![\"\"](\"http:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/1juledag.jpg\")
Men i eldre tid var dette bokstavlig talt blodig alvor, dette med rykter, og man voktet seg vel for \u00e5 stikke seg ut og v\u00e6re annerledes. Man overhold messene ogs\u00e5 etter beste evne, og det var dermed kun p\u00e5 vei til kirken man m\u00f8tte p\u00e5 andre mennesker denne dagen. P\u00e5 vei til morgenmessen var det til og med akseptabelt \u00e5 hilse hverandre med “guds fred og signe jula” for eksempel.\u00a0\u00a0Man hold i hevd alle slike skrevne og uskrevne skikker s\u00e5 langt det var mulig, og man gikk kun utenfor husd\u00f8ra, ikke utenfor porten til g\u00e5rden. Dyrene m\u00e5tte tross alt ha stell ogs\u00e5 juledagen, men dette var den eneste jobb som var godkjent \u00e5 gjennomf\u00f8re. Men det var ikke uvanlig at budeia var p\u00e5 plass alt i tre-firetiden p\u00e5 juledags morgen for at dyrene skulle f\u00e5 smake julesmaken. Julesmaken var ekstra luksuri\u00f8s mat til dyra, for hester og kyr kunne det v\u00e6re et godt fange av det beste eng-h\u00f8yet de hadde, kornband, litt \u00f8l og kanskje ogs\u00e5 litt av julematen slik som lefse og gr\u00f8t. Noen fortalte for dyrene at n\u00e5 er det juledags morgen, n\u00e5 er jesusbarnet f\u00f8dt, og visse til og med takket dyrene for at jesubarnet fikk l\u00e5ne krybba den gangen.<\/p>\n
Man gikk langt p\u00e5 vei for \u00e5 sikre dyrenes velferd denne dagen, b\u00e5de med mat og stell, men ogs\u00e5 mot \u00e5nder og skr\u00f8mt, og man kunne korse over dyrene, sette st\u00e5l over d\u00f8ra, svimerke dyrene med stumpen av julaftens lys, og man klappet og stelte om hvert eneste dyr en etter en, og takket de og godsnakket med dem. Det var nesten like vanlig med et slikt rituale p\u00e5 julaftens kveld, spesielt dette med \u00e5 trygge dem mot skr\u00f8mt og \u00e5nder, fordi natt til juledag kunne de d\u00f8de vandre fritt og man m\u00e5tte beskytte seg.<\/p>\n
Det var ogs\u00e5 vanlig at husfar eller husmor var den som sto opp f\u00f8rst for \u00e5 varte opp alle andre i huset, og merk her at det var ikke n\u00f8dvendigvis kun en kvinnejobb dette. Her fikk ogs\u00e5 mannen ta seg av de andre, og varte opp med f\u00f8r-frokost p\u00e5 senga. Dette kunne v\u00e6re lefser eller hvitt br\u00f8d eller kake, med \u00f8l, dram eller kaffe i mer moderne tid.\u00a0Noen steder i Norge var dette en skikk som falt p\u00e5 ungdommen og ikke de eldre, og etter hvert ble det ogs\u00e5 mer vanlig at naboer vartet opp hverandre. N\u00e5r dette ritualet var unnagjort var det p\u00e5 tide med den ordentlige frokosten der man disket frem med det aller beste huset hadde \u00e5 oppdrive.\u00a0 Og deretter var det kirkegang til morgenmessen. Noen steder s\u00e5 tidlig som klokka 9 p\u00e5 morgenen, og da m\u00e5tte de fleste avg\u00e5rde ukristelig tidlig som bodde noen mil unna, man reiste tross alt med hest og slede p\u00e5 disse tider.<\/p>\n
Det skulle lyse i alle hus p\u00e5 vei til kirka, ingen hus skulle v\u00e6re m\u00f8rke, og man var gjerne godt rustet med fakler og lys p\u00e5 veien dit ogs\u00e5, mest for \u00e5 skremme skr\u00f8mt. Hesten var selet med det fineste selet\u00f8y, ofte med bjeller, og selv skulle man v\u00e6re oppkledt like fint som til fest og bryllup. I 1904 m\u00f8tte alle opp med full gallauniform som var i milit\u00e6ret for eksempel. Og av hensyn til v\u00e6ret var man gjerne godt pakket inn i feller og pledd, og man tok turen til kirka sv\u00e6rt rolig av hensyn til hesten: Man skulle dra avg\u00e5rde i god tid s\u00e5 man kunne kj\u00f8re i et makelig tempo ellers ville hesten bli svett og v\u00e5t, og dermed syk av \u00e5 vente gjennom gudstjenesten. Og de som ikke kom seg til noen kirke holdt man h\u00f8ytid i stua, man samlet seg flere p\u00e5 samme plass og en lesekyndig ble utvalgt \u00e5 lese fra bibelen. Deretter fort\u00e6rte man gjerne enda mere julemat. Noen steder var skikken at maten sto fremme hele tre dager fra julaften og ble ikke ryddet vekk, kun etterfylt med slikt som ble spist opp.<\/p>\n
Som tidligere nevnt er det ikke s\u00e5 strikt i disse dager, heldigvis. Man regner gjerne 1 juledag fortsatt som en dag man gjerne er hjemme, men i det minste regnes det som en familie-dag og dermed er det ingen som hever noe \u00f8yenbryn over at man reiser til s\u00f8sken, barn, barnebarn, foreldre eller besteforeldre p\u00e5 denne dagen. For de som er troende er ogs\u00e5 juledagen en viktig dag for kirkebes\u00f8k, og det er ogs\u00e5 mange som stiller opp for kirkens bymisjon og kirkens n\u00f8dhjelp i \u00e5 servere julemorgens mat til de som beh\u00f8ver et m\u00e5ltid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"