Pasjon for Jul

Ja, nå kan man vel si jula er over. Foruten for de av dere som kjører hardt på “Jula varer helt til påske” så klart, for dere er ikke jula over.

Men betyr det at jeg ikke tenker på jul? Overhode ikke!

Jeg skal ikke hevde jeg tenker på jul hver eneste dag. Det gjør jeg ikke. Men jeg planlegger langsiktig. Til påske skal jeg kjøpe noen småsaker til julepuslerier jeg skal lage som ikke selges resten av året, og ja selvklart får dere blogginlegg om det når det er tid for dette! Jeg planlegger også kommende julegaver som potensielt kan ta tid. Som dere sikkert har sett i et annet innlegg holder jeg på å hekle mormorsruter i fleng, jeg har nå 15 store (15-runders) og har-ikke-telt småruter på bare 5 runder. Med tid og stunder skal jeg lage pledd, overkast for seng eller lignende av dem. Har ikke helt bestemt meg hva, det får bli etter hvor mange ruter jeg orker å lage faktisk.

Deretter blir det julegave for en eller annen. Har heller ikke bestemt meg for hvem der. Men det å hekle nok ruter til et pledd tar tid. Lang tid. Jeg har holdt på til og fra i noen år, og kan vel ikke påstå jeg har slitt ut heklenåla på å stormhekle hver bidige dag, det har blitt ei rute nå og ei rute da. Men i år har jeg tenkt å hekle litt på dette hver uke så lenge formen og tiden strekker til.

En annen sak er at når man jobber i den type jobb jeg har er det usikkert hvordan året blir. Beholder man jobben? Fortsetter det? Bor vi her når jula kommer? Det siste håper jeg ikke, vi har stilt oss i kø for en større leilighet 😉 Og dere får jo så klart vite om det blir noe av og når!

Så joda, jula pågår vel litt smått og stille i bakgrunnen, selv om jeg ikke sliter meg ut på planlegging og arbeide akkurat. Litt nå og da, og det blir så mye mindre stress!

Tjuendedagen har også mange navn. Tyvendedagen, Tyvende dag Knut, Tyvende dag Jul, Knutsdagen er noen av navnene. Dagen markeres ofte med ei øks, ett drikkehorn snudd, klokke eller sopelime. Drikkehornet indikerer slutt på juleølet, altså slutt på jula, sopelimen indikerer å feie jula ut, klokka å ringe jula ut. Det hendte seg også man kalte dagen Kjerringjuledagen skjønt selve feiringa av dette ble ofte lagt til kyndelsmesse 2 februar i stedet.

Det sies nemlig at helgenen St Knut kommer for å danse, feie, jage eller ringe ut jula. Dette er også den dagen man hadde juletrerajd den tiden man hengte godter og kaker på treet som en del av dekorasjonen. Mange rydder bort jula denne dagen om de ikke allerede har gjort det på trettendedagen. Også Sverige og Finland feirer (i den grad slikt feires i disse dager) som avslutning på jul og julefeiring.

I eldre tid der tradisjoner ble fulgt mer håndgripelig var det vane å gå symbolsk gjennom huset og bruke sopelime på å feie vekk spor av jula. I denne tid var det vanlig å dekke gulvet med halm i anledning jula, og man feide halmen ut. Etter man avsluttet skikk med halm på gulvet hang tradisjonen igjen en lengre stund, og selv uten noe halm å feie ut feide man seg like fullt gjennom rommene. På gårdene der man brygget øl til jula kastet man gjerne alle øltønner opp fra kjeller og tømte småslurkene som var igjen ut om de var skjemt. Eller hadde det veldig hyggelig om det fortsatt kunne drikkes. Smørkar ble også rengjort, og ofte laget man pottkes fra smør-rester med littegranne sprit i for å gjemme eventuell skjemt smak, og ofte rev man biter av tørkede osteskalker i; Pottkes.

I Sverige i områder som Värmland og Åland hendte det at man gikk såkalt knutgubbar eller skråbock akkurat på tyvende dag. Ut fra norsk tradisjon samsvarer dette med å gå julebukk, men det skjer altså på denne spesifikke dagen og ikke i romjula. Gimo i Uppland holdt karneval denne dagen.

Gammel overtro sa man ikke skulle spinne noe på denne dagen da det ble sagt at dyrene skulle begynne å gå i sirkel og fortsette med det til de stupte. Det blir også sagt om det snør på knutsdagen kommer det ytterligere tyve snøfall før sommeren.

Hver gang jeg ser på Jul i Skomakergata noterer jeg meg at J. P. Andersen ikke henger opp stjerna si før til Lucia. Og dermed slo tanken meg at vi kanskje har endret på tradisjoner bare fra jeg var barn? Som jeg kan huske hengte min mor opp adventstjerner enten før 1 desember, eller til første søndag i advent om den var i slutten av november. Jeg husker også en kommentar fra min stefar om hvor illsint min mormor var om julestjerna hang oppe over nyttår.

I alle år av min oppvekst var det kun adventspynt som kom frem samtidig med adventstjerna. Det var lilla duker, stjerner og syvarmede staker, og gjerne bytte til julegardiner i kjøkkenet. Lilla lys i adventsstaken med fire lys på, og adventskalendere. Foruten det.. Nesten ingenting.

Den 23 desember var det storrengjøring og all julepynt kom frem. Min mamma fortalte at hun pleide gå og legge seg og våkne julaften til at “nissen” hadde tatt frem julepynt og gaver under treet. Vi barn fikk være med på å legge ut juleduker og sette frem julepynt overalt i hele huset. Jeg mistenker dette ble endret på for at mamma ville ha hjelp til å rydde og pynte, og jeg kan love deg vi var så ivrige hjelpere som løp overalt med julesaker og plasserte på anvist plass. Julegaver derimot fikk vi ikke være med på, de kom jo med nissen så klart!

Jula som vi nettopp har vært gjennom hadde jeg et mye mer fritt syn på når pynten skulle frem. Jevnt og trutt gjennom desember har jeg stilt frem julepynt ettersom jeg har gjort varp på brukt-sider eller fått tilsendt fra Jenny. Likevel følte jeg meg litt syndig som stilte frem julepynten før den 23e. Jeg tror jeg skal gå tilbake til “adventspynt” og “julepynt-som-kommer-frem-23e” for å “tvinge” meg selv tilbake til tradisjoner. Eller skal jeg blåse i tradisjoner og pynte når jeg vil? Vet dere? Vi venter og ser! Det som er min grunn for å gå tilbake til tradisjon å pynte den 23e er mest fordi jeg husker den enorme gleden som boblet i meg dagene før, nå snart er det jul, og det pynte er opptakten til julaften. Det å pynte den 23e var virkelig en “i morgen er dagen” følelse som jeg som barn elsket, og som jeg fortsatt elsker. Likevel ser jeg fler og fler som pynter juletreet så tidlig som før Lucia, og i Sverige har man tradisjon med en “adventsgran”, skjønt denne er et tre man har ute og kun dekorerer med lys. Flere og flere har en gran på veranda om de bor i leilighet og har begynt å dekorere disse med glitter, toppstjerne og grankuler også på denne.

Noe av magien er ikke så stor lenge som da jeg var barn. Det er uunngåelig, jeg arrangerer overraskelser selv, fordi vi vet jo at nissen har det svært travelt og trenger en hjelpende hånd. Jeg innser med dette hvor mye arbeid som ligger bak julegaver, kaker og maten, og setter enda større pris nå enn jeg gjorde den gang på den jobb min mor har lagt ned på julegaver og adventskalendere. Heldigvis lever hun enda i beste velgående, og kan lese dette uhemmede skryt av hennes prestasjoner nå siden hun selvklart leser alle blogginlegg her. 😀

Men så var det dette med å rydde vekk jula da. Hva sier tradisjonen? “Trettende dag jul så skal julen ut” sies det. Men det sies også “tjuende dag knut danser julen ut”. Min mor pleier kvitte seg med jula ett sted etter nyttårsaften. Jeg gjetter at jeg nok pakker vekk jula etter trettendedagen (som faller på en lørdag). Spesielt siden jeg var så tidlig ute med selve julepynten. I år får jeg også luksusproblemet å måtte “pakke om” en hel del med tanke på at jeg har skaffet litt “nytt” i løpet av månedene før desember. Jeg har også fått en nydelig julekrybbe som jeg skal pakke ut bare for å fotografere den så dere kan få ta del av den her på bloggen. Kanskje til neste år står den fremme til jul?

Hvordan konkluderer man hva som er rett og galt i dagens samfunn? Det finnes kort sagt ingen fasit. Man gjør som man lyster, noen vil ha frem julepynten så tidlig som mulig, for å få nyte den så lenge de kan, andre vil ha den frem akkurat når tradisjonen sier man skal ta den frem og fort vekk etter nyttår. Der synes jeg dere gjør det dere vil helt enkelt.

Da er et år omme om noen små timer.

Om fire timer ringes det nye året inn, og det smelles både her og der med fyrverkerier. Stadig flere restriksjoner trer i kraft også her i Sverige, og jeg gjetter det ikke er lenge før det foreligger forbud mot pinneraketter også her. Allerede nå legger de fleste kommuner krav på hvor man får lov å sende opp raketter, og flere butikker avstår fra å selge av hensyn til skuddredde to og firfotinger.

For meg er ikke raketter en viktig del av nyttår. Det er mer viktig for meg å tilbringe tiden med de jeg bryr meg om, og kanskje venner og/eller familie. Innimellom blir det slik at man får feire på hvert sitt hold, som i år. Min mor og mine søstre feirer i Norge mens jeg er her i Sverige. Verden er ikke større enn et facebook eller skype-ikon i dag, man kan ta en videosamtale via nett og få se sine kjære likevel. Verden åpner seg på et annet vis og ensomheten og isolasjonen når man er vekk fra sine nære er ikke like enorm og påtagelig som den ville vært for femten-tyve år siden. Likevel kan ikke sosiale medier erstatte nærheten fullt ut, og jeg foretrekker å være med mine nærmeste i virkeligheten fremfor digitalt – Selv om det digitale er en trøst.

På årets siste dag har jeg ikke helt den samme følelse av ettertenksomhet som jeg har julaften. Nyttårsaften er ikke helt det samme for meg som julen er, det er mer “mas og tjas” rundt nyttår for meg. Det smeller og bråker, folk er oppe sent, og svært mange drikker større mengder alkohol. Julen er mer tiden for fred for meg, og jeg foretrekker fred fremfor bråk. De beste nyttårsaftner jeg har er avslappet og kravløse, med bare familien og gode venner.

I kveld slik alle andre nyttårsaftner legger jeg energi på å lage et godt måltid mat som årets siste måltid. I år ble det røye med hvitvins-sjy, dillsaus og poteter til. Lovpriset og oppspist av alle rundt bordet, og en real suksess slik jeg ser det. Hadde jeg hatt tilgang på pinnekjøtt hadde jeg gjerne laget det, men Sverige kan ikke skilte med den slags luksus. Likevel er fisk en svært god matrett, og ekstra luksus at vi har fanget den selv!

Når året går mot sin slutt kan jeg bare ønske for dere alle, og håpe for egen del, at det kommende året vil bringe ro og glede, lykke og fremgang. Jeg håper dere vil følge oss det kommende året her på bloggen, der aktiviteten nok er ganske lav fra januar til september. Jeg håper også dere vil skrive dere på mailinglisten og kanskje også komme med ønsker om hva dere vil se mer av på bloggen! Jeg har tenkt litt på å lage mine egne “DIY” filmer, siden jeg har tilgang på action-kamera med stativ og programvare for å redigere dette, men det krever en del øvelse og trening, og jeg vil nok lage litt klønete filmer i begynnelsen.

Jeg håper dere får en strålende nyttårsaften og et flott nytt år!

Ja tenk, det ble det! I år har jeg bakt kun to sorter kake. Ja om man ikke regner karelske piroger som “kake” da, da blir det faktisk tre. Pepperkaker har jeg kjøpt. Men baking av sånt som kalles kaker er det kun finske stjerner og krumkaker som er bakt!

Og ble det jul? Så absolutt! Det er kjempe-jul! Veldig jul. Vi har spist julemat, og jeg lykkes med potetforma fra Finland i år igjen foruten at den kanskje var inne i ovnen bittelitt lenge. Den smakte fortsatt godt! Skinka satt som et smakk, og ribba ble supersaftig. Jeg måtte klare meg med ribbe svensk versjon i år, så ingen svor. Og sossisene?

Jeg synes de smakte godt! Men neste gang jeg lager pølse skal jeg for det første ha pølsetut. Og for det andre skal jeg kverne kjøttet flere ganger. De var veldig grove til sammenligning med slike vi kjøper i butikken. Skal prøve igjen til neste år men da håper jeg at jeg har fryseplass nok til at jeg kan lage dette ferdig i november så jeg har tid på å prøve og feile 😉

Dagen i dag skal tilbringes med PC-spill, filmer/serier, mat og å ringe minstesøster som fyller år i dag. men først må jeg se meg i kapp på adventskalenderne som havna litt etter pga biltrøbbel og siste innspurt til jul!

God romjul, godtfolk!