![\"\"](\"http:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2011\/11\/julegaver_baksidekat_.gif\")
Julegaver i gammel tid var ikke det samme som julegaver n\u00e5. N\u00e5 i disse dager er ofte julegaver noe som koster penger, eller er noe man ikke direkte har bruk for men likevel \u00f8nsker seg. Luksus med andre ord.<\/p>\nEn stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge – Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her!<\/p>\n
<\/p>\n
Julegaver i gammel tid var ikke det samme som julegaver n\u00e5. N\u00e5 i disse dager er ofte julegaver noe som koster penger, eller er noe man ikke direkte har bruk for men likevel \u00f8nsker seg. Luksus med andre ord.<\/p>\n
I eldre tid var det gjerne mat, drikke og kl\u00e6r eller stoff og garn som var den beste (og eneste) julegave folk flest hadde tilgang til. Mens man likevel holdt p\u00e5 med storbakst, slakt og forberedelser for vinteren og jula passet man ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 lage kurver med innehold for \u00e5 dele med de fattige. Det var skikk og bruk \u00e5 dele med de trengende, det ble oppfordret til det fra prekestolen og var en uskreven skikk allerede lenge f\u00f8r kristendommen gjorde sitt inntog i Norge. Til Imbersundagen (siste s\u00f8ndag f\u00f8r jul) skulle fattigfolket ha f\u00e5tt gaver i form av flesk, kj\u00f8tt, br\u00f8d, \u00f8l og lignende.<\/p>\n
Det var vanlig \u00e5 gi en kurv til husmenn n\u00e5r man hadde slike, og det var like vanlig om man hadde tjenere var det vanlig at de gjerne fikk en del av l\u00f8nna si betalt i form av mat, drikke og bruksting (ofte stoffer eller ferdige kl\u00e6r, sko eller garn) p\u00e5 selve julekvelden. Det var en landsskikk at alle skulle ha minst et nytt plagg til jul, og man passet ofte p\u00e5 \u00e5 lage et for \u00e5 gi som gave til sine familiemedlemmer, enten det var strikkede sokker, votter, luer, skjerf, gensere, jakker eller sydde kl\u00e6r. De som ikke hadde noe nye klesplagg \u00e5 ha p\u00e5 seg til julen m\u00e5tte g\u00e5 med et bukkehorn p\u00e5 ryggen, gjerne kalt \u00e5 b\u00e6re verahodne, de m\u00e5tte sitte p\u00e5 stabben eller h\u00f8nevaglen, eller de m\u00e5tte ri p\u00e5 ei geit som “straff”. Dette var en enorm skam, og hele bygda s\u00e5 det som sin plikt \u00e5 s\u00f8rge for at alle de kunne hjelpe skulle i det minste f\u00e5 et par nye sokker om ikke annet for \u00e5 slippe skammen.<\/p>\n
For de som hadde nok penger eller annet \u00e5 byttehandle med kunne man kj\u00f8pe tjenester fra b\u00e5de skredder og skomaker for \u00e5 ordne opp i kles-p\u00e5budet. Disse dro fra g\u00e5rd til g\u00e5rd hele f\u00f8rjulstiden og jobbet gjerne natt og dag (og tjente gjerne deretter), og de gjorde dette fordi de f\u00f8lte de ikke hadde noe valg. Skulle de feile i \u00e5 bidra til at alle fikk nytt klesskift til jul skulle det g\u00e5 d\u00e5rlig for dem kommende \u00e5r, og dermed la de seg alle i selene for \u00e5 lykkes. Et uferdig arbeide som ble liggende over juledagene ble fylt av ulykke het det.<\/p>\n
Utvalget ble jo selvklart noe begrenset s\u00e5 lenge alt ble laget hjemme, og det var ingen st\u00f8rre gavesermoni ved utdeling av gavene p\u00e5 julekvelden. Nye kl\u00e6r skiftet man bare helt enkelt til f\u00f8r man gikk til bords, og alle gaver i form av mat og drikke til husbondsfolket, barn og tjenere allerede var plassert ut s\u00e5 man kunne forsyne seg. Det var selvklart regler for rekkef\u00f8lgen, her gikk det p\u00e5 alder og kj\u00f8nn. Husbondens sto f\u00f8rst i rekka, deretter husfrua, deretter kom eldste s\u00f8nn i huset, nest-eldste s\u00f8nn og s\u00e5 videre f\u00f8r turen kom til d\u00f8trene i samme rekkef\u00f8lge, sist kom drenger og terner. Det var ofte slik at tjenerne fikk hver sin julekake, en bit julelefse, og en klatt ekte sm\u00f8r i tillegg til maten de fikk servert ved alle m\u00e5ltider. Alle i huset skulle spise godt i jula, ogs\u00e5 tjenestefolket, og det var skam \u00e5 ikke kunne dele frikostig av kj\u00f8ttmat, blodmat og fisk i juledagene ogs\u00e5 med tjenestefolket. Julekaker derimot var en helt annen kategori, og ble regnet som luksus ogs\u00e5 for husbondsfolket, derav var det skikk og bruk at tjenestefolket fikk litt av julebaksten som julegaver.<\/p>\n
Ettersom juletre gjorde sitt inntog og utvalget i butikkene \u00f8kte p\u00e5 slutten av 1880-tallet og fremover begynte den mer komersielle jula vi kjenner i dag \u00e5 gj\u00f8re seg mer og mer gjeldende. Kj\u00f8pte gaver ble mer og mer vanlig, og etterhvert sm\u00f8g en julenisse seg inn i tradisjonene som utdeler av selve gavene. Dermed ble det ogs\u00e5 vanlig \u00e5 pakke disse inn og skrive navnelapp og giver p\u00e5 dem. I begynnelsen var nok inpakningen heller enkel, et enkelt klede, brunpapir eller gamle aviser ble brukt, helt enkelt med hyssing rundt, men som man jo vet i dag er julegavepapir en stor sak og man f\u00e5r kj\u00f8pt i alskens utseender og farger. Undertegnede er sv\u00e6rt fan av “gjenvunnet” julepapir: Brunpapir som det er trykket enkelt julemotiv p\u00e5, jeg synes selv disse er bedre \u00e5 kj\u00f8pe enn de tynne (ubrukelige fordi de g\u00e5r i stykker for ingenting) glansede variantene. Jeg synes disse t\u00e5ler mer! I mangel p\u00e5 noe annet kan jeg finne p\u00e5 \u00e5 bruke vanlig brunpapir og bare tegne en nisse eller sn\u00f8mann p\u00e5 eller bruke noen juleklistremerker til n\u00f8d. Jeg er ogs\u00e5 sv\u00e6rt glad i \u00e5 bruke hyssing i stedet for gavepapir n\u00e5.<\/p>\n
Jeg har jo ved flere tilfeller beskrevet julenissens opprinnelse her i landet og tenker ikke begi meg inn p\u00e5 det her og n\u00e5, jeg velger \u00e5 vise til blogginlegget om nisser og troll,<\/a> og Nissen – Fakta og myter i stedet<\/a>.<\/p>\n Dette med almisser og gaver til de trengende fra norr\u00f8n tid ble selvklart kirken med p\u00e5 dette og snudde dette med gaver til noe med kristent motiv. Ved \u00e5 gi almisser viste man nestekj\u00e6rlighet til samfunnes ulykkes-stilte, og julegaver i husholdningen ga man hverandre i kj\u00e6rlighet for jesus skyld, siden han var guds gave til menneskeheten. Dermed ble det ogs\u00e5 naturlig \u00e5 innlede gaveutdelingen med \u00e5 lese juleevangeliet. Likevel var ikke dette med gaver i norr\u00f8n tid en uselvisk handling. P\u00e5 denne tiden ga man gaver til andre for \u00e5 h\u00f8ste gjen-tjeneste hos disse andre senere. Ga man mat og drikke til bes\u00f8kende kunne man regne med \u00e5 f\u00e5 god bevertning n\u00e5r man selv bes\u00f8kte andre nabog\u00e5rder, og man skaffet seg et godt rykte som rik dersom man hele tiden delte rikelig av det man hadde til de bes\u00f8kende. Ofte kunne dette v\u00e6re et rent spill for galleriet, og at man ga mer enn man egentlig burde, og deretter kanskje kokte suppe p\u00e5 spiker en st\u00f8rre del av senvinteren nettopp for \u00e5 virke rikere enn man var. Dette igjen speilet seg jo til hvilke friere ens d\u00f8tre kunne f\u00e5, og hvem som ble ansett bra for s\u00f8nnene i huset.<\/p>\n Til syvende og sist er det opp til hver og enkelt hvordan man praktiserer gaver i disse dager. De fleste f\u00f8ler en tvingende n\u00f8dvendighet \u00e5 gi en gave tilbake n\u00e5r man f\u00e5r en gave, man f\u00f8ler man skylder en gjen-gave, og dette er gjerne rotet tilbake til v\u00e5rt samfunn slik det var i f\u00f8r-kristen tid der tjenester og gjen-tjenester var vel innrotet i ryggmargen p\u00e5 alle. Alle tok seg av hverandre og passet p\u00e5 de som hadde det vanskeligere enn en selv rett og slett fordi ingen visste om man kunne havne i samme situasjon selv ved et senere tidspunkt. Dette med \u00e5 passe p\u00e5 hverandre gikk i arv, en husbonde som trakk seg tilbake og overlot g\u00e5rd og drift til eldste s\u00f8nn i huset kunne regne med \u00e5 bli boende p\u00e5 g\u00e5rden, \u00e5 bo p\u00e5 k\u00e5r, og f\u00e5 mat og kl\u00e6r servert resten av sitt liv. Og dette med gaver rundt juleblotet og senere den kristne julen var inget unntak fra denne skikken. S\u00e5 lenge det var skikk \u00e5 gi bruksgaver, mat og drikke innen familien fikk man gjerne bruksgaver tilbake, og delte man rikelig med alle som kom p\u00e5 bes\u00f8k kunne man regne med \u00e5 f\u00e5 rikelig traktering selv fordi andre ikke ville st\u00e5 tilbake for hverandre. Alt var n\u00e6rmest som en konkurranse p\u00e5 en m\u00e5te.<\/p>\n Jeg er takknemlig i dag for disse gavetradisjonene, selv om jeg selv ikke forventer noen gaver tilbake kun fordi jeg gir noen. Jeg selv finner en glede i \u00e5 gi noe til noen andre, \u00e5 overraske noen med en liten oppmerksomhet til jul. Vi skaper alle v\u00e5re egne tradisjoner!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"