![\"\"](\"http:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/img_20151224_092720-300x225.jpg\")
<\/p>\nJeg hadde en lengre samtale med min mor i g\u00e5r. Vi snakket om juleminner og juleglede.<\/p>\n
I l\u00f8pet av \u00e5rene som har g\u00e5tt siden jeg var liten jente har ikke min juleglede minsket. Den har endret karakter, og er mye mer om forberedelsene og forventningene enn selve julaften med gavehaug under treet.<\/p>\n
<\/p>\n
I min familie liker vi \u00e5 pakke inn flere sm\u00e5 saker til julegaver i stedet for \u00e5 gi en stor eske med mange saker i, fordi vi synes det er g\u00f8y \u00e5 se en st\u00f8rre haug pakker under treet ogs\u00e5 som voksne. Det er ikke prislappen p\u00e5 det under treet som betyr noe, men tanken bak. Som barn var jeg ikke overbegeistret over strikkesokker og stilongs under juletreet, men i dag setter jeg stor pris p\u00e5 slike bruksgaver. Jeg vet mange har tradisjon at voksne ikke f\u00e5r julegaver av hverandre, kun fra sine barn og kanskje med unntak av foreldre og livspartnere, men jeg elsker fortsatt \u00e5 gi gaver og forventer ikke \u00e5 f\u00e5 tilbake. Jeg har for eksempel tenkt \u00e5 gi gave til en kollega som jeg allerede vet ikke kommer til \u00e5 gi noe til noen voksne, og det er faktisk helt \u00e5lreit fordi jeg elsker \u00e5 gi noe til andre.<\/p>\n
Men under tiden som har g\u00e5tt og jeg ser tilbake p\u00e5 det som engang var s\u00e5 er det ikke alle julaftner med gave\u00e5pning som er det som har festet seg hos meg. Som barn var jula om julegodter, julelys, fri fra skolen og gavedryss. Men det som sitter fast i hukommelsen, det som jeg tar med meg videre som den perfekte julef\u00f8lelsen har ingenting med gavene \u00e5 gj\u00f8re. Det har alt med den f\u00f8lelsen jeg fikk den kvelden vi endelig fikk henge opp lysene i vinduene v\u00e5re.<\/p>\n
Vi hadde ikke julestjerner. Akkurat n\u00e5 husker jeg ikke om det kun var fordi vinduene v\u00e5re var s\u00e5 lave at det var upraktisk med stjerne eller en annen grunn, men det er uviktig. Vi hadde lysslynger! Vi hadde en slynge med.. hm, 40 lys kanskje? 40 lys med farger. En annen slynge, like lang, med klare p\u00e6rer men denne hadde stjernehoder av plast. Jeg og lilles\u00f8ster hadde st\u00e5lkontroll p\u00e5 hvem som hadde farger og hvem som hadde stjerner \u00e5ret f\u00f8r, for vi byttet p\u00e5. Den f\u00f8lelsen jeg hadde n\u00e5r jeg fikk hjelp til \u00e5 henge opp lysene og kunne tenne dem, den f\u00f8lelsen jeg hadde n\u00e5r jeg senere l\u00e5 i senga i m\u00f8rket med rullegardinene rullet ned og s\u00e5 de sm\u00e5 lykkelige gl\u00f8dende lysp\u00e6rene gjennom rullegardina, den f\u00f8lelsen er rett og slett ubeskrivelig. Den f\u00f8lelsen om at n\u00e5, N\u00c5 var det advent. Advent betydde adventskalender og forventning til jul. Det betydde at bestemor og bestefar snart kunne komme ned og hilse p\u00e5 oss for \u00e5 tilbringe jula med oss.<\/p>\n
Den f\u00f8lelsen er noe jeg i dag savner. Jeg kan ikke helt selv oppn\u00e5 akkurat den f\u00f8lelsen av spenning, forventning og glede. Men som jeg sa til mamma, n\u00e5 som jeg er voksen setter jeg s\u00e5 enormt pris p\u00e5 den enorme innsatsen hun la ned, med \u00e5 pakke inn sm\u00e5 gaver i en gavekalender, bake, forberede til jul, alt dette mens hun faktisk arbeidet ogs\u00e5. Hun la ned s\u00e5 mye tid og energi i \u00e5 skape julemagi for oss, og jeg vil p\u00e5st\u00e5 hun lykkes over all forventning. Etter minstes\u00f8ster ble f\u00f8dt ble det ikke helt like mye av naturlige \u00e5rsaker, min minste s\u00f8ster var sv\u00e6rt syk som spedbarn, og all tid og energi gikk med til \u00e5 ta seg av henne. Dette betydde at bestemor og bestefars \u00e5rlige bes\u00f8k ble fremskyndet litt s\u00e5 bestemor kunne hjelpe med baking og vasking s\u00e5 mamma slapp stress med \u00e5 passe p\u00e5 spedbarn og samtidig ordne jul til oss.<\/p>\n
I dag kan tanken av og til sl\u00e5 meg at om jeg skulle f\u00e5 sjansen \u00e5 reise tilbake i tid for \u00e5 kunne f\u00e5 oppleve denne lykken og gleden igjen skulle jeg tatt den sjansen umiddelbart. Noen ganger tenker jeg at jeg skulle gitt alt jeg hadde for \u00e5 f\u00e5 komme tilbake til denne barndomsgleden og f\u00e5 vise hvor mye jeg satte pris p\u00e5 det, der og da. Bestemor har g\u00e5tt bort for lenge siden, og jeg har ikke sjansen til \u00e5 si det til henne direkte lenger, men jeg kan fortelle det ved graven og h\u00e5pe hun h\u00f8rer.<\/p>\n
Noen ganger fyller slike juleminner meg med en usigelig vemodig f\u00f8lelse som kan v\u00e6re tyngende, men aller mest fylles jeg av nostalgi og glede, og en liten mimreklump i halsen.<\/p>\n
Det er slike minner jeg har tatt med meg. Det er de minnene jeg setter mest pris p\u00e5 n\u00e5 i dag.<\/p>\n
Og med disse ordene ruller vi inn i de siste dagene f\u00f8r jul. M\u00e5tte dere alle f\u00e5 en fin adventstid i dagene som kommer! Jeg gir dere Alf Pr\u00f8ysen og Romjulsdr\u00f8m!<\/p>\n