Please use Google Translate if you are not Norwegian! :) En helårs juleblogg for forberedelser til julen, gjør-det-selv, tips og moro! Ta del av Rita og Lita's forberedelser! Bloggen er på norsk men vi har litt hjelp av Google Translate for de som ikke er like stødig på norsk ;)
Da er vi på den aller første dagen av vårt helt nye år, 2022. Antagelig må vi leve videre med pandemien en liten stund til, men antagelig nettopp på grunn av pandemien tok det litt av i går med fyrverkerier. Det var litt mer denne gangen enn året før syntes jeg, men her holdt de aller fleste seg til klokka og det braka løs 4 minutter på midnatt, og holdt på gode 10-15 minutter etter nyttår. Selvklart er det alltid noen som verken kan kalender eller klokke og raketter har blitt skutt opp litt da og da siden mandag, og det var hele dagen et og annet smell, men det smalt og panget voldsomt rundt midnatt. Det var svært lite fyrverkeri å høre etter halv ett og det var stille og rolig.
Vi fikk et lite opphold i snøværet etter halv 11-tiden men det blåste litt surt og fokket en hel del så det var ikke spesielt trivelig å være ute tross det, men jeg og J har jo vinterdresser takket være isfisket og holdt oss gode og varme uansett. Vi hadde et par små familiepakker med mest fontener og små lysbomber og slikt, ikke noe helt alvorlige saker, og så fort vi hadde sendt opp det meste (vi har spart noen små pyramidefontener og et par greske fakler) satte vi snuta hjem og kom inn døra akkurat i det snøfallet eksploderte. Jevnt og trutt i natt og i hele dag har det kommet noen snøbyger og nå nettopp begynte det nærmest å hagle mens jeg og J var ute og måket frem parkeringsplassen. Jeg pakket også vekk tørkestativet og fikk måket ordentlig foran døra vår… og vi har hentet hjem snøscooteren vår!
Ja, J har kjøpt en Polaris Touring Edge 2005-modell snøscooter, nå er vi klar for nyårets isfiske! Litt service må til men nå slipper vi gå så langt!
Deler med dere litt bilder og filmer jeg tok i går. Ha et fortsatt godt nyttår!
Vi er helt på slutten av det gamle året, og i morgen hilser vi et nytt og friskt år velkommen.
På dager som dette er det ofte jeg tenker på det som har vært og det som skal komme. De siste to årene har vært full av pandemi og restriksjoner, og ferier og feiringer som overhode ikke ble slik man gjerne vil ha de. Spesielt for 17 mai to år på rad, to år på rad med begrensninger til jul og nyttårshelg gjør at man nå begynner å bli ganske så lei.
Dessverre ser jeg ikke en snarlig slutt på pandemien helt enda, og jeg regner dessverre med at vi må forvente kommende år med restriksjoner og begrensninger videre fremover. Men hva kan vi gjøre med det? Det eneste vi kan gjøre er å bite tennene sammen, og gjøre det beste av saken. Vi har kommet oss gjennom 5 år med okkupasjon, og jeg tror nok vi skal komme oss gjennom også denne. Man kunne tross alt ikke vaksinere seg mot okkupasjonsmakten 😉
Med alle de utfordringer vi har bak oss, og alle de vi vet kommer foran oss tror jeg likevel vi kommer til å få et riktig fint år. Det er et ordtak vi har her som sier “enhver er sin egen lykkes smed”. Man skaper sin egen lykke. Jeg pleier si man kan skape sin egen lykke uansett hvor man er og hva man gjør, men selvklart er det visse saker som gjør det vanskeligere å velge lykke fremfor depresjon. Det er ikke alltid lett å være en optimist. Jeg mener også at det å være optimist eller pessimist er noe man kan aktivt velge. Om man hele tiden forsøker å se de positive aspekter ved situasjonen vil ting faktisk se litt lysere ut.
Når man står overfor krevende situasjoner som vi er midt i nå, er det som sagt ikke enkelt å være optimist. Når man også bor alene slik mange gjør i dag er det kanskje litt tyngre å være optimist enn om man er to eller flere. Likevel mener jeg at man kan bestemme seg for en positiv innstilling og anstrenge seg for å etterleve den også.
Derfor er mitt nyttårsforsett for det kommende året: Hold humøret oppe og se lysere på livet. Det er noe jeg akter å prøve å etterleve hver eneste dag av det kommende året, med alle utfordringer som måtte oppstå enten som følge av den pågående pandemien eller andre problemer man måtte møte på i livet.
Med disse ordene ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år, og håper vi slår følge også i 2022!
Da betyr det romjulsgaver! En gave kom frem mandagen, en annen ventet i postkassa mi i dag og jeg vet en tredje kommer ramle inn døra til neste uke sannsynligvis! Bare se så mye søte saker som lå inni?? Disse stemplene blir perfekt å bruke til godte-kremmerhusene og julekort til neste jul!
Noen ganger føles oppløpet til julaften noe mer stressende enn andre år. I år var det slik for meg. Jeg hadde gode intensjoner om å være klar i god tid, men så kom både det ene og det andre i veien for progressen. Jeg klarte å være ferdig med alle julegaver i god tid, og fikk sendt de som planlagt (selv om postvesen og tollvesen satte kjepper i hjulene for leveranse før julaften har jeg i det minste fått bekreftelse at alle utenlandspakker kom frem hele i det minste) men må nok tenke i de baner at utenlandspakker nok bør sendes i slutten av november slik det ser ut med post og toll nå for tiden.
Av og til fallerer selv de beste intensjoner om å være ute i god tid for å slippe stress, og noen ganger blir det overhode ikke slik som det var tenkt. Men vet dere hva? Det blir jul likevel, og jula kan bli like perfekt med alt man ikke rakk. Jula må slett ikke være den der Martha Steward-perfekte jula for å være en god jul. Det blir jul også med hybelkaniner under sofaen, så hvorfor ikke sette frem et minijuletre også til dem i stedet for å stresse over at de er der?
Gavedrysset jeg fikk i år var fantastisk. Jeg har fått så mye fint, godt og praktisk at jeg ikke kunne ønsket meg mer! Nå trenger vi bare et hus, sånn at jeg også kan julepynte en hage og en veranda, og dessuten ha ordentlig plass til alle sakene våre. Vi har jo saker nok til et liv, og et liv passer i et hus. Eller i det minste en større leilighet. Er dere ikke enig? 😉 De siste dagene før jul begynte det å snø, og vi har siden da sikkert fått 30 nye centimeter med snø.
I tillegg til snøen og julestresset som endelig er forsvunnet er alltid romjula fylt med et lett vemod og en vrimmel av minner. Det er ikke til å unngå at tankene av og til vandrer til det som var, og hvor mye jeg verdsetter å ha disse minnene med meg i dag. Men selv om vi ofte tenker bakover skal vi fortsatt ikke glemme å leve her og nå. Her og nå forsvinner og om du ikke nyter den tiden du har nå skaper du heller ikke nye minner å bære med deg. Og det prøver jeg å huske på. Det er nå jeg skaper de minner jeg og J tenker tilbake på om et år eller to. VI som nå skaper minner sammen, blander finsk og norsk tradisjon med baking, mat og dekor, vi må ikke glemme den tiden som er nå.
Tiden her og nå er full av pandemi og restriksjoner, og gjør det noe vanskelig for store familier å møtes. Likevel får vi være takknemlig for at vi har hverandre selv om det må deles opp med julefester av og til. På den måten er jeg litt heldig stilt som ikke har så fryktelig stor “hverdagsfamilie”. Vi kan stort sett møtes likevel.
Med disse ordene sender jeg denne lille bildebomben og en julesang fra et band som er nytt for meg, men som Hallmarkfilmene har åpnet øynene for. Kos dere videre i romjula!
Selv om jeg ikke er en praktiserende kristen, har jeg mange jeg kjenner som er det. Derfor er det naturlig for meg å også huske på dem i julebloggen min. I dag deler jeg juleevangeliet med de av dere som vil lese, Lukasevangeliet, kapittel 2, vers 1-20, i to versjoner:
Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!(Bibeloversettelsen 1930)
“Adoration of the Shepherds” malt av Gerard Von Honthorst i 1622
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!» (Bibeloversettelsen 2011)
Ze života Kristova: Zrození Krista (Oversatt – Jesu fødsel) ; Malt av Master of Vyšší Brod, Mistr Vyšebrodský ca 1350
God jul til dere alle, nære og kjære selv om dere måtte være langt unna!
Jeg hadde en lengre samtale med min mor om dette med jul, juleglede og minner fra barndommen. Min mor har alltid gjort alt hun kan for å skape juleglede for oss med å lage pakkekalendre og lignende. Og jeg fortalte henne at det jo er takket være hennes innsats jeg er så glad i jula som jeg er i dag. En annen ting er de minnene jeg har tatt med meg fra barndommen. Det er ikke julegavene på julaften jeg husker spesielt godt nå som voksen, det er følelsen. Følelsen som vellet opp i meg når jeg første kveld etter vi fikk lys i vinduene lå i sengen og så på de søte små glødende lampene gjennom rullegardina og kjente at nå, nå er det advent, og advent betyr at snart er det jul. Snart er det fri fra skolen, juletre, julegaver, god mat, godteri så mye jeg klarte å stappe i meg og julefilmer på TV.
Det er denne følelsen jeg tenker tilbake på, og kjenner jeg gjerne skulle fått oppleve også som voksen. Den følelsen jeg hadde da er ubeskrivelig, helt utrolig følelse som virkelig fikk det til å boble og koke av forventning i meg, som fikk meg til å nærmest glede meg til å gå og legge meg om kvelden fordi jeg plutselig hadde “nattlys” i vinduene mine.
I dag er det ikke like enkelt for meg å oppnå denne følelsen på egenhånd. Hverdagen og voksenlivet har sin pris på meg, og det betyr at det er mindre overskudd til å gjøre alle mulige julesaker som skulle vekket denne følelsen. Men enda i dag vekkes forventninga i meg når jeg kommer ut i stua og ser juletreet stå der klart. Ja, ikke helt klart på julaftens morgen. Vi har nemlig en ny tradisjon her i huset. Jeg er vant til at treet pyntes den 23e desember, mens J er vant til at man står opp på julaften, tar julesauna, ser julefreden lyses ut på TV og så pynter man juletre. Dermed har vi begynt med at jeg henter frem tre, får på lysene og henger opp den pynten jeg vil ha der (spesielt fine julekuler, julepynt etter bestemor, norske flagg), og deretter fortsetter J med resten av julekulene, toppstjerne og glitter på selveste julaften. Og jeg passer jo på at han får julestrømpen sin hvert år!
Vi har hatt tre nøtter til askepott på Tv her, og jeg har følt et lett vemod ved å vite at Askepott nå ikke er med oss lenger. Takk for juleminnene, Libuše Šafránková, du er forevig en del av vår norske jul. Vi har sett reisen til Julestjerna, og jeg har enda ikke sett den nye. Vi har sett Donald, og akkurat nå er det Pippi som feirer jul. Jeg har videosnakket med begge mine søstre, min tidligere stefar, og mine svigerforeldre. Jeg har fått besøk av min gudmor, og drukket en rask liten kaffekopp med henne og utbyttet gaver. Og nå står ribba i ovnen og koser seg, om ikke så lenge skal jeg ta folien av og grille svoren samtidig som jeg skal varme opp skinka og begge gratengene jeg har laget til J sitt julebord. Vi har røkt laks som vi har fått i gave av A-I med familie, og det er surkål og sossiser. Jeg våger påstå at vi kommer til å få et fantastisk julebord!
Innimellom slår julen meg med vemod. Vemodet er savnet av de som ikke lenger er med oss, og da fremst mine besteforeldre på mammas side. Farmor lever enda, og farfar husker jeg omtrent ikke, det var stort sett mormor og morfar jeg hadde kontakt med. Jeg har vært på gravene og tent lys til alle i slekta, og ønsket de god jul. Men vemodet får meg innimellom til å tenke hvor mye jeg ville gitt for å få oppleve min barndoms jul med besteforeldrene i livet en gang til. Den sjansen kommer jeg ikke til å få i det virkelige livet, og dermed får jeg gjenoppleve det gjennom minner og tanker.
Og det er nettopp disse minnene og tankene som er jul. Julen er for ettertanke, for omgang med venner og familie helt etter eget ønske, for å legge stress, mas og kjas til side og glemme det for noen dager. Å få dele disse fredelige dagene med de du ønsker å omgi deg med, det er det største gleden som finnes i livet. Noen ganger sitter man alene, enten fordi man vil det, eller fordi det bare ble sånn, andre ganger er du omgitt med så mye familie at du nesten får en overdose av det. Men alle disse måter å feire jul på kan gi en egen form for glede.
Med dette vil jeg ønske dere alle en fantastisk jul. Måtte dere få fred, ro, god mat og kanskje også noen gaver. Måtte dere alle få nyte dagen og slappe av uten stress og mas. Ha en riktig fin jul, alle mine lesere. Måtte dere bli med meg inn i det nye året også.
Gårdagen forsvant fort i en svært mild matforgiftning som satte meg litt ut av spill på kvelden. Det gikk heldigvis fort over, og jeg er i full vigør i dag, men lå litt på etterskudd med alt. Den lovede “vi slutter tidlig dagen før julaften” uteble i tillegg så jeg var hjemme halv åtte fra jobb. Sukk. Men nå har jeg fått frem det meste av pynten, halvpyntet juletre i vår nye tradisjon (der J får avslutte på julaften slik han er vant med), og jeg har filmsnakket med Lita 🙂
Dagens julemusikk er en hel spilleliste med norske julesanger!
På Primstaven er den 22 desember merket med ei sol, og dette er dagen for vintersolverv.
Det ble sagt juleølet måtte være ferdig før den 22, så det ikke skulle komme “solverv” i ølet, og denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og man skulle i alle fall ikke bake noe denne dagen. Man skulle hjelpe alle som trengte hjelp denne dagen, og hvis man støpte lys denne dagen ville de bare renne bort.
Det ble sagt at sola snudde, og det betydde at alt annet kunne snu seg på tverke, derav viktigheten av å ikke gå i nærheten av eller holde på med noe som snurret rundt eller beveget seg. Alt kunne snus på hodet og bli bakvendt denne dagen, og man kunne erte på seg de underjordiske eller råke ut for ulykker om man ikke aktet seg!
Dagen kalles gjerne også Tomas brygger eller Tomas fulltønne, og er merket på Primstaven med ei tønne, et kors eller en hånd til minne om Apostelen Tomas som led martyrdød i år 68 eller 69.
I norrøn tid ble julefreden utlyst denne dagen fordi nå skulle man være ferdig med juleforberedelsene og juleølet skulle være ferdig på denne dagen, etter at bryggingen startet på Anna Pissihose (9 desember). Dagene mellom 9 og 21 desember fikk dermed ofte tilnavn bryggjardørga eller Bryggjardørgi. Det var lovpålagt å brygge juleøl og man kunne få saftige bøter om juleølet ikke ble brygget, eller ikke var ferdig i tide.
Det var gjerne nå man venta seg den såkalte Kakelinna, mildværet før jul. Det siste man bakte var gjerne lefsene som hadde kortest holdbarhet, og dermed ble kakelinna noen steder kalt for lefsetøyra, eller lefsetøvær.
Vi er helt på slutten av det gamle året, og i morgen hilser vi et nytt og friskt år velkommen.
På Primstaven er den 22 desember merket med ei sol, og dette er dagen for vintersolverv.
