Please use Google Translate if you are not Norwegian! :) En helårs juleblogg for forberedelser til julen, gjør-det-selv, tips og moro! Ta del av Rita og Lita's forberedelser! Bloggen er på norsk men vi har litt hjelp av Google Translate for de som ikke er like stødig på norsk ;)
Gårdagen forsvant fort i en svært mild matforgiftning som satte meg litt ut av spill på kvelden. Det gikk heldigvis fort over, og jeg er i full vigør i dag, men lå litt på etterskudd med alt. Den lovede “vi slutter tidlig dagen før julaften” uteble i tillegg så jeg var hjemme halv åtte fra jobb. Sukk. Men nå har jeg fått frem det meste av pynten, halvpyntet juletre i vår nye tradisjon (der J får avslutte på julaften slik han er vant med), og jeg har filmsnakket med Lita 🙂
Dagens julemusikk er en hel spilleliste med norske julesanger!
På Primstaven er den 22 desember merket med ei sol, og dette er dagen for vintersolverv.
Det ble sagt juleølet måtte være ferdig før den 22, så det ikke skulle komme “solverv” i ølet, og denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og man skulle i alle fall ikke bake noe denne dagen. Man skulle hjelpe alle som trengte hjelp denne dagen, og hvis man støpte lys denne dagen ville de bare renne bort.
Det ble sagt at sola snudde, og det betydde at alt annet kunne snu seg på tverke, derav viktigheten av å ikke gå i nærheten av eller holde på med noe som snurret rundt eller beveget seg. Alt kunne snus på hodet og bli bakvendt denne dagen, og man kunne erte på seg de underjordiske eller råke ut for ulykker om man ikke aktet seg!
Dagen kalles gjerne også Tomas brygger eller Tomas fulltønne, og er merket på Primstaven med ei tønne, et kors eller en hånd til minne om Apostelen Tomas som led martyrdød i år 68 eller 69.
I norrøn tid ble julefreden utlyst denne dagen fordi nå skulle man være ferdig med juleforberedelsene og juleølet skulle være ferdig på denne dagen, etter at bryggingen startet på Anna Pissihose (9 desember). Dagene mellom 9 og 21 desember fikk dermed ofte tilnavn bryggjardørga eller Bryggjardørgi. Det var lovpålagt å brygge juleøl og man kunne få saftige bøter om juleølet ikke ble brygget, eller ikke var ferdig i tide.
Det var gjerne nå man venta seg den såkalte Kakelinna, mildværet før jul. Det siste man bakte var gjerne lefsene som hadde kortest holdbarhet, og dermed ble kakelinna noen steder kalt for lefsetøyra, eller lefsetøvær.
I Tsjekkia må man se seg for når man er på besøk hos noen i jula, da tradisjonene sier at kvinner kan kaste en sko over skulderen for å finne en mann. Det er sagt at skoen skal kastes mens man står i et rom. Om skoen havner på gulvet med hælen pekende mot døren betyr det at man må vente nok et år på å finne den rette. Peker spissen mot døren kan man vente seg bryllup i løpet av året.
Og den 6 januar starter julen i Russland mens vi feier den ut. Dagen starter med servering av 12 retter, en for hver av apostlene, men det serveres ikke kjøtt siden julen pågår i den gresk-ortodokse fasten.
En annen skikk i Russland er at når klokken slår 12 skal man skrive ned et ønske for det nye året på en lapp, deretter brenne den og så ha asken i et glass champagne man siden drikker. Visstnok skal ønsket gå i oppfyllelse om man rekker å gjøre alt dette før det siste slaget fra klokken er ferdig.
I Finland pleide man før å smelte tinn på nyttårsaften for å helle i snøen så man kunne spå det nye året. Man fikk kjøpt tinn i form av en hestesko overalt til dette formålet. I moderne tid anbefales det noe mindre miljøgiftige alternativet av en sukkersko som skal smeltes og helles i snøen. Man kunne tyde formen på det for å spå hva som ville skje i det nye året, og fordelen var at man kunne knaske i seg spådommen om man nå bruker sukkervarianten.
I Wales blir det på landsbygda valgt ut en utvalgt som ifører seg et folkekjært kostyme kalt Mari Lwyd, også kjent som “grå hoppe”. Utvalgte personen holder et hestekranium foran ansiktet (i dag gjerne i form av en ufarlig maske, men i gamle dager var det et ekte kranium), spenner dette fast på en påle og drar hvite lakener over seg. Deretter går de rundt på landsbygden sammen med andre beboere mens de synger.
Jeg hadde en lengre samtale med min mor i går. Vi snakket om juleminner og juleglede.
I løpet av årene som har gått siden jeg var liten jente har ikke min juleglede minsket. Den har endret karakter, og er mye mer om forberedelsene og forventningene enn selve julaften med gavehaug under treet.
I min familie liker vi å pakke inn flere små saker til julegaver i stedet for å gi en stor eske med mange saker i, fordi vi synes det er gøy å se en større haug pakker under treet også som voksne. Det er ikke prislappen på det under treet som betyr noe, men tanken bak. Som barn var jeg ikke overbegeistret over strikkesokker og stilongs under juletreet, men i dag setter jeg stor pris på slike bruksgaver. Jeg vet mange har tradisjon at voksne ikke får julegaver av hverandre, kun fra sine barn og kanskje med unntak av foreldre og livspartnere, men jeg elsker fortsatt å gi gaver og forventer ikke å få tilbake. Jeg har for eksempel tenkt å gi gave til en kollega som jeg allerede vet ikke kommer til å gi noe til noen voksne, og det er faktisk helt ålreit fordi jeg elsker å gi noe til andre.
Men under tiden som har gått og jeg ser tilbake på det som engang var så er det ikke alle julaftner med gaveåpning som er det som har festet seg hos meg. Som barn var jula om julegodter, julelys, fri fra skolen og gavedryss. Men det som sitter fast i hukommelsen, det som jeg tar med meg videre som den perfekte julefølelsen har ingenting med gavene å gjøre. Det har alt med den følelsen jeg fikk den kvelden vi endelig fikk henge opp lysene i vinduene våre.
Vi hadde ikke julestjerner. Akkurat nå husker jeg ikke om det kun var fordi vinduene våre var så lave at det var upraktisk med stjerne eller en annen grunn, men det er uviktig. Vi hadde lysslynger! Vi hadde en slynge med.. hm, 40 lys kanskje? 40 lys med farger. En annen slynge, like lang, med klare pærer men denne hadde stjernehoder av plast. Jeg og lillesøster hadde stålkontroll på hvem som hadde farger og hvem som hadde stjerner året før, for vi byttet på. Den følelsen jeg hadde når jeg fikk hjelp til å henge opp lysene og kunne tenne dem, den følelsen jeg hadde når jeg senere lå i senga i mørket med rullegardinene rullet ned og så de små lykkelige glødende lyspærene gjennom rullegardina, den følelsen er rett og slett ubeskrivelig. Den følelsen om at nå, NÅ var det advent. Advent betydde adventskalender og forventning til jul. Det betydde at bestemor og bestefar snart kunne komme ned og hilse på oss for å tilbringe jula med oss.
Den følelsen er noe jeg i dag savner. Jeg kan ikke helt selv oppnå akkurat den følelsen av spenning, forventning og glede. Men som jeg sa til mamma, nå som jeg er voksen setter jeg så enormt pris på den enorme innsatsen hun la ned, med å pakke inn små gaver i en gavekalender, bake, forberede til jul, alt dette mens hun faktisk arbeidet også. Hun la ned så mye tid og energi i å skape julemagi for oss, og jeg vil påstå hun lykkes over all forventning. Etter minstesøster ble født ble det ikke helt like mye av naturlige årsaker, min minste søster var svært syk som spedbarn, og all tid og energi gikk med til å ta seg av henne. Dette betydde at bestemor og bestefars årlige besøk ble fremskyndet litt så bestemor kunne hjelpe med baking og vasking så mamma slapp stress med å passe på spedbarn og samtidig ordne jul til oss.
I dag kan tanken av og til slå meg at om jeg skulle få sjansen å reise tilbake i tid for å kunne få oppleve denne lykken og gleden igjen skulle jeg tatt den sjansen umiddelbart. Noen ganger tenker jeg at jeg skulle gitt alt jeg hadde for å få komme tilbake til denne barndomsgleden og få vise hvor mye jeg satte pris på det, der og da. Bestemor har gått bort for lenge siden, og jeg har ikke sjansen til å si det til henne direkte lenger, men jeg kan fortelle det ved graven og håpe hun hører.
Noen ganger fyller slike juleminner meg med en usigelig vemodig følelse som kan være tyngende, men aller mest fylles jeg av nostalgi og glede, og en liten mimreklump i halsen.
Det er slike minner jeg har tatt med meg. Det er de minnene jeg setter mest pris på nå i dag.
Og med disse ordene ruller vi inn i de siste dagene før jul. Måtte dere alle få en fin adventstid i dagene som kommer! Jeg gir dere Alf Prøysen og Romjulsdrøm!
I dag er det fjerde søndag i advent, og vi teller hurtig ned til julaften. Jeg har laget risboller og kakemenn, satt klar potetgratengen til fermentering, og frukten til engelsk fruktkake koser seg til jeg baker den i kveld. Nå er det veldig snart jul!
Fire lys blir nå tent på vårt bord Det er fjerde søndag i advent! Fire små flammer nører forventningens glød For nå er snart julen her! Fire lys gløder ivrig i mørket For ja, nå er julen virkelig snart her!
Dagens julesang er en sang fra Finland, her fremført av Katri Helena, sangen heter på finsk Joulumaa, Julelandet.
Også i Danmark trodde man før at dyrene kunne snakke på julenatten, og man ville dermed gi dyrene noe ekstra godt på julaften for at dyrene ikke skulle snakke ille om dem denne natten.
Det er gjerne and eller gås som står på julebordet i Danmark på julaften, med en hel rad av tilbehør som epleskiver med syltetøy, fleskesvor, skinke, surkål og rødkål. Nyttårsaften feires ofte med at de stiller seg på en stol og hopper av den når midnatt slår, et symbol på at uansett hvor store utfordringer de står foran vil danskene alltid kunne overvinne dette.
Slik som i Finland er det tradisjon å pynte juletreet på morgenen den 24 desember, svært ofte i fargetema fra det danske flagget rødt og hvitt, og i tillegg til både adventskalender og adventskrans er det vanlig å tenne et lys hver dag av 24 små håndtegnede gull-lys, ofte kalt kalenderlys. Nå i dag er det gjerne et lys med tallene 1-24 slik vi ofte har her også, gjerne dekorert med gull. Den 23 desember starter ofte julefeiringen med eplepai og te.
Island har ikke bare en men hele 13 Julesvenner, og disse het Stekkjastaur, Giljagaur, Stúfur, Þvörusleikir, Pottaskefill, Askasleikir, Hurðaskellir, Skyrgámur, Bjúgnakrækir, Gluggagægir, Gáttaþefur, Ketkrókur og Kertasníkir.
Disse tretten svennene hørte opprinnelig til Grýla’s følge, Grýla og Leppalúði er deres foreldre. Det ble sagt at Grýla hentet inn ulydige barn og foret julekatten sin med de, og dermed ble skremselspropagandaen et faktum for å få snille, veloppdragne barn.
Moderne tid har mildnet både Grýla og svennene litt dog, 13 dager før jul begynner de å komme en etter en og etterlater en liten godbit i skoen som skal stå klar i vinduskarmen hele veien frem til jul.
I Asia er ikke kristendommen den største religionen, men den finnes, og i Indonesia har de skapt mange unike juletradisjoner. For eksempel er det mange som har et juletre laget av hønefjær.
I Bali stiller de Bambusgrener og palmeblader utenfor husene sine for å minnes når Jesus red inn i Jerusalem, denne typen dekor kalles Penjor.
En annen tradisjon kalles Ngejot, tradisjonen handler om å skape og dele lykke, og innebærer svært ofte at de kristne deler mat med sine naboer den 24 desember.
På Sri-Lanka markeres starten på julefeiringen med kinaputter, og det serveres en spesiell fruktkake som til forveksling minner om den julekaken du kan få servert mange steder i Europa, men som inneholder mange typiske srilankiske ingredienser.
Kina tillater svært lite kristne juletradisjoner siden svært få av kinas befolkning er kristne. Men de har skapt sine egne tradisjoner, som for eksempel ved å pakke inn et eple svært kunstferdig og gi bort som gave. Grunnen for dette er at det kinesiske ordet for Eple til forveksling kan minne om ordet Fred. Det kinesiske navnet på Julaften er “Ping’an Ye”, noe som også betyr “stille kveld” eller “fredelig kveld”.
I Japan utgjør den kristne delen av befolkningen rundt 1 %, og de har utviklet sine egne tradisjoner. Julaften er en helt vanlig dag i Japan, og har nærmest blitt som en valentindag for de kristne: En dag for å ha en date og utveksle gaver. Gaveutbytte er gjerne kun med sin livspartner, eller den man håper skal bli det, men i noen tilfelle inkluderes den aller nærmeste familie som foreldre, søsken og barn. Tradisjonell julemat er faktisk svært ofte Kentucky Fried Chicken”, noe som stammer fra en markedsføringsinnsats i 1974 fra KFC med slagordet “Kurisumasu ni wa kentakkii”, som betyder ”Kentucky til jul.” Selv om et fåtall japanesere er kristne er det likevel mange julemarkeder som kan minne om de europeiske. Det største finnes så klart i Tokyo, og dette er en av de få markeder som har støtte fra The German Tourism Association.
På Primstaven er den 22 desember merket med ei sol, og dette er dagen for vintersolverv.
Også i Danmark trodde man før at dyrene kunne snakke på julenatten, og man ville dermed gi dyrene noe ekstra godt på julaften for at dyrene ikke skulle snakke ille om dem denne natten.
