![\"\"](\"http:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/IMG_20200105_131313-scaled-e1578252361866-408x600.jpg\")
Jeg blir alltid litt vemodig n\u00e5r jeg pakker vekk jula. Faktisk nesten litt nedstemt! Det gir seg gjerne ganske fort, men akkurat rett etter jeg har pakket vekk alt det koselige som minner meg om hvilke dager vi har, n\u00e5r alle de ekstra lysene forsvinner, det er da det f\u00f8les litt tomt og m\u00f8rkt. Jeg har ikke noen bra erstatning for adventslysene, jeg har noen vinduspendler i en eske jeg fikk etter mamma men har ikke hatt mulighet til \u00e5 henge dem opp enda. Dermed er det m\u00f8rkt hos meg n\u00e5. Den eneste lampa jeg har igjen er den st\u00e5ende stjerna jeg hadde… den har nemlig en tilh\u00f8rende hvit skjerm for hverdagsbruk s\u00e5 jeg bare bytter mellom lampeskjerm og lampestjerne der.<\/p>\n
Det er slike dager som dette, n\u00e5r man pakker vekk jula og fort\u00e6rer de siste julekaker (Dette er f\u00f8rste \u00e5ret vi har spist opp alle julekakene! Er igjen bare to krumkaker og de spiser vi i morgen) at man f\u00f8ler litt tomhet fordi jula er s\u00e5 kort. I knappe to uker har juletreet lyst for meg n\u00e5r jeg har tent det hver morgen, og i to uker har det v\u00e6rt koselige juleduker p\u00e5 bordene, nisser i kriker og kroker, og en del ekstra ugler her og der. I nesten en og en halv m\u00e5ned har det v\u00e6rt litt ekstra lys og stjerner i hjemmet, og da f\u00f8les det ganske Januar-m\u00f8rkt n\u00e5r de forsvinner. S\u00e5 man tar seg i \u00e5 sitte og lengte etter at det skal bli november fort fort s\u00e5 man kan kose seg med \u00e5 ta frem alle slike saker nok en gang.<\/p>\n