Pasjon for Jul

I dag 6 januar er det Helligetrekongersdagen, og mange bruker denne dagen som rydde-vekk-jula-dag.

Bakgrunnen for dagen er som vanlig fra kristendommen, og det kommer fra Matteus-evangeliet kapittel 2 vers 1-2: «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

Det intressante er at den orginale greske oversettelsen ikke nevner disse vismenn som konger. De omtales som Mágoi, en betegnelse for persiske zoroastriske prester som holdt på med astrologi og drømmetydninger. De omtales faktisk ikke engang som hellige, de omtales ikke som tre i antall og i alle fall ikke som konger. Dette er noe som oppsto underveis ut fra noe som skulle minne om ingenting, og dette er noe som ble hengende igjen etter Martin Luther førte til en revolusjon innen kirken og Norge, Danmark og Sverige ble med på lutheranske vingen av kristendom på 1500-tallet.

Tidlige kristendommen omtalte dagen som Epifaniadagen, Åpenbarelsesdagen og i løpet av 300-tallet ble dette en kirkelig høytid, jeg skulle tippe i år 325 på det berømte kirkemøtet i Nikea der hele kristendommen ble snudd opp-ned, og Jesu fødsel ble tidsbestemt bekvemt nok til 24 desember og feiringen av denne til den 25e. I dag er det nok mest den gresk-ortodokske kirken som feirer denne dagen i særlig utstrekning, for den katolske kirken er det mer en merkedag. I den kristne kirken var denne dagen mer som Jesu dåpsdag, og hadde navnet Balneatio, men det ble raskt knyttet til Jesus åpenbarelser for den hedenske verden, og byttet snart navn til Epifaniadagen. Under middelalderen var dagen knyttet til åpenbarelsen utelukkende, og innen den romersk-katolske og lutheranske kirken er det fortsatt slik i dag.

Danmark hadde en god unnskyldning for å beholde denne tradisjonen etter bruddet med den romersk-katolske kirken: Fra Danmark var det vanlig med pilgrimsreiser til det svært nærliggende Köln i Tyskland, der det etter sigende ble oppbevart hellige relikvier fra de omtalte tre vise konger, og dit folk reiste lange veier fra for å tilbe og se.

Det er også denne dagen man brenner det spesielle lyset med en rot og tre tupper som symboliserer hver av de tre vise menn. Man tente lyset ved soloppgang, og når lyset var brent ned til der lysene møtes var julen ofisiellt over. Jeg låner en bit fra den danske teksten Peters Jul fra 1866:

Se, nu er da Julen strax forbi
det er Helligtrekongers Aften.
Saa ender den rare Jul
men vier glade, at vi har haft den.
Tre Lys har vi tændte — tænk en Gang!
for Kongerne, de, som bragte
Jesusbarnet en Julepresent
vi ved det, for Faer har sagt det.
Her sidder vi ved vort lille Bord
og ser, hvordan Lysene brænde
naar de er slukkede, siger Moer
at saa er Julen til Ende.

I dag er det Helligtrekongersaften. Tidlige kristne feiret Jesu fødsel denne dagen frem til år 336 etter Kristus da Jesu fødsel ble flyttet til den 25 desember. Ett sted etter dette oppsto en feiring som ble kalt dodekahemeron, en feiring som startet den 25 desember og holdt på helt til kvelden 5 januar. Jeg har svært lite info om denne hellige perioden, jeg finner ikke noe som er på norsk, svensk, dansk eller engelsk om høytiden og vet dermed lite om hva den innebar foruten at jeg gjetter det var svært kristent innhold og relatert til feiring av Jesu fødsel og alt rundt dette.

Dette er den dagen man tenner juletreet for siste gang, og det er mange som rydder vekk jula i dag eller i morgen på trettende dag jul. I Skandinavia (eller mer korrekt, hele nord-Europa faktisk) er skikken med å feire Helligtrekongersaften så godt som utdødd, og det er kun en merkedag for å fjerne julepynt mer eller mindre. De spansktalende landene feirer dog dagen fortsatt. Det henger igjen rester av feiringen i mange lender, for eksempel i Irland der det er skikk å føye til de tre kongene til krybba først på denne kvelden. I Spania har du en parade med “hellige konger” som deler ut godterier og kaker. I Storbritannia spiser man alt som er igjen av godterier og kaker, selvklart rettferdig fordelt i familien. Eldre engelske og franske skikker innebar å bake en spesiell kake til den 12 juledagen, den skulle inneholde en bønne eller en ert, og de som fikk et stykke kake med deler eller hele denne i skulle kåres til festens konge eller dronning.

Det er svært lite igjen av feiring hos oss som sagt. For meg har dette gjerne vært en helg der man rydder unna jula, dersom man ikke føler for å vente ei uke til, til 20 dag Knut danser julen ut. Siden vi feiret et annet sted er det relativt lite jul igjen her, og jeg fjerner nok adventslysene i uka som kommer sjøl.

Og snart skriver vi 2019. Om ikke så mange timer ringer vi det nye året inn.

Dette har vært et omtumlende år med opp og ned-turer, med fantastiske opplevelser og triste saker om hverandre. En av mine favorittforfattere gikk bort. Hunden jeg hadde med exen gikk bort. Jeg fikk fast ansettelse og hadde en knallfin ferie. Jeg fikk ikke truffet alle de jeg ville treffe, og føler jeg har for lite ledig tid til å omgås med alle jeg føler er verd min tid.

Men jeg har fortsatt mine venner og min familie. Jeg har jobb og over nyttår flytter vi til mitt større plass. Jeg gleder meg til å ha mer plass rundt meg. Det betyr også mer plass til håndarbeide og juleforberedelser.

Jeg er takknemlig for de jeg har rundt meg. Dere vet hvem dere er. Jeg håper dere følger meg også inn i det nye året.

Godt nyttår, kjære venner, familie og lesere. Håper det nye årer gir dere lykke, glede og fremgang.

I alle land som feirer nyttår finnes det så klart tradisjoner. I Norge har vi så vel tradisjoner for maten så vel som feiringen, men nå i moderne tid er det vel mer nyttårsfest som står på tapeten. Når jeg var liten pleide vi ha pinnekjøtt på menyen, mens jeg var gift hadde vi kalkun og nå som jeg er sammen med J snakker han støtt om kokte pølser og potetsalat.. 😉

Det er ganske vanlig å ha både kalkun, pinnekjøtt og ribbe på menyen på nyttårsaften, og jeg skulle nok hatt pinnekjøtt om jeg hadde tilgang på å kjøpe det. Nå i dag er det vel blitt mer og mer vanlig å forsøke på ekstravagant meny med forretter, middagsretter og desserter. Jeg innrømmer gjerne at jeg leker med tanken på gås eller and til nyttårsmenyen i år, med forretter og desserter, men vi får se hva det blir til.

Men om vi ser på nabolandene, hvordan ser det ut der? Siden jeg er sammen med en finne begynner jeg med Finland!

Fyrverkerier og fester er jo en stor del av feiringen for svært mange i Finland også. Svært mange går ut på bar eller disco på kvelden før de avslutter med heidundrende etter-fest. Men nesten like mange feirer mer stille og rolig med familien hjemme, der “Smörgåsbord” kan stå på menyen eller (som i J sitt tilfelle) kokte wienerpølser servert med potetsalat. I Helsinki har man en høytidelig nyttårs-seremoni som inneholder alskens taler fra statsminister, politikere, kjente personer, biskoper, underholdning av ymse artister og lignende.

Skikker som å helle smeltet tinn (nå i dag oppfordrer man til å erstatte tinnet med sukker eller smeltet bivoks, mye mer helselig for naturen pga den høye delen av bly i tinn) i snø eller vann for å se hvilken form det får. Man får en bit tinn formet som hestesko, denne skal så smeltes og helles ut. Man forsøker så å tyde formen det får for å forutsi det kommende året. Om den brekker opp i biter når man løfter det ut kan det tolkes som “dårlig hell” for det kommende året.

Andre skikker kan være å plassere ulike saker under opp-og-ned-vendte kopper eller skåler, helst likedan i utseende. Man kan bruke aske eller jord (symbol for død), babydukke (barn), mynt (rikdom), firkløver eller hestesko (hell), nøkkel (få egen bostad), en bit svart garn eller en svart knapp (sorg eller død), blått garn (få en lojal venn), brødbit (sikker inntekt eller bekymmerløst liv), rødt garn eller rød knapp (lykke eller velstand), hvitt garn (lykke, sykdom eller død), gult garn (skuffelser), nål (sykdom eller smerte), Ring (forlovelse eller bryllup), sukkerbit (bekymringsløst liv), hvit knapp (lykke), eller en tom kopp (ingenting spesielt).

Disse symbolene stammer fra eldre tider, og en del av de er nok litt utdatert (giftemål og barn for eksempel anses ikke lenger som det eneste livsmål for jenter) som for eksempel at gult garn i eldre tid også kunne bety å få et barn utenfor ekteskapet. Symbolene behøver ikke være ordentlige gjenstander, men kan like gjerne være tegnet på et papir. I moderne tid kan man også lage sine egne symboler og meninger for å gjøre “spillet” litt mer spennende.

Andre saker som henger igjen fra eldre tid er å forsøke å finne ut hvem man skal bli gift med. Man kan stirre i speilet med sitt eget ansikt kun opplyst av et tent stearinlys, og da skal man kunne få et raskt glimt av det som blir din utkårede. Man kunne fukte skjerfet sitt i det vannet som man helte tinn i og legge skjerfet under puta si når man legger seg så man kan drømme om den man skal giftes med. Gutter skulle fukte lommetørklet sitt da, jenter skulle fukte skjerf. Man kunne også plassere en mynt under hodeputa. For de som bor på gård og faktisk har en gris kan man også gå inn i grisebingen og spørre grisen om de kommer til å bli gift under året som kommer. Grynter grisen til svar er det et ja, om den er stille er det et nei 😉

Om vi så vender oss til Sverige.

I Sverige finner vi tradisjoner som å spise 12 vindruer, på midnatts-slaget. Hva dette skal representere har jeg ikke helt funnet ut men jeg skulle gjette de 12 vindruene representerer hver måned av det kommende året, og da føles det også logisk at man skal spise disse 12 mens man ønsker seg hell og fremgang for samtlige måneder.

En annen skikk jeg hørte om var Anjo Viejo, å kle ut noe som nærmest kan sammenlignes med et fugleskremsel, innpakket i avispapir og små kinaputter stappet inn. Ved midnattslaget satte man fyr på denne skapelsen som skulle representere alt vondt og negativt fra fortiden, og når dette brennes får man en ny start på det nye året.

Jeg finner liten eller ingen info ved et raskt søk om hva som regnes som tradisjonell mat på nyttår i Sverige, men jeg gjetter at i dag er det like vanlig med en litt mer eksklusiv middag og at tradisjoner går litt i glemmeboka når det kommer til matveien. Kanskje det også er litt repetisjon fra jula? Det er også ganske vanligt med “Smörgåsbordet” på hjemmefronten.

I vårt naboland Danmark har man som eldre tradisjon å spare litt av maten hele året, for så å kaste den når midnatt-slaget slår. Dette er for å vise overgangen fra det gamle til det nye, og kvitte seg med “gammelt groll” fra forrige år.  Det blir også sagt at om man finner mye knust kjøkkenutstyr (fat, kopper, glass) er det et tegn på at man har for mange venner og lykkeønskende personer, hvilket vil lede til et positivt år med fremgang og hell i forhold til andre mennesker.

Tradisjonsrik mat i Danmark denne dagen er ofte kokt torsk, stuet kål og gris som også i Danmark er symbol på velstand og overflod, og å spise gris på nyttårsbordet indikerer ønske om nettopp dette for det kommende året. Å servere disse rettene viser ønske om hell, lykke, fremgang og overflod i det kommende året.