{"id":15038,"date":"2022-05-28T10:24:13","date_gmt":"2022-05-28T08:24:13","guid":{"rendered":"http:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15038"},"modified":"2023-12-04T19:32:32","modified_gmt":"2023-12-04T18:32:32","slug":"juleveden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15038","title":{"rendered":"Juleveden"},"content":{"rendered":"

En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge – Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her!<\/p>\n

Ved var lenge den eneste varmekilde man hadde i norske hjem, og under denne tiden der julefreden ble manisk overholdt var det viktig \u00e5 s\u00f8rge for et s\u00e5pass stort lager med ferdighugget ved at man kunne holde det godt og varmt hele juletiden uten \u00e5 bryte julefred eller avbryte festligheter for annet enn \u00e5 hente veden inn. Det ble sagt man skulle ha lys og varme i alle rom, og da gikk det gjerne litt mer ved i juledagene enn i hverdagen der man gjerne stengte av rom man sjelden brukte.<\/p>\n

\"\"Arbeidet med veden var et slit som ble lagt p\u00e5 karfolket. Mennene skulle ut i skogen og dra lass p\u00e5 lass med ved hjem for \u00e5 s\u00f8rge for vedstabelen til juledagene. Det ble sagt at man skulle hugge veden, t\u00f8rr bj\u00f8rk eller furu helst, p\u00e5 voksende m\u00e5ne og med lauet p\u00e5 fordi den da brant dobbelt s\u00e5 bra som vanlig ved. Den skulle ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt god og kraftig. Det ble ganske vanlig \u00e5 kaste einerkvister inn p\u00e5 gl\u00f8rne ogs\u00e5 for \u00e5 oppn\u00e5 sprak og knastring, brant man hard \u00e5sgran kunne det smelle riktig s\u00e5 bra og det ble sagt man skremte bort troll og skr\u00f8mt fra pipa n\u00e5r det smalt, spraket og knastret.<\/p>\n

Julekubben er en tradisjon som henger igjen fra vikingtiden, en real, stor og feit kubbe som ble skj\u00f8vet hel inn i peisen, enten st\u00e5ende p\u00e5 h\u00f8ykant mens den brant eller man stakk inn en bit og skj\u00f8v den lenger og lenger inn ettersom den brant.<\/p>\n

Selve huggingen av veden ble gjerne gjort s\u00e5 tett innp\u00e5 julekvelden som r\u00e5d var. N\u00e5r juledagen opprant var det julefred og ingen skulle hugge. Dermed var det ofte opp i otta for mannfolka for \u00e5 hugge store mengder ved. Dette ble ofte lagt p\u00e5 husmenn som en del av arbeidsplikten, men til gjengjeld fikk de gjerne ta noen favner ved hjem til eget hus ogs\u00e5 som betaling for jobben. Ikke sjeldent ble det laget lek og moro rundt denne tunge plikten og man kunne opprette de reneste konkurranser i vedhugging. Ettersom man avsluttet vedstablingen var det unggutter som hadde til oppgave \u00e5 g\u00e5 fra g\u00e5rd til g\u00e5rd og sjekke vedsj\u00e5a, det skulle helst v\u00e6re s\u00e5 fullt at de nesten ikke kunne f\u00e5 opp d\u00f8ra. Noen nedtegnelser viser til at i eldre tid var denne kontrollen utf\u00f8rt av v\u00e6rre vesner enn ungutter, for eksempel g\u00e5rdsnissen. Slurvet man med vedhaugen risikerte man at dauingene kom i l\u00f8pet av julenatta for \u00e5 sage og hugge, og julegeita kunne gjemme seg i ved som l\u00e5 igjen uhogget utenfor vedsj\u00e5a. Nissene likte seg best n\u00e5r sj\u00e5a var full, da bragte de hell og lykke til g\u00e5rden.<\/p>\n

Det var gjerne vane \u00e5 hogge s\u00e5 mye at man skulle klare seg over alle juledager (20 i tallet), og man bar gjerne inn nok ved p\u00e5 julekvelden for \u00e5 klare seg i det minste to dager uten \u00e5 m\u00e5tte hente inn mer. Man la ogs\u00e5 gjerne vedskier i kors p\u00e5 toppen av stabelen b\u00e5de ute, inne og i peisen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge – Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her! Ved var lenge den eneste varmekilde man hadde i norske hjem, og under denne … Continue readingJuleveden<\/span><\/a><\/span><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"Juleveden #jul #juletradisjoner #advent #snarterdetjul #gamletradisjoner","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[2,35,6,21,11],"tags":[],"class_list":["post-15038","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-advent","category-jul-i-norge","category-juleprat","category-kuriosa","category-tradisjoner_og_historie"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6OPVe-3Uy","jetpack-related-posts":[{"id":15031,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15031","url_meta":{"origin":15038,"position":0},"title":"Juleforberedelser i gammel tid – Julegaver","author":"Rita","date":"15\/05\/2022","format":false,"excerpt":"En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge - Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her! \u00a0 Julegaver i gammel tid var ikke det samme som julegaver n\u00e5. N\u00e5 i disse dager er ofte julegaver noe som koster penger, eller\u2026","rel":"","context":"In "Advent"","block_context":{"text":"Advent","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=2"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2011\/11\/julegaver_baksidekat_.gif?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":15027,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15027","url_meta":{"origin":15038,"position":1},"title":"Juleforberedelser i gammel tid","author":"Rita","date":"30\/04\/2022","format":false,"excerpt":"En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge - Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her! \u00c5 forberede til jul og vinter var en sv\u00e6rt omstendig og lang prosess i gamle dager, alt ble laget for h\u00e5nd enten vi snakker\u2026","rel":"","context":"In "Advent"","block_context":{"text":"Advent","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=2"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Juleslakt1-320x209.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":9841,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=9841","url_meta":{"origin":15038,"position":2},"title":"4 desember – En merkedag til advent\/jul","author":"Rita","date":"04\/12\/2017","format":false,"excerpt":"Adventstiden og julen er full av s\u00e5kalte merkedager! Noen av dem feirer neppe noen andre enn kristne, men et par andre f\u00e5r de fleste med seg. Hver s\u00f8ndag i advent og luciadagen for eksempel. Jeg tenkte for moro skyld \u00e5 nevne en del av merkedagene under advent og juletid, og\u2026","rel":"","context":"In "Advent"","block_context":{"text":"Advent","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=2"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/1290708754-640x453.png?resize=350%2C200","width":350,"height":200,"srcset":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/1290708754-640x453.png?resize=350%2C200 1x, https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2013\/11\/1290708754-640x453.png?resize=525%2C300 1.5x"},"classes":[]},{"id":15868,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15868","url_meta":{"origin":15038,"position":3},"title":"Lusem\u00e5neden?!","author":"Rita","date":"08\/12\/2025","format":false,"excerpt":"Hva sa du, sier du? Lusem\u00e5neden? Ja, faktisk! Noen steder i Norge ble adventstiden kalt lusem\u00e5neden. Grunnen var at noen steder ble skikken i middelalderen at man skulle g\u00e5 i de mest fillete kl\u00e6rne man hadde og spise den d\u00e5rligste maten som fantes, slik at overgangen til juledagene med overflod\u2026","rel":"","context":"In "Juleprat"","block_context":{"text":"Juleprat","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=6"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2011\/12\/vaske-300x200.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":15881,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15881","url_meta":{"origin":15038,"position":4},"title":"Julemat gjennom tidene","author":"Rita","date":"09\/12\/2025","format":false,"excerpt":"Er dere klar for en liten mammut av et blogginlegg? Bra, for jeg har g\u00e5tt av skaftet med skrivingen p\u00e5 denne! \u00a0 Fra riktig gammelt av - Og n\u00e5 snakker vi vikingtid og fremover - var hele \u00e5ret en forberedelse til vinteren. Alle som hadde g\u00e5rd brukte hele \u00e5ret p\u00e5\u2026","rel":"","context":"In "Advent"","block_context":{"text":"Advent","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=2"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/slakting-320x213.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":12994,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=12994","url_meta":{"origin":15038,"position":5},"title":"13 dag jul – Hellige tre kongers dag","author":"Rita","date":"06\/01\/2020","format":false,"excerpt":"Dagen kalles trettende dag jul p\u00e5 folkemunne tross regningen egentlig er \"tolvte dag etter f\u00f8rste juledag\". Men siden vi nordmenn (og svensker) feirer p\u00e5 julaften og ikke p\u00e5 juledagen er det jo faktisk trettende dag etter akkurat jul ;) I Storbritannia kalles dagen Epiphany, \u00e5penbarelsen, og har bakgrunn b\u00e5de her\u2026","rel":"","context":"In "Andre h\u00f8ytider"","block_context":{"text":"Andre h\u00f8ytider","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=28"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/helligetrekonger-320x221.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]}],"jetpack_likes_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15038","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=15038"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15038\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15040,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15038\/revisions\/15040"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=15038"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=15038"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=15038"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}