{"id":15027,"date":"2022-04-30T18:00:18","date_gmt":"2022-04-30T16:00:18","guid":{"rendered":"http:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15027"},"modified":"2023-12-04T19:32:06","modified_gmt":"2023-12-04T18:32:06","slug":"juleforberedelser-i-gammel-tid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15027","title":{"rendered":"Juleforberedelser i gammel tid"},"content":{"rendered":"

En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge – Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her!<\/p>\n

\u00c5 forberede til jul og vinter var en sv\u00e6rt omstendig og lang prosess i gamle dager, alt ble laget for h\u00e5nd enten vi snakker om lefser, flatbr\u00f8d, kaker, kj\u00f8ttmat, blodmat, \u00f8l eller lys, ogs\u00e5 gaver og julepynt ble jo da laget for h\u00e5nd. Alt ble laget av g\u00e5rdens resurser, og man laget det man hadde kunnskap og resurser til \u00e5 lage. Unntak kunne v\u00e6re \u00e5 betale for eksempel flatbr\u00f8dkjerringer eller lefsekjerringer som gikk fra g\u00e5rd til g\u00e5rd og byttehandlet sin ferdighet mot annen julemat. Hele forberedelsen til jul var en enorm arbeidsprosess der alle p\u00e5 g\u00e5rden, fra barnsben og opp til gammel alder, m\u00e5tte bidra med sin del for \u00e5 rekke \u00e5 bli ferdig med alt i tide. Selv i byene var tilgangen p\u00e5 ferdigvarer vesentlig mindre enn i v\u00e5r moderne tid, og man fikk ofte kj\u00f8pe hjem r\u00e5varer for s\u00e5 \u00e5 foredle dette selv hjemme.<\/p>\n

En av de viktigste prosessene for mat til vinter begynte tidlig p\u00e5 h\u00f8sten med \u00e5 h\u00f8ste avling, korn og h\u00f8y for \u00e5 berge dyrene gjennom vinteren, og s\u00e5 fort dette var unnagjort begynte slaktet ved mikkelsmess i slutten p\u00e5 september. S\u00e5 seint som Helgemess i begynnelsen av november kunne slakta fortsatt foreg\u00e5. Det var bl\u00f8gging og modning av skrotten f\u00f8r man saltet kj\u00f8ttet i t\u00f8nner og satte p\u00e5 stabburet. Noen f\u00e5 slaktedyr ble spart helt til begynnelsen av desember, dette var gjerne de dyrene som skulle st\u00e5 for det ferske kj\u00f8ttet til jul. Det aller siste dyret som ble slakta var julegalten, han skulle proppes s\u00e5 mye med mat som r\u00e5d var frem til jul for \u00e5 bli s\u00e5 rund og feit man kunne f\u00e5 han. Dette slaktet ventet de med s\u00e5 lenge som r\u00e5d var og slaktet galten akkurat i tide for \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 juleflesket ferdig til julehelga.<\/p>\n

\"\"Det ble sagt at julegrisen skulle slaktes ved voksende m\u00e5ne for \u00e5 gi dr\u00f8yere og feitere flesk, og p\u00e5 flo sj\u00f8 for \u00e5 bl\u00f8 best for rent kj\u00f8tt og busta l\u00f8snet lettere. Man m\u00e5tte ogs\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re ferdig f\u00f8r sj\u00f8en snudde igjen og dagen grydde, s\u00e5 slaktet ble gjerne gjort i de seneste nattetimer rett f\u00f8r morgengry f\u00f8r noen annen hadde st\u00e5tt opp (annet enn slakte-gruppen s\u00e5 klart) og en skulle v\u00e6re ferdig med \u00e5 fl\u00e5 skrotten f\u00f8r lyset rant. Dette ble kalt Porkotta eller Svinotta. De som ble utvalgt til Griselaugen (sk\u00e5ldevannet for busta) m\u00e5tte alts\u00e5 gjerne v\u00e6re oppe s\u00e5 tidlig som i firetiden. Det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 velge rett kjerring til \u00e5 r\u00f8re i blodet s\u00e5 det ikke levret seg. Hun skulle ikke v\u00e6re lettskremt eller nerv\u00f8s, om hun var det het det seg at blodet ble utskjemt.<\/p>\n

Under partering og stykkingen av julekrisen risset de inn kors b\u00e5de her og der i kj\u00f8tt og hud, men viktigst var hjertet og leveren. Om det ble glemt het det at det kommende \u00e5ret ville bli et u\u00e5r. Fettet som ble smeltet leste man varsler av n\u00e5r det var st\u00f8rknet, om det ble store s\u00f8kk og sprekker i det st\u00f8rknede fettet ble det sagt at en i husholdningen kom til \u00e5 d\u00f8.\u00a0 Det ble sagt at en stor grisemilt betydde et sn\u00f8\u00e5r. Om man hadde en omreisende slakter til \u00e5 slakte grisen ble han betalt i slaktedram, penger og en fleskebit.<\/p>\n

Ved kysten var julefisken vel s\u00e5 viktig, og dette var mannfolksjobb \u00e5 skaffe. Man ville gjerne ha fersk fisk p\u00e5 julebordet, torsk, kveite eller sei, og dette var en viktig tradisjon f\u00f8r jul for en fisker. Fikk man ikke tak i noe fersk fisk tydde man ofte til lutefisken, men som regel ble det samarbeidet bra mellom fiskerne, og man delte gjerne en bit fersk fisk med de som hadde uhell p\u00e5 havet og ikke fikk hjem noe.<\/p>\n

En eller to uker f\u00f8r jul startet brygginga av jule\u00f8let. Nok en gang skulle man starte brygginga ved voksende m\u00e5ne og flo sj\u00f8, for dr\u00f8yere og bedre \u00f8l. Det var derimot viktig at brygginga var ferdig f\u00f8r solsnudagen, ellers ville \u00f8let kaste seg og bli surt, eller til og med nekte \u00e5 renne ut av karet. Det kunne finnes bryggmester som gikk fra g\u00e5rd til g\u00e5rd og leide ut sine tjenester til \u00e5 brygge godt \u00f8l, dette var en kunst p\u00e5 lik linje med \u00e5 bake perfekte flatbr\u00f8d og lefser og gikk gjerne i arv fra far til s\u00f8nn. De fleste g\u00e5rder m\u00e5tte klare seg sj\u00f8l som best de kunne fordi det ikke fantes bryggmester i n\u00e6rheten eller de mente de ikke hadde r\u00e5d til tjenestene. Det ble tydd til alle mulige magiske tiltak for \u00e5 sikre det beste \u00f8let: Bryggeren enten det var husbonden, husfrua eller g\u00e5rdsfolket, skulle jobbe mest mulig i stillhet og mest mulig usett, v\u00e5ke over det om nettene, og beskytte det mot de underjordiske med \u00e5 sl\u00e5 st\u00e5l over t\u00f8nna og korse den. De f\u00f8rste dr\u00e5pene som ble tappa av t\u00f8nna kunne hives ut av d\u00f8ra, eller ble skvettet p\u00e5 veggene mens man kvad “Ja, no i Jesu navn tenkjer eg de hev fenge smaka alle, so no f\u00e6r me til oss sj\u00f8lve”. Andre steder kunne de stikke den brente delen av ei vedski lynsnart ned i t\u00f8nna n\u00e5r de \u00e5pna den og si “I guds navn”.<\/p>\n

N\u00e5r brygginga gikk mot slutten og gj\u00e6ret skulle haes i skulle det gjerne skje under skrik og skr\u00e5l for \u00e5 gj\u00f8re \u00f8let sterkt. Dess mer larm og skriking, dess sterkere skulle \u00f8let bli. Flere steder samlet man seg alle mann fra mange g\u00e5rder og gjorde dette fra g\u00e5rd til g\u00e5rd for \u00e5 \u00f8ke effekten. Ved oppskoka skulle man smake og bed\u00f8mme kvaliteten p\u00e5 \u00f8let, og alle i huset skulle ta en smak og bed\u00f8mme den. Det var en skikk som ikke skulle brytes at man gjerne ogs\u00e5 skulle komme til naboene og smake ogs\u00e5 deres \u00f8l for s\u00e5 \u00e5 fortelle hva man syntes om \u00f8let. Dersom man ikke rakk \u00e5 bes\u00f8ke alle naboer p\u00e5 kvelden f\u00f8r julaften eller morgenen julaften for oppskok tok man gjerne turen innom ogs\u00e5 ellers i jula for \u00e5 skryte av naboens \u00f8l for godt hell og godt \u00e5r. ‘<\/p>\n

Julebrennevinet var nesten like viktig for g\u00e5rden som jule\u00f8let, og det ble sagt det m\u00e5tte finnes julebrennevin i hver eneste stue. Man holdt gjerne p\u00e5 med hjemmebrenning frem til det ble forbudt med hjemmebrenning i 1840-\u00e5rene, man brant gjerne alt fra 20 til 40 potter brennevin. En storbonde brukte gjerne gi kanskje s\u00e5 mye som fem potter brennevin til husmenn som ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 brenne selv. Ogs\u00e5 her var skikken \u00e5 pr\u00f8vesmake b\u00e5de hjemme og hos naboen holdt ved live sv\u00e6rt lenge. De b\u00f8nder som var s\u00e6rlig flinke til \u00e5 brenne godt brennevin kunne handle med det, og kunne gjerne byttehandle b\u00e5de livdyr og julemat med brennevinet de laget.<\/p>\n

Julebakinga var fremst kvinnenes del av juleforberedelsene, i likhet med mye av foredlinga av kj\u00f8ttmaten. All julebakst skulle v\u00e6re ferdig og klar til \u00e5 settes p\u00e5 bordet p\u00e5 julekvelden. Det f\u00f8rste som ble bakt var gjerne flatbr\u00f8det som ble bakt p\u00e5 takke p\u00e5 h\u00f8sten og lagt i store stabler p\u00e5 stabburet. Det fineste julebaket var gjerne klininga, av siktet rug og smurt med egger\u00f8re. Denne ble bare brukt til jul og gjestebud og ble regnet som festmat. Likevel var det gjerne en stor bakerunde bare noen f\u00e5 dager f\u00f8r jul i det som ble kalt kakelinna, og dette ble gjort s\u00e5 sent i desember som r\u00e5d var for at br\u00f8d og lefser skulle holde seg ferske s\u00e5 langt det gikk i juledagene. Det var stor skam om julekakene tok slutt alt for tidlig, jula ble regnet \u00e5 vare i 20 dager og da m\u00e5tte kakene rekke til for 20 dager ogs\u00e5. Man tydde gjerne til bastua eller eldhus for baking frem til man fikk elektriske komfyrer, eller til n\u00f8d peisen inne om man ikke hadde eldhus eller bastu.<\/p>\n

\"\"Kun det fineste melet ble brukt til julekakene, og det ble gjerne bakt en spesiell julekake til alle i husholdninga. De to st\u00f8rste skulle husbond og husfrua ha, deretter ble det bakt mindre og mindre kaker til alle etter rang og stilling, kj\u00f8nn og alder. Hadde man ogs\u00e5 tjenestefolk skulle de f\u00e5 julekaker, og drengenes kaker var gjerne bittelitt st\u00f8rre enn tjenestepikene. Man begynte bakinga grytidlig p\u00e5 dagen fordi man skulle rekke unna b\u00e5de kaker og lefser p\u00e5 samme dag. Mange steder der man bakte selv og ikke hadde folk til \u00e5 bake for seg ble det delt opp for \u00e5 rekke over alt: Mannfolka tok seg av vanlige br\u00f8d mens kvinnfolkene tok seg av lefser og kaker.<\/p>\n

I byene hadde du proffe bakere s\u00e5 tidlig som p\u00e5 1300 tallet, hvis jobb var \u00e5 bake for de rike. Disse fikk det travelt i juletiden, ogs\u00e5 middelklassen fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d til \u00e5 bestille litt spesielle sm\u00e5kaker som for eksempel goro. Mye av disse gamle oppskriftene er bevart i enkelte kokeb\u00f8ker, for eksempel “l\u00e6rebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen” skrevet av prestekone Hanna Winsnes og utgitt i 1845. Flere har bakt sine s\u00e5kalte syv slag basert p\u00e5 hennes forslag i denne boka.<\/p>\n

Ogs\u00e5 lysst\u00f8ping var en viktig del av forberedelser til jul, men ogs\u00e5 f\u00f8r jul var lysene viktig for \u00e5 lyse opp den stadig m\u00f8rkere vinteren. Man sparte p\u00e5 saue og grisetagl etter slaktet nettopp til bruk for lysst\u00f8pinga. Normalt ble rommet lyst opp av grua i hverdagen og lys var en luksusvare man ikke unnet seg \u00e5 bruke alt for meget av. Da oljelampene gjorde sitt inntog i Norge tok det fortsatt lang tid f\u00f8r dette ble hverdagskost. Oljen var dyr og de fleste hadde trange k\u00e5r, derfor ble det ikke brukt mye olje un\u00f8dig. Den vanligste metoden for \u00e5 st\u00f8pe lys var \u00e5 bruke et bord med fire l\u00f8se ben full av hull. I disse hullene f\u00f8rte man ned former av metall, man trakk veke ned gjennom det lille hullet i spissen og knyttet veken rundt en trepinne p\u00e5 tvers over forma. Smeltet talg ble helt ned i disse formene, man ventet til det stivnet og l\u00f8ftet opp ferdig lys med hjelp av pinnen og veken.<\/p>\n

For de som ikke hadde mulighet til \u00e5 skaffe seg et slikt st\u00f8pebord var det enda eldre teknikker som ble brukt, noe jeg tror vi alle har testet p\u00e5 skolen: Dyppingen. Man festet veken til en trepinne og dyppet de ned i karet med talk, lot det stivne f\u00f8r man gjentok prosessen mange nok ganger til \u00e5 f\u00e5 et fint og tykt lys. Man kunne ikke g\u00e5 i d\u00f8rene mens man dyppet lysene, ble de utsatt for trekk kunne de ble skjeve og skakke s\u00e5 her voktet man d\u00f8rene vel. Det ble ogs\u00e5 ofte arbeidet i dyp taushet fordi man trodde lysene ville renne vekk og sprake n\u00e5r de brant om man talte under dyppinga. Vannet som ble brukt her ga man til sauene for at de ikke skulle r\u00f8yte ulla p\u00e5 v\u00e5ren.<\/p>\n

Som dere skj\u00f8nner var det et enormt arbeide bak julefeiringa i gammel tid. Stort sett hele \u00e5ret gikk med til \u00e5 forberede s\u00e5ing, h\u00f8yonna, skuronna, slaktet og preservering av maten man fikk ut av det. All denne jobben var en n\u00f8dvendighet for \u00e5 spise gjennom den lange vinteren, men det ble alts\u00e5 lagt ned ekstra jobb p\u00e5 \u00e5 forberede selve jula ogs\u00e5. Dermed kan man kanskje forst\u00e5 at de p\u00e5 denne tiden riktig fr\u00e5tset og overhode ikke tenkte p\u00e5 vekta eller om det var sunt det man spiste disse f\u00e5 dagene. P\u00e5 denne tiden var vintersult fortsatt en realitet, og man tok alle muligheter man kunne p\u00e5 \u00e5 “feite seg opp litt” for \u00e5 ha noe \u00e5 t\u00e6re p\u00e5 senere p\u00e5 vinteren n\u00e5r maten enten begynte \u00e5 ta slutt eller begynte \u00e5 bli skjemt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge – Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her! \u00c5 forberede til jul og vinter var en sv\u00e6rt omstendig og lang prosess i … Continue readingJuleforberedelser i gammel tid<\/span><\/a><\/span><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"Juleforberedelser i gammel tid #juligammeltid #juletradisjoner #juleforberedelser #jul #advent #juleslakt #julebak #tradisjoner #juletradisjoner","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[2,35,6,21,11],"tags":[34],"class_list":["post-15027","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-advent","category-jul-i-norge","category-juleprat","category-kuriosa","category-tradisjoner_og_historie","tag-jul-i-norge"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6OPVe-3Un","jetpack-related-posts":[{"id":15031,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15031","url_meta":{"origin":15027,"position":0},"title":"Juleforberedelser i gammel tid – Julegaver","author":"Rita","date":"15\/05\/2022","format":false,"excerpt":"En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge - Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her! \u00a0 Julegaver i gammel tid var ikke det samme som julegaver n\u00e5. N\u00e5 i disse dager er ofte julegaver noe som koster penger, eller\u2026","rel":"","context":"In "Advent"","block_context":{"text":"Advent","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=2"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2011\/11\/julegaver_baksidekat_.gif?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":15014,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15014","url_meta":{"origin":15027,"position":1},"title":"Opprinnelsen til jul i Norge","author":"Rita","date":"06\/04\/2022","format":false,"excerpt":"En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge - Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her! I f\u00f8rkristen tid hadde nordgermanerne en festperiode ved navn Jol i midtvinterm\u00e5nedene Desember - Januar. Vi finner ogs\u00e5 navn som Forma G\u00e9ola - F\u00f8rste\u2026","rel":"","context":"In "Jul i Norge"","block_context":{"text":"Jul i Norge","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=35"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Julinorge1-248x320.gif?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":15038,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15038","url_meta":{"origin":15027,"position":2},"title":"Juleveden","author":"Rita","date":"28\/05\/2022","format":false,"excerpt":"En stor takk til \u00d8rnulf Hodne for boken Jul i Norge - Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her! Ved var lenge den eneste varmekilde man hadde i norske hjem, og under denne tiden der julefreden ble manisk overholdt var det viktig \u00e5\u2026","rel":"","context":"In "Advent"","block_context":{"text":"Advent","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=2"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Juleved.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":15612,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15612","url_meta":{"origin":15027,"position":3},"title":"Andre Juledag","author":"Rita","date":"26\/12\/2023","format":false,"excerpt":"Igjen en takk til \u00d8rnulf Hodne for hans bok Jul i Norge som s\u00e5 grundig tar for seg feiringen og skikkene fra gamledager. Den andre juledagen ble de strenge t\u00f8ylene sluppet, og n\u00e5 var tiden klar for fest og moro. Fra denne dagen var det fritt frem \u00e5 bes\u00f8ke andre,\u2026","rel":"","context":"In "Andre h\u00f8ytider"","block_context":{"text":"Andre h\u00f8ytider","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=28"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/ststefanus-380x600.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":15868,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=15868","url_meta":{"origin":15027,"position":4},"title":"Lusem\u00e5neden?!","author":"Rita","date":"08\/12\/2025","format":false,"excerpt":"Hva sa du, sier du? Lusem\u00e5neden? Ja, faktisk! Noen steder i Norge ble adventstiden kalt lusem\u00e5neden. Grunnen var at noen steder ble skikken i middelalderen at man skulle g\u00e5 i de mest fillete kl\u00e6rne man hadde og spise den d\u00e5rligste maten som fantes, slik at overgangen til juledagene med overflod\u2026","rel":"","context":"In "Juleprat"","block_context":{"text":"Juleprat","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=6"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2011\/12\/vaske-300x200.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]},{"id":4668,"url":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?p=4668","url_meta":{"origin":15027,"position":5},"title":"Juleminner igjen.","author":"Rita","date":"30\/11\/2011","format":false,"excerpt":"Hvert \u00e5r setter de opp en stor julebukk i G\u00e4vle. Og hvert \u00e5r brenner den ned. Jeg satt her og lurte p\u00e5 om det er tradisjon at den brenner hvert \u00e5r, men den gang ei. Den skal faktisk st\u00e5 der og se pen ut til 13 dags jul. Egentlig! Men\u2026","rel":"","context":"In "Filosofi og refleksjoner"","block_context":{"text":"Filosofi og refleksjoner","link":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/?cat=3"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2011\/11\/xmastree-284x300.jpg?resize=350%2C200","width":350,"height":200},"classes":[]}],"jetpack_likes_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15027","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=15027"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15027\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15035,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/15027\/revisions\/15035"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=15027"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=15027"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=15027"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}