Tjuendedagen har ogs\u00e5 mange navn. Tyvendedagen, Tyvende dag Knut, Tyvende dag Jul, Knutsdagen er noen av navnene. Dagen markeres ofte med ei \u00f8ks, ett drikkehorn snudd, klokke eller sopelime. Drikkehornet indikerer slutt p\u00e5 jule\u00f8let, alts\u00e5 slutt p\u00e5 jula, sopelimen indikerer \u00e5 feie jula ut, klokka \u00e5 ringe jula ut. Det hendte seg ogs\u00e5 man kalte dagen Kjerringjuledagen skj\u00f8nt selve feiringa av dette ble ofte lagt til kyndelsmesse 2 februar i stedet.<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/pasjonforjul.se\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/Knut_Lavard-217x320.jpg\")
Det sies nemlig at helgenen St Knut kommer for \u00e5 danse, feie, jage eller ringe ut jula. Dette er ogs\u00e5 den dagen man hadde juletrerajd den tiden man hengte godter og kaker p\u00e5 treet som en del av dekorasjonen. Mange rydder bort jula denne dagen om de ikke allerede har gjort det p\u00e5 trettendedagen. Ogs\u00e5 Sverige og Finland feirer (i den grad slikt feires i disse dager) som avslutning p\u00e5 jul og julefeiring.<\/p>\n
I eldre tid der tradisjoner ble fulgt mer h\u00e5ndgripelig var det vane \u00e5 g\u00e5 symbolsk gjennom huset og bruke sopelime p\u00e5 \u00e5 feie vekk spor av jula. I denne tid var det vanlig \u00e5 dekke gulvet med halm i anledning jula, og man feide halmen ut. Etter man avsluttet skikk med halm p\u00e5 gulvet hang tradisjonen igjen en lengre stund, og selv uten noe halm \u00e5 feie ut feide man seg like fullt gjennom rommene. P\u00e5 g\u00e5rdene der man brygget \u00f8l til jula kastet man gjerne alle \u00f8lt\u00f8nner opp fra kjeller og t\u00f8mte sm\u00e5slurkene som var igjen ut om de var skjemt. Eller hadde det veldig hyggelig om det fortsatt kunne drikkes. Sm\u00f8rkar ble ogs\u00e5 rengjort, og ofte laget man pottkes fra sm\u00f8r-rester med littegranne sprit i for \u00e5 gjemme eventuell skjemt smak, og ofte rev man biter av t\u00f8rkede osteskalker i; Pottkes.<\/p>\n
I Sverige i omr\u00e5der som V\u00e4rmland og \u00c5land hendte det at man gikk s\u00e5kalt knutgubbar eller skr\u00e5bock akkurat p\u00e5 tyvende dag. Ut fra norsk tradisjon samsvarer dette med \u00e5 g\u00e5 julebukk, men det skjer alts\u00e5 p\u00e5 denne spesifikke dagen og ikke i romjula. Gimo i Uppland holdt karneval denne dagen.<\/p>\n
Gammel overtro sa man ikke skulle spinne noe p\u00e5 denne dagen da det ble sagt at dyrene skulle begynne \u00e5 g\u00e5 i sirkel og fortsette med det til de stupte. Det blir ogs\u00e5 sagt om det sn\u00f8r p\u00e5 knutsdagen kommer det ytterligere tyve sn\u00f8fall f\u00f8r sommeren.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"