![\"\"](\"http:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2011\/12\/A-lucia.jpg\")
Vi vet jo alle hvordan det feires i dag: Julegl\u00f8gg, lussekatter og hvitkledde barn overalt med lys i hender eller h\u00e5r. Opptog p\u00e5 skoler der stolte mammaer t\u00f8rker t\u00e5rer og er takknemlig for ledlys med batterier i stedet for ekte lys i uv\u00f8rne sm\u00e5 hender.<\/p>\n
Men hva med de gamle tradisjonene? Og hvorfor feirer vi “den lengste natta” og fyller akkurat 13 desember med lys n\u00e5r vintersolverv skjer f\u00f8rst ved 19-22 desember?<\/p>\n
Anledningen er at luciadagen ble satt til 13 desember fra den julianske kalenderen. Den julianske kalenderen ble innf\u00f8rt i \u00e5r 46 f\u00f8r kristus, og p\u00e5 denne kalenderen falt vintersolverv rundt den 13 desember. Dette fulgte med over til den Gregorianske kalenderen vi bruker i dag, siden dagen da allerede var rotfestet som luciafeiringen og den gregorianske kalenderen ble innf\u00f8rt av pave Gregor den XIII i 1582. Med andre ord dr\u00f8ye 500 \u00e5r av \u00e5 feire vintersolverv (og etter hvert lucia) p\u00e5 den 13 desember, og i stedet for \u00e5 kjempe mot folket f\u00f8rte man da alts\u00e5 feiring av vintersolverv inn p\u00e5 den 13 desember ogs\u00e5 i den nye kalenderen.<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2017\/12\/DSCN1597-170x170.jpg\")
<\/p>\n
F\u00f8r trodde man at den lengste natten i \u00e5ret var som en \u00e5pen passasje til underverden, og alskens farlige makter kunne komme frem. Noen kalte ogs\u00e5 natta for Lucifers natt, etter den falne lysengelen s\u00e5 mange n\u00e5 mener ble skapt til djevelen selv av sitt fall. I gamle Norge hadde vi Lussi, som for med \u00e5sg\u00e5rdsreia rundt og laget liv og leven.. og hun var flatt ut livsfarlig for alle. Den som ikke gjort seg klar med forberedelsene i form av baking, spinning og maling til jul innen vintersolverv kunne oppleve straff i alskens ulike former, alt fra at beste melkekua l\u00e5 d\u00f8d i bingen, alt halvferdig bakverk ble helt ruinert, eller til og med skade eller forkr\u00f8pling av en selv. Og barna m\u00e5tte ikke g\u00e5 s\u00e5 mye som en meter utenfor husd\u00f8ra etter m\u00f8rkets frembrudd siden Lussi kunne ta de og de forsvant til evig tid og ble en del av \u00e5sg\u00e5rdsreia.<\/p>\n
Ettersom katolikkene er opptatt av helgner ble ogs\u00e5 dagen raskt en merkedag for Lucia, helgenet vi alle kjenner legenden om som bar en krans med lys p\u00e5 hodet for \u00e5 ha hendene fri for \u00e5 pleie de syke.<\/p>\n
I nordnorge ble det sagt at dyrene kunne snakke akkurat denne natta, og at det var dyrenes natt. Det ble sagt at dyrene skulle vite hva som ville hende det kommende \u00e5ret, men om du overh\u00f8rte dette skulle du bli gal og aldri mer ha vett i sinnet.<\/p>\n
Dette var ogs\u00e5 en av de mange netter i l\u00f8pet av et \u00e5r der man kunne f\u00e5 et syn om hvem du skulle giftes med i f\u00f8lge skikk nordp\u00e5. I lofoten fantes en skikk \u00e5 sette skoene sine i kors under senga og fremsi “Lusseg, Lusseg den fromme, Lat det f\u00f8re meg kome, Kem si kona eg skal bli, Kem si seng eg skal reie, Kem sin duk eg skal breie.” f\u00f8r man kr\u00f8p til sengs for \u00e5 sove. Man skulle da dr\u00f8mme om sin tilkommende i l\u00f8pet av natta.<\/p>\n
I dag drikker vi gl\u00f8gg og spiser lussekatter. Vi synger Sankta lucia, vi ser p\u00e5 barn (og voksne) utkledd som Lucia, stjernegutter og terner. Noen kler seg ut som nisser og pepperkaker ogs\u00e5. Vi tenner lys overalt, og har egentlig et merkelig sammensurium av feiringer med r\u00f8tter i eldgammel tru og katolisme vi ikke har fulgt i landet p\u00e5 mange hundre \u00e5r. Men det endrer ikke p\u00e5 at lussekatter er godt! \ud83d\ude09<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/12\/user_scoped_temp_data_msgr_photo_for_upload_15443682293068823875995532619275-338x600.jpeg\")
<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"