e5 julaften, dette for \u00e5 sikre kald gr\u00f8t \u00e5 lage riskrem av \ud83d\ude09<\/p>\n

Saltet mat som pinnekj\u00f8tt har nok v\u00e6rt spist s\u00e5 lenge folk har hatt g\u00e5rdsbruk og vinterfester, men sikre dokumentasjoner p\u00e5 pinnekj\u00f8tt som julemat har vi fra 1700-tallet. Matretter som svineribbe derimot er nok av vesentlig nyere dato, frem til vi fikk komfyren var svinekj\u00f8ttet t\u00f8rket og saltet akkurat slik pinnekj\u00f8tt fra sau er og ble nok tilberedt p\u00e5 omtrent samme m\u00e5te: real utvanning og koking eller damping over lang tid. Det samme kan sies om kj\u00f8ttkaker, medisterkaker og slike ting: Dette er en relativt moderne mat-tradisjon som kan spores tilbake til de f\u00f8rste komfyrene (og da snakker vi vedfyrte komfyrer og oppover i tid). Komfyrer til \u00e5 sette gryter p\u00e5 ble oppfunnet av franskmannen Fran\u00e7ois Cuvilli\u00e9s i 1735, han videreutviklet den lukkede bakerovnen (som kom til rundt 1400 noe) til \u00e5 bli en bakerovn med en sidebit i mur med perforerte metallplater opp\u00e5 som man kunne sette kokekar opp\u00e5, og dermed begynte det \u00e5 eksperimenteres med baking og steking.<\/p>\n

I tradisjon med fasten som ikke lenger var et krav forble fisk i en eller annen form et fast inslag p\u00e5 julebordet. Lenge var tradisjonen tro \u00e5 ha fersk kokt fisk, m\u00f8lje av fisk ved kysten og m\u00f8lje med kj\u00f8tt p\u00e5 innlandet. Ofte sparte man kraften fra \u00e5 koke sauehode eller grisehode for \u00e5 bruke til m\u00f8lje seinere. Like vanlig var det \u00e5 spare krafta etter man hadde kokt rull, sylte, ribbe eller tunge.<\/p>\n

Fram til s\u00e5kalt moderne tid var ikke dessert like vanlig dersom man ikke regner melkesuppe eller gr\u00f8t (noe som ofte var avsluttning p\u00e5 julemiddagen) som en dessert. Derimot var det vanlig \u00e5 spise kaker og drikke kaffe, vel og merke etter at kaffe ble et vanlig innslag i husholdningen. Frem til dette var det mj\u00f8d og tynnbr\u00f8d, lefser og mykbr\u00f8d. Honningkake og slike myke kaker ble vanligere etter middelalderen, og ettersom sukker ble lettere \u00e5 f\u00e5 tak i samt prisen sank ble det mer vanlig \u00e5 ha et st\u00f8rre utvalg av kaker.<\/p>\n

Jule\u00f8let og julefeiringen<\/strong><\/h2>\n

Jule\u00f8l var noe av det viktigste. Selv i norr\u00f8n tid var det krav at \u00f8let skulle brygges og v\u00e6re ferdig til midtvintersblotet, og i Gulatingsloven ble b\u00f8ndene p\u00e5lagt ved lov at man skulle ha \u00f8l klart n\u00e5r julefeiringen inleddes. Det beste \u00f8let skulle man drikke i juledagene, og det beste \u00f8let skulle man servere n\u00e5r bes\u00f8ket kom, og dermed var det stort press p\u00e5 karfolket \u00e5 brygge et godt \u00f8l. Det ble eksperimentert med \u00e5 tilsette honning, humle, t\u00f8rkede b\u00e6r og andre urter som for eksempel mj\u00f8durten (derav navnet) for \u00e5 f\u00e5 en s\u00e6regen smak, og dette var like hemmelig som statshemmeligheter: En g\u00e5rd\u00a0 som brygget godt \u00f8l ble viden kjent og h\u00f8yaktet, og de holdt kortene sine tett mot brystet og avsl\u00f8rte ikke for noen sine hemmelige ingredienser. Det var gjerne kvinnene som sto for selve brygginga, men h\u00e5ndteringa av kornet og masken var kars-arbeidet.\u00a0 en til to uker f\u00f8r jula var det p\u00e5 tide \u00e5 brygge, s\u00e5 \u00f8let kunne modne i tid til jula. De fleste laget malt-\u00f8l, men ogs\u00e5 mj\u00f8d og gj\u00e6ret surmelk gikk under “\u00f8l”.<\/p>\n

\"\"N\u00e5r julematen sent omsider ble satt frem ble den gjerne st\u00e5ende over natta, lysene ble ikke slukket n\u00e5r man gikk og la seg, og d\u00f8ra ble elta ul\u00e5st. Det ble sagt man gjorde dette slik at farende langs veien skulle finne husly og mat, men like mye var det overtro bak: Man trodde at de d\u00f8de kom frem under julenatta, og de skulle ogs\u00e5 f\u00e5 feire jul.<\/p>\n

Juledagen innleddes med julemesse i kirka tidlig p\u00e5 morgenen, og det var vanlig \u00e5 innta et lett m\u00e5ltid f\u00f8rst. Skrifter omtaler retter som kokt fisk, suppe, kling, br\u00f8d, sylte, syltelabber og rull, andre steder var det lutefisken, kokt torsk med r\u00f8mme og potetkaker, ulike supper eller annet ganske lett mat. Ingen ville sitte i kirka med rumlende mager, men julefesten begynte ikke ordentlig f\u00f8r man kom fra morgenmessa.<\/p>\n

Annendag jul var startskudd for julefester, og n\u00e5 var det fritt frem \u00e5 bes\u00f8ke andre utenfor g\u00e5rden eller eget hus, og det var p\u00e5 denne tiden man gikk julebukk. I mer moderne tid innleddes det da med juletrefester fremst p\u00e5 skolene rundtom, men ogs\u00e5 i bedehus og forsamlingslokaler som bygdeg\u00e5rder i v\u00e5r egne moderne tid. Her ble det servert rikelig med julemat og kaker, og ettersom julenissen gjorde sitt intog ble han ogs\u00e5 et fast innslag p\u00e5 juletrefester ved \u00e5 dukke opp og dele ut en liten presang til alle barn som var p\u00e5 festen.<\/p>\n

Julegaver<\/strong><\/h2>\n

\"\"ulegaver var ikke en skikk f\u00f8r rundt 1800, men allerede ved 1600-tallet vet vi med sikkerhet at rike b\u00f8nder ga gaver til leilendingene og husmenn i form av fint br\u00f8d eller t\u00f8rket frukt, noen ganger en kurv med litt mat og drikke, i blandt en rull med stoff for \u00e5 sy kl\u00e6r av eller avlagte kl\u00e6r fra husets kvinner og menn. Men dette var ikke noe man kunne forvente fra sin husbonde, det var kun de rike som gjorde slikt. Andre kunne kun regne med \u00e5 bli traktert med mat og drikke n\u00e5r de kom p\u00e5 bes\u00f8k.<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 finne kilder fra n\u00e5r eksakt det ble vanlig \u00e5 gi julegaver, men det er etablert at vi snakker 1800-noe, og at skikken gjerne var innom husholdningen. Det var alts\u00e5 ikke vanlig \u00e5 gi gaver utenfor eget hus med mindre man hadde mor og far boende et helt annet sted. Gavene var gjerne bruksgjenstander eller leker til barn, eller noe ekstra godt \u00e5 spise, og man vet ikke med sikkerhet n\u00e5r skikken oppsto med \u00e5 pakke inn gavene. Det vi vet er at mot slutten av 1890 begynte gavene \u00e5 bli pakket inn fordi prisene p\u00e5 \u00e5 trykke printet papir ble s\u00e5 billige at man hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe dekorert papir som i prinsippet bare skulle rives av og senere brennes. Likevel holdt skikken seg lenge til \u00e5 pakke inn julegaver i det billige brune papiret.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Er dere klar for en liten mammut av et blogginlegg? Bra, for jeg har g\u00e5tt av skaftet med skrivingen p\u00e5 denne!   Fra riktig gammelt av – Og n\u00e5 snakker vi vikingtid og fremover – var hele \u00e5ret en forberedelse … Continue readingJulemat gjennom tidene<\/span><\/a><\/span><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[2,25,4,6,21,11],"tags":[],"class_list":["post-15881","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-advent","category-adventskalender","category-julegaver_og_gavetips","category-juleprat","category-kuriosa","category-tradisjoner_og_historie"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6OPVe-489","jetpack-related-posts":[{"id":1601,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=1601","url_meta":{"origin":15881,"position":0},"title":"Jul i norr\u00f8n tid","author":"Rita","date":"16\/12\/2013","format":false,"excerpt":"I gammel tid feiret man \u00ddlir et sted mellom 14 november og 13 desember, endog s\u00e5 sent som 12 januar. N\u00e5r feiringen ble satt var gjerne avhengig av n\u00e5r vinteren begynte og man dermed ikke lenger kunne h\u00f8ste, sanke eller f\u00e5 i hus noe fra moder natur og g\u00e5rden selv.\u2026","rel":"","context":"In "Tradisjoner og historie"","block_context":{"text":"Tradisjoner og historie","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=11"},"img":{"alt_text":"Santaandgoat","src":"https:\/\/i0.wp.com\/shailina.se\/Jul\/wp-content\/uploads\/2013\/12\/Santaandgoat-150x150.gif?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":15027,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15027","url_meta":{"origin":15881,"position":1},"title":"Juleforberedelser i gammel tid","author":"Rita","date":"30\/04\/2022","format":false,"excerpt":"En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge - Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her! \u00c5 forberede til jul og vinter var en sv\u00e6rt omstendig og lang prosess i gamle dager, alt ble laget for h\u00e5nd enten vi snakker\u2026","rel":"","context":"In "Advent"","block_context":{"text":"Advent","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=2"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Juleslakt1-320x209.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":11166,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=11166","url_meta":{"origin":15881,"position":2},"title":"Haloween, All hallow’s eve, Alle helgners natt, trick or treat – noe forvirrende?","author":"Rita","date":"25\/10\/2018","format":false,"excerpt":"Jeg har tidligere blogget om hvor Haloweens har sine r\u00f8tter i dette blogginlegget, men tenkte jeg kanskje skulle snakke litt om dette \u00e5 g\u00e5 Trick or Treat. De g\u00e6liske druidene feiret jo Samhain i overgangen oktober\/november, s\u00e5 det er ikke noe amerikansk handelsstand som har funnet p\u00e5 feiring akkurat denne\u2026","rel":"","context":"In "Andre h\u00f8ytider"","block_context":{"text":"Andre h\u00f8ytider","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=28"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/nepe_jack-o-150x150.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":14063,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=14063","url_meta":{"origin":15881,"position":3},"title":"Midtvinterdag","author":"Rita","date":"12\/01\/2021","format":false,"excerpt":"12 januar er i f\u00f8lge primstaven Midtvinterdagen, merket p\u00e5 primstaven med prikker for sn\u00f8, eller i noen tilfeller en stilisert mangearmet stjerne for \u00e5 representere sn\u00f8flak. I Norr\u00f8n tid ble midtvinterdagen kalt juleblotet, j\u00f3l, torreblot eller h\u00f6kun\u00f3tt, en hedensk offerfest som falt p\u00e5 f\u00f8rste fullm\u00e5ne etter vintersolvervet. Med andre ord\u2026","rel":"","context":"In "Andre h\u00f8ytider"","block_context":{"text":"Andre h\u00f8ytider","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=28"},"img":{"alt_text":"","src":"","width":0,"height":0},"classes":[]},{"id":4461,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=4461","url_meta":{"origin":15881,"position":4},"title":"Uke 3 – 20 dag jul","author":"Rita","date":"16\/01\/2012","format":false,"excerpt":"20 dag jul er tradisjonellt den dagen som julepynten skal vekk. Men min mor har alltid v\u00e6rt litt ut\u00e5lmodig der tror jeg, for hos oss var det gjerne 13 dag jul eller f\u00f8rste helg etter nytt\u00e5r som var saken! Dermed forsvant jula og verden ble m\u00f8rk og trist.N\u00e5 hadde ikke\u2026","rel":"","context":"In "Juleprat"","block_context":{"text":"Juleprat","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=6"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2012\/01\/sno.jpg?resize=350%2C200&ssl=1","width":350,"height":200,"srcset":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2012\/01\/sno.jpg?resize=350%2C200&ssl=1 1x, https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2012\/01\/sno.jpg?resize=525%2C300&ssl=1 1.5x, https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2012\/01\/sno.jpg?resize=700%2C400&ssl=1 2x"},"classes":[]},{"id":15031,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15031","url_meta":{"origin":15881,"position":5},"title":"Juleforberedelser i gammel tid – Julegaver","author":"Rita","date":"15\/05\/2022","format":false,"excerpt":"En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge - Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her! \u00a0 Julegaver i gammel tid var ikke det samme som julegaver n\u00e5. N\u00e5 i disse dager er ofte julegaver noe som koster penger, eller\u2026","rel":"","context":"In "Advent"","block_context":{"text":"Advent","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=2"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2011\/11\/julegaver_baksidekat_.gif?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]}],"jetpack_likes_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15881","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=15881"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15881\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15890,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15881\/revisions\/15890"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=15881"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=15881"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=15881"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}