Piken Med Svovelstikkene<\/span>
H.C Andersen<\/span><\/span><\/h1>\n![\"Fil:Bertall](\"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/thumb\/0\/00\/Bertall_ill_La_Petite_Fille_et_les_allumettes.png\/489px-Bertall_ill_La_Petite_Fille_et_les_allumettes.png\")
<\/p>\n<\/div>\n
\nDet var gresselig kaldt. Det sn\u00f8dde, og det begynte \u00e5 bli m\u00f8rke kvelden. Det var ogs\u00e5 den siste kvelden i \u00e5ret, nytt\u00e5rskvelden. I denne kulden og i dette m\u00f8rket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare f\u00f8tter gjennom gatene.
\n
I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt – gikk hun med i h\u00e5nden.\u00a0<\/span><\/p>\nIngen hadde kj\u00f8pt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten mynt. Sulten og forfrossen gikk hun der og s\u00e5 ulykkelig ut, stakkars liten.\u00a0<\/span><\/p>\nSnefnuggene falt i det lange, gule h\u00e5ret som kr\u00f8llet seg s\u00e5 pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste p\u00e5. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet s\u00e5 deilig g\u00e5sestek i gaten, for det var jo nytt\u00e5rsaften – ja, det tenkte hun p\u00e5.<\/span>\u200b<\/span><\/span><\/p>\nBorte i en krok mellom to hus – satte hun seg og kr\u00f8ket seg godt sammen.<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n\n\n\n\nDe sm\u00e5 bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun fr\u00f8s mer og mer, og hjem turte hun ikke g\u00e5, for hun hadde jo ikke solgt en eneste svovelstikke, og faren kom til \u00e5 sl\u00e5 henne.<\/span><\/p>\nKaldt var det hjemme ogs\u00e5, for de bodde oppunder taket, og vinden gikk rett gjennom de tynne veggene. De sm\u00e5 hendene hennes var nesten d\u00f8de av kulde.\u00a0<\/span><\/p>\n\u00c5h, s\u00e5 godt som en liten svovelstikke ville gj\u00f8re! Om hun bare v\u00e5get \u00e5 dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene!\u00a0<\/span><\/p>\nHun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt h\u00e5nden omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingr\u00f8r p\u00e5. Ilden brant s\u00e5 vidunderlig, og varmet s\u00e5 godt. \u00c5h, s\u00e5 deilig det var!\u00a0<\/span><\/p>\nDen lille piken strakte f\u00f8ttene fram for \u00e5 varme dem ogs\u00e5 – da gikk flammen ut. Kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i h\u00e5nden.
Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt p\u00e5 muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun s\u00e5 helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen – og en stekt g\u00e5s sto og dampet s\u00e5 deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at g\u00e5sen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen – helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og s\u00e5 var det ikke noe annet \u00e5 se, enn den tykke, kalde murveggen igjen.
S\u00e5 tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda st\u00f8rre og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassd\u00f8ren hos den rike kj\u00f8pmannen siste julekveld. Tusen lys brant p\u00e5 de gr\u00f8nne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned p\u00e5 henne. Den lille piken strakte begge hendene i v\u00e6ret – og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg h\u00f8yere og h\u00f8yere, og n\u00e5 s\u00e5 hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe p\u00e5 himmelen.
N\u00e5 d\u00f8de et menneske! sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at n\u00e5r en stjerne faller, s\u00e5 g\u00e5r en sjel opp til Gud. Mormor, som n\u00e5 var d\u00f8d, var det eneste menneske som hadde v\u00e6rt snill mot den lille piken.
Hun str\u00f8k igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, s\u00e5 klar, s\u00e5 str\u00e5lende, s\u00e5 mild og god.<\/span><\/p>\nMormor, ropte den lille piken. \u00c5h, la meg f\u00e5 v\u00e6re med deg! jeg vet at du er borte n\u00e5r svovelstikken g\u00e5r ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige g\u00e5sesteken og det store, vakre juletreet!\u00a0<\/span><\/p>\nOg s\u00e5 str\u00f8k hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde p\u00e5 mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt p\u00e5 lyse dagen. Mormor hadde aldri v\u00e6rt s\u00e5 vakker f\u00f8r. Hun l\u00f8ftet den lille piken opp p\u00e5 armen sin, og de fl\u00f8y i lys og glede, s\u00e5 h\u00f8yt, s\u00e5 h\u00f8yt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst – de var hos Gud.
Men i kroken ved huset satt den lille piken og var d\u00f8d da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle \u00e5ret. Hun satt der med r\u00f8de kinn og et smil om munnen.
Nytt\u00e5rsmorgenen gikk opp over den lille d\u00f8de, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp.<\/span><\/p>\n
<\/p>\n<\/div>\nDet var gresselig kaldt. Det sn\u00f8dde, og det begynte \u00e5 bli m\u00f8rke kvelden. Det var ogs\u00e5 den siste kvelden i \u00e5ret, nytt\u00e5rskvelden. I denne kulden og i dette m\u00f8rket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare f\u00f8tter gjennom gatene. Ingen hadde kj\u00f8pt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten mynt. Sulten og forfrossen gikk hun der og s\u00e5 ulykkelig ut, stakkars liten.\u00a0<\/span><\/p>\n Snefnuggene falt i det lange, gule h\u00e5ret som kr\u00f8llet seg s\u00e5 pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste p\u00e5. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet s\u00e5 deilig g\u00e5sestek i gaten, for det var jo nytt\u00e5rsaften – ja, det tenkte hun p\u00e5.<\/span>\u200b<\/span><\/span><\/p>\n Borte i en krok mellom to hus – satte hun seg og kr\u00f8ket seg godt sammen.<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/section>\n De sm\u00e5 bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun fr\u00f8s mer og mer, og hjem turte hun ikke g\u00e5, for hun hadde jo ikke solgt en eneste svovelstikke, og faren kom til \u00e5 sl\u00e5 henne.<\/span><\/p>\n Kaldt var det hjemme ogs\u00e5, for de bodde oppunder taket, og vinden gikk rett gjennom de tynne veggene. De sm\u00e5 hendene hennes var nesten d\u00f8de av kulde.\u00a0<\/span><\/p>\n \u00c5h, s\u00e5 godt som en liten svovelstikke ville gj\u00f8re! Om hun bare v\u00e5get \u00e5 dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene!\u00a0<\/span><\/p>\n Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt h\u00e5nden omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingr\u00f8r p\u00e5. Ilden brant s\u00e5 vidunderlig, og varmet s\u00e5 godt. \u00c5h, s\u00e5 deilig det var!\u00a0<\/span><\/p>\n Den lille piken strakte f\u00f8ttene fram for \u00e5 varme dem ogs\u00e5 – da gikk flammen ut. Kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i h\u00e5nden. Mormor, ropte den lille piken. \u00c5h, la meg f\u00e5 v\u00e6re med deg! jeg vet at du er borte n\u00e5r svovelstikken g\u00e5r ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige g\u00e5sesteken og det store, vakre juletreet!\u00a0<\/span><\/p>\n Og s\u00e5 str\u00f8k hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde p\u00e5 mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt p\u00e5 lyse dagen. Mormor hadde aldri v\u00e6rt s\u00e5 vakker f\u00f8r. Hun l\u00f8ftet den lille piken opp p\u00e5 armen sin, og de fl\u00f8y i lys og glede, s\u00e5 h\u00f8yt, s\u00e5 h\u00f8yt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst – de var hos Gud.
\n
I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt – gikk hun med i h\u00e5nden.\u00a0<\/span><\/p>\n
Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt p\u00e5 muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun s\u00e5 helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen – og en stekt g\u00e5s sto og dampet s\u00e5 deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at g\u00e5sen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen – helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og s\u00e5 var det ikke noe annet \u00e5 se, enn den tykke, kalde murveggen igjen.
S\u00e5 tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda st\u00f8rre og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassd\u00f8ren hos den rike kj\u00f8pmannen siste julekveld. Tusen lys brant p\u00e5 de gr\u00f8nne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned p\u00e5 henne. Den lille piken strakte begge hendene i v\u00e6ret – og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg h\u00f8yere og h\u00f8yere, og n\u00e5 s\u00e5 hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe p\u00e5 himmelen.
N\u00e5 d\u00f8de et menneske! sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at n\u00e5r en stjerne faller, s\u00e5 g\u00e5r en sjel opp til Gud. Mormor, som n\u00e5 var d\u00f8d, var det eneste menneske som hadde v\u00e6rt snill mot den lille piken.
Hun str\u00f8k igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, s\u00e5 klar, s\u00e5 str\u00e5lende, s\u00e5 mild og god.<\/span><\/p>\n
Men i kroken ved huset satt den lille piken og var d\u00f8d da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle \u00e5ret. Hun satt der med r\u00f8de kinn og et smil om munnen.
Nytt\u00e5rsmorgenen gikk opp over den lille d\u00f8de, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp.<\/span><\/p>\n