Eller kanskje ikke alle hjerter gleder seg likevel? Alle hjertens-dag står for tur, på fredag, og de aller fleste fnyser av dette overdrevne kjøpehysteriet som handels-standen synes er en selvfølge for oss å bidra med. Ikke minst er det mange som er motstander av at dette engelske påfunnet skal smyge seg inn her hvor det aldri har funnets kun fordi butikkene vil vi skal bruke enda mer penger på en merkedag som ikke er vår opprinnelig.
Alle hjertens dag er tross alt en veletablert og relativt gammel merkedag fra England, og tanken var faktisk ikke å kjøpe presanger men å gi et kort med noen velvalgte romantiske gloser til sin utkårede og var også en måte for en ung jente å gjøre sin utkårede oppmerksom på at beiling fra denne ikke skulle være uvelkommen.
Her i Skandinavia er altså denne dagen svært ny, like ny som Haloween, og like mange er motstander av denne nye skikken.
Men det er også fler og fler som ønsker dagen velkommen, og som veldig gjerne vil finne på romantiske saker sammen med en partner, og for de som er høyst ufrivillig singel er kanskje dagen ikke like moro som de som har partner og velger å fnyse i høyaktningsfull forakt over “slikt tullball”.
Det kanskje da er en trøst å vite at Finland også fnyser av romantisk kjøpesurrball og har valgt å kalle dagen “Ystävänpäivää”? For de uinvidde betyr altså dette “Vennskapsdagen”, og dagen er tenkt å være en mulighet å vise at man setter pris på alle man har en eller annen mellom-menneskelig kontakt med enten vi snakker familie, venner eller partnere. Og tanken er dessuten å gi dem oppmerksomhet, ikke nødvendigvis dyre gaver!
Jeg husker de ville ha inn alle hjerters dag alt mens jeg gikk på skolen. Vi fikk i oppgave å lage kort til andre i klassen og så bytte dem. Min lærer synes vi skulle lage valentinskort til alle sammen, ikke bare til en utvalgt, og på den måten ble mobbing i form av totalt fravær av kort unngått ganske effektivt. Vi fikk direktiver: Vi skulle skrive navnet på den det gjaldt, og en snill setning, men så behøvde man kanskje ikke skrive hvem man var om man ikke ville. Hun ordnet små poser på alles jakkeknagger slik at man smøg kortet ned en eller annen gang det passet seg sånn. Diskret, og svært fint synes jeg.
Det er dermed ikke bare nå siste ti årene som handels-standen prøver å lure inn en ny shoppingdag, alt mens jeg var på skolen begynte fenomenet å dukke opp.
Man kan spørre seg selv om vi virkelig behøver å kaste oss på denne trenden. Og svaret er nok umiddelbart et rungende “nei det behøver du ikke”. Du må slett ikke noe som helst faktisk. Ikke engang feire jul selv om dette er en enda bedre etablert høytid i våre skandinaviske land. Men om du skulle bestemme deg for å være med på et hjørne av alle hjerters dag vil jeg oppfordre deg: Gi litt oppmerksomhet til alle rundt deg. En her på jobben brukte PC og skriver, skrev ut mange små ruter på et a4-ark og passet inn en søt liten kommentar, klippet ut og la på bordet til alle oss på teamet. 10 minutter innsats på PCen, hele dagen god følelse i magen for dem som fikk et lite hjerte. Det kunne være et søtt lite ordspråk som “over skyene er himmelen alltid blå” eller noe annet oppmuntrende og venlig ment. Og ingenting av det var noe “be my valentine” eller noe sånt, kun et enkelt hjerte med litt tekst på, og noen minutter med saks.
Gi i så fall gjerne litt oppmerksomhet også til dine venner. En hyggelig tekstmelding, en melding via et sosialt medie, en klem eller et lite hjerte utskrevet på papir som du etterlater på tastaturet til en kollega, alt slikt kan være med på å gjøre en dag utrolig fin enten den nå er den 14 februar eller en hvilken som helst dag på året.
For meg er en relasjon en hvilken som helst form for kontakt med andre mennesker. Kollegiale relasjoner er vel kanskje de svakeste former, men også slike kan man passe på å gi litt oppmerksomhet selv om man kanskje ikke velger akkurat 14 februar til å gjøre det på. En form for relasjon jeg velger ha med venner, familie eller andre i mitt liv er noe som med fordel kan vies litt ekstra oppmerksomhet av og til, gjerne når som helst, og aller helst spontant. Ikke dermed sagt at jeg ikke skulle finne på å gå tilbake til skolebenken og lage et søtt lite valentinskort til noen utvalgte få likevel 😉 For jeg liker tanken på å gi et lite kort med en personlig melding til slike som jeg synes fortjener litt oppmerksomhet, og jeg kan jo like gjerne bruke alle hjertens dag til å gjøre nettopp dette.
Og det er vel ikke helt utenkelig at vi slår til med en bedre middag, jeg og J også. På fredag. Med levende lys til og med! Det dere.
Like this:
Like Loading...
