Ramlet over denne her i dag, og tenkte den er litt gøyal å dele med dere. Denne kan jo selvklart tilpasses ulike sesonger og kan lages som påske-variant, som sommerkrans, gravkrans til høytidsdager, advent, jul, nyår, fest eller hverdags.
I lys av hendelsene helgen som var har jeg mast hull i hodet på J hver dag omtrent om han kan stoppe på Jula på hjemvei for å kjøpe brannslukker.
I dag kom han hjem med denne skjønnheten i armene.
For de av dere som ikke helt henger med på hva jeg snakker om, som kanskje ikke følger meg på fjesboka, tillater jeg meg å linke til min andre blogg der jeg har skrevet om det. Kort fortalt: Det brant i naboleiligheta. På ordentlig. Alt gikk bra, og mer detaljert får dere lese i det andre blogginlegget om dere vil. Det får holde for nå.
Men det jeg vil frem til er.. vi har nå brannslukker i leiligheta. Jeg har vel tenkt på det hundre ganger at det ikke er så dumt å ha. Vi er forsiktige, vi slukker lys når vi forlater rommet, ladere er ikke koblet til hele tiden og vi stenger ned elektrisitet når vi forlater leiligheta, microen, kaffetrakter og vannkoker er aldri koblet til hele tiden og så videre, men likevel kan ting skje, og det veldig fort. Helgens hendelser var et realt tupp i rævva, om man kan skrive så direkte språk, og nå har J kjøpt hjem en liten brannslukker. Den er ikke noen gigant, en tokilos, men det burde holde for det meste. Som jeg ser det er dette en liten gave i trygghet til oss selv. Hadde vi hatt denne nå i helgen kanskje vi hadde kunnet hjelpe mer for naboen enn vi kunne, men det kanskje var for sent når vi kom inn for å se uansett. Jeg ba også J om å skaffe en pakke batterier til røykvarslere så jeg kan teste og bytte batteri i røykvarsleren vår, så han kom hjem med en topakke!
Vel, med å åpne. Jeg fikk den ikke så lenge etter at den ble sendt, men litt sta som man er så lot jeg den vente til rett dag, som da er i dag!
Tusen takk! (Jeg hørte Tanya sukke over at navnet hadde j og ikke y, men vi tilgir den!)
Godt.no har utrolig mange fine oppskrifter, og en av dem er denne jeg ramlet over med kremfylte påskeegg.
200 gram kondensert melk
115 gram romtemperert smør
litt salt
500 gram melis
1 ts vaniljesukker
500 gram mørk kokesjokolade
1 ts fett, type delfiafett eller kokosfett
litt kakestrøssel
Visp sammen smør, kondensert melk, melis og vaniljesukker til en krem. Bruk nok melis sånn at kremen kan rulles til kuler uten alt for mye kladd. Det hjelper å drysse melis i håndflata når du ruller eggeformen. Vil du ha “eggegule” inni kan du ta en liten del av kremen og farge med gul konditorfarge og trille små baller som du “kler” hvit krem rundt.
Still eggene på fat i kjøleskapet en times tid eller så slik at de blir harde før du skal dyppe i smeltet sjokolade.
Når eggene er riktig kalde kan du dyppe de i sjokolade. Du kan dyppe flere runder om du vil men la de bli riktig kalde mellom rundene. Siste dypping skal du strø strøssel på egget om du vil ha dette, men du kan også dekorere med å ringle hvit sjokolade oppå i stedet. Oppbevar eggene i boks i kjøleskapet, de holder seg fint en fjorten dager i kjøleskapet.
Ramlet over denne videoen fra søstrene grene!
Joda, det er liv her hos meg og. Har vert stille som vanlig fra meg da jeg har hatt lite som har vert noe å skrive om. Nå er jeg mitt i oppdatering av bad, og skal snart flytte ut i 4 uker, of stresser med alt som skal gjøres.
Men… Litt juleplanlegging har jeg skvisa inn, så i boksen her er det…?
Jupp, under de to tegnerserie bøkene er det julekalender gaver, fant ut at det var best å ikke vise hva som var inni der tross alt! Så når bad og alt er ferdig, da blir det innpakking av kalender for eventuelt overlevering i sommer.
Påske er ikke bare påskeaften og påskedagene. I den kirkelige feiringen innledes påske med faste fra Askeonsdag og 40 dager (Søndager ikke medregnet) frem til påsken.
Selve feiringen i kirken innledes med “Den stille uken” fra Palmesøndag. Palmesøndag kanskje dere husker fra kristendomsundervisningen var den dagen Jesus gjorde sitt inntog i Jerusalem og folk dekket gatene med palmeblader.
Den stille uken i den katolske kirken vises ved at kirkeklokker ikke ringer, alle statuer av helgener dekkes til, og man har svært lite dekor. Dette er for å minnes Jesus lidelse. I den protestantiske kirken minnes vi at Jesus innførte nattverd på skjærtorsdagen. Langfredag ble ofte markert med å spise svært lite, unngå kjøtt eller fisk og kun spise brød for eksempel, og gjerne også våkenatt for de riktig innbitte religiøse. Påskeaften ble først ikke markert i kirken fordi man skulle “stå ved Jesus grav” og vente. Jesus disipler var i skjul denne dag fordi de fryktet arrestasjon.
Etter solnedgang, men oftest rundt midnatt på påskeaften ble Påskevigilien innledet. Man tente påskelyset på midnattsmessen, kirken ble pyntet, presten har de flotteste messeklær på, og man synger lovsanger i stedet for dempede salmer. Vel og merke er dette i den katolske kirken. Den protestantiske kirken viser ikke mye oppmerksomhet til påskevigilien, men man innleder påskemorgen med en morgenmesse.
Men påsken er ikke et kristen påfunn i første omgang. Opprinnelig er påsken en jødisk tradisjon, en feiring og markering av vandringen fra Egypt, en minnesmarkering av at jødene en gang var slaver under faraoene men siden ble satt fri. I utgangspunktet en ganske dyster fest, fordi de markerte natten da Jahve drepte alle de førstefødte sønnene i Egypt som et signal til farao om å slippe jødene fri. I gammel tid smurte jødene litt blod fra lammet de spiste denne natten slik jødene den gang smurte blod på sine dører for å vise Jahve at her bodde isrealitter, og det ikke skulle drepes noe guttebarn der.
I vikingtid her i Skandinavia var tiden der vi i dag feirer påske preget av flere ulike blot. Ingenting så stort og omfattende som midtvinterblotet, men en serie flere mindre blot-fester for å hilse våren velkommen, feire at man hadde overlevet vinteren, takke gudene for at man overlevde vinter, og smiske for gudene for en fruktbar vår, sommer og høst som igjen kunne legge grunnlag for å overleve neste vinter. Oftest var disse blotene lokale gårdsfester eller noen gårder som gikk sammen for å dele “utgiftene” til blotene. Hovedfokus på gudene i vårblotet var Odin, fremst om man skulle fare i viking så fort det var trygt å reise da Odin holdt en vernende hånd over vikingfarere og for å sikre seier.
Jeg har lett frem noen videoer som viser gjør-det-selv til påske nok en gang. Flere videoer kommer her! Samtidig deler jeg denne websiden jeg også fant.
Da jeg flyttet til Sverige var det så stor forksjell på vinduer at jeg var tvunget å sy nye kjøkkengardner med julete motiv. Valget falt på et mørkeblått stoff med snøflak og stjerner vevet inn i stoffet med sølvglimrende tråd.
Det stoffet jeg valgte meg var et ganske dyrt stoff, nesten 400 kr per meter den gangen, og antagelig det dyreste stoff jeg noensinne hadde kjøpt. Jeg tok meg derfor ikke råd til å kjøpe så jeg hadde to bredder, men kjøpe en lengde og klippet på midten så jeg fikk to halver på hver side av vinduet.
Når man så flyttet til nytt kjøkken med enda større og høyere vinduer passet ikke lenger gardinene, de var for store for det lille kjøkkenvinduet, og der jeg bor nå er det dobbelt vindu så de passer selvklart ikke her heller. At jeg gjerne skulle hatt stolputer i samme stoff hjelper ikke på min lengsel, spesielt ikke når man ikke finner stoffet igjen.
Av og til spaker man seg selv for ikke å ha kjøpt mer mens det enda fantes i butikkene 🙁
Nei, ikke den komersielle “kjøp masse gaver for ellers elsker du ikke kjæresten din!” Dagen. Jeg snakker om den ekte, orginale valentindagen. Per i dag feires den mest i Engelsktalende land samt Frankrike. Ghana har døpt dagen til “Den offisielle sjokoladedagen”, for å gi dagen et bedre rykte, men også for å øke etterspørsel av ghanesisk sjokolade.
Skikken startet på slutten av 1500-tallet allerede, og var overhode ikke skapt av handelsstanden i det hele tatt. Folketroen sa at det var på denne tiden av året fuglene begynte å pare seg, men det er mer sannsynlig dette stammer fra den romerske feiringen av gudinnen Juno. Juno var gudinnen for kvinner og ekteskap, og ble feiret som en del av Lupercaliafestivalen som startet 15 februar. Lupercaliafestivalen var en ren fruktbarthetsfeiring, og fokus var selvklart på alt som hadde med reproduksjon: ekteskap, kurtise, graviditet, fødsel, dyrke mark, buskap som skulle formere seg, you get the point.
St Valentin og hans disipler, Bokillustrasjon fra 1300-tallet
Fra den kristne siden var feiringen mer en markering av dagen til St Valentin (eller kanskje også Valentinus). Det er nemlig to forskjellige personer, en prest og en biskop. Sikkert også en drøss andre kristne Valentiner under årene som har gått, og rundt høymiddelalderen hadde man romantiske sammenstillinger om alle martyrer som het Valentin eller Valentinus, som legenden om biskopen under romerske keiseren Claudius den andre ca 270 etter kristus. Valentin skal ha helbredet sin fangevokterens datter, før det viet han soldater og nektet avsi seg kristendommen tross krav fra keiseren, og signerte sitt avskjedsbrev til sin elskede hustru Julia med “Fra din Valentin” før han ble henrettet.
På 1700-tallet begynte man i England å markere dagen med håndlagede kort, blomster, konfekt og gaver, og var svært populært vis å fiske etter interesse fra sin utkårede før man begynte offentlig kurtise for giftemål. På 1800-tallet våknet handelsstanden og begynte å masseprodusere valentinkort (HER var det handelsstanden begynte degraderingen av en i utgangspunktet trivelig dag), vanlige symboler på kort var da hjerter, duer, den bevingede kjærlighetsguden Eros og lignende saker.
I November 1887 er første gang valentindagen for alvor presenteres i Norge gjennom en roman av Walter Scott kalt St Valentines Day. Denne ble delt som et abonnement gjennom en annonse i Aftenposten fra en annonsør. Dagen har ikke etablert seg spesielt mye her i Skandinavia enda tross iherdig innsats fra handelsstanden, selv om en del av mine venninner ivrig håper på å bli skjemt bort amerikansk style av sine kjærester. For meg personlig kan det være moro å kjøpe en rose til min utkårede, men mer viktig er å spise en bedre middag sammen og kose seg sammen. Om vi spiser den ute, eller hjemme spiller ingen større rolle. Som J sier, man burde ikke behøve en spesifikk dag for å vise hverandre at man setter pris på hverandre.
Fastelavn er navnet på “Kvelden før fasten”, ordet i seg selv stammer fra et nedertysk ord. Dagen faller på søndag 49 dager før 1 påskedag (mellom 1 februar til 7 mars) og i år faller den på søndag 11 februar.
Fasten innledes med askeonsdag 40 dager før 1 påskedag, søndager ikke medregnet. Søndagen kan ofte kalles fleskesøndag, men i mer moderne tid kalles den bare fastelavns-søndag, mandagen blåmandag eller fleskemandag, og tirsdag kaltes da hvitetirsdagen eller fetetirsdag ble gjerne inkludert i fastelavnsfeiringen. Enda senere ble det utvidet til en hel uke. Tiden hadde ingenting med faste å gjøre, snarere tvert i mot, og var en sjanse å “fete seg opp” før 40 dagers fastetid før påsken.
Mange eldgamle skikker ble knyttet til fastelavn her. Mange av dem er hedenske skikker, slik som fastelavnsriset, opprinnelig en fruktbarhetsvekker. Man dasket helt enkelt alt som skulle være fruktbart enten det var jorden fremfor plogen, trær, busker, dyr (svært forsiktig selvklart og mer symbolsk enn riktig dask.. håper jeg i det minste) og familiens kvinner (samme går der.. håper jeg.) som fikk noen dasker av riset for å bli fruktbare.
Det var også vanlig å riste av seg vinteren med lek og moro; Utkledningsleker/maskerade, våpenkamper, bålbrenning, og i noe mer hedensk tid å spenne fast nakne jomfruer foran plogen for å øke fruktbarheten i jorda som ble pløyet.
I noe mer moderne tid er fastelavn gjerne avslutning for flere karneval, de fleste av dere kanskje har hørt om Mardi Gras? Det betyr faktisk bokstavlig talt Fet Tirsdag!
I Norge har vi hatt karnevalsmarkeringer siden 1800-tallet. Vi plukker fortsatt inn bjerkeris for å lage fastelavn-ris, men nå dasker vi hverken folk eller fe i det minste. Noen foreninger selger ferdig bundne fastelavnsris dekorert med fjær, og det har også vært vanlig å “rise” foreldre som er sene med å stå opp. Ironisk nok som et fruktbarhets-symbol, selv om jeg ikke kan huske at noen har fortalt meg dette som unge 😉 Det serveres fastelavnsboller eller berlinerboller, og mange barnehager kjører med karneval, utkledninger og ansiktsmaling.
Fastelavensløye i en landsby – Skisse av Knud Gamborg fra Illustrerte Tidende nummer 646 den 11/2 1872
I Danmark slo man “katten ut av tønna” i eldre tid, før var det en riktig katt i tønna (!! Skrekk og gru! Men dette har bakgrunn i at man trodde man kunne unngå pest-sesongen som kom på våren med å slå ihjel en katt 🙁 ) men i dag er det heldigvis bare godterier i tønna og har blitt en dansk variant av Piñjata. Barn i Danmark går denne dagen utkledd rundt og synger mens de tigger penger, godterier eller fastelavnsboller. I Sverige kalles dagen ofte Fettisdagen, og den svenske motsvarigheten til fastelavnsbolle serveres; Semle.
Siden det tross alt rører seg mot påske tenkte jeg dele disse to videoene med dere.
Den første videoen viser hvordan du kan sy en enkel påskeduk med hare-motiv. Den andre hvordan du kan brette en hare av servietter. Nå bruker hun i videoen tøyservietter, men du kan selvklart brette av vanlig papirserviett i stedet!
De av dere som er like fossil som jeg har vokst opp med Madicken på barnetv. Noen av dere kanskje også husker at det fantes en jule-episode i serien? Junibackens jul heter den!
I denne episoden får man ta del av gammeldags svensk jul i tillegg til Madickens og Lisabets spillopper. Det jeg synes er best her er litt å se hvordan det var før i tiden, hva man gjorde julaften, og kanskje også en tankevekker med Abbes julaften og takknemligheten for så lite som han er glad for i forhold til den grådigheten man hører og ser temmelig mye av rundt i de rikere deler av verden i dag. Se gjerne gratis på SVT-play her, jeg deler en liten del jeg fant på youtube!
Jeg måtte le litt av denne her. Nå har vi kanskje ikke fullt så mye snø her vi bor, men det nærmer seg en meter på jordene nå, og nå har det snødd ganske kraftig i tillegg til hard vind. Vil vel kanskje ikke kalle det “Full storm” her, men det blåser ganske bra uansett.
Nå er det ikke bare her det har snødd, tydeligvis er det snøkaotisk over det meste av Sverige, så vel som andre land i Europa, og dermed er kaoset et faktum. Noe som speiler seg på jobben. Ikke at det gjør noe, da går dagen fort unna men man føler seg litt mør mellom ørene. Likevel sitter jeg og planlegger litt innkjøp på Panduro i pausene mine fordi de har salg på saker mest brukt rundt juletider. Det er nå det er billig 😉
Planen er å anskaffe et “kit” for papirarbeide så jeg får en benfalse for å brette eksakt og fine bretter, fordi jeg har en spesiell gave til en spesiell person i tankene til den kommende julen. Eller kanskje før om jeg får tak i alt jeg behøver. Det kommer jo fødselsdager også. Og ja, selvklart får dere ta del av et blogginlegg over progressen.
PS; Det har snødd bittelitt mer rundt Stocholm enn bare en centimeter eller to altså. Det er skikkelig heftig snøfall der også. På ordentlig.
Ja, nå kan man vel si jula er over. Foruten for de av dere som kjører hardt på “Jula varer helt til påske” så klart, for dere er ikke jula over.
Men betyr det at jeg ikke tenker på jul? Overhode ikke!
Jeg skal ikke hevde jeg tenker på jul hver eneste dag. Det gjør jeg ikke. Men jeg planlegger langsiktig. Til påske skal jeg kjøpe noen småsaker til julepuslerier jeg skal lage som ikke selges resten av året, og ja selvklart får dere blogginlegg om det når det er tid for dette! Jeg planlegger også kommende julegaver som potensielt kan ta tid. Som dere sikkert har sett i et annet innlegg holder jeg på å hekle mormorsruter i fleng, jeg har nå 15 store (15-runders) og har-ikke-telt småruter på bare 5 runder. Med tid og stunder skal jeg lage pledd, overkast for seng eller lignende av dem. Har ikke helt bestemt meg hva, det får bli etter hvor mange ruter jeg orker å lage faktisk.
Deretter blir det julegave for en eller annen. Har heller ikke bestemt meg for hvem der. Men det å hekle nok ruter til et pledd tar tid. Lang tid. Jeg har holdt på til og fra i noen år, og kan vel ikke påstå jeg har slitt ut heklenåla på å stormhekle hver bidige dag, det har blitt ei rute nå og ei rute da. Men i år har jeg tenkt å hekle litt på dette hver uke så lenge formen og tiden strekker til.
En annen sak er at når man jobber i den type jobb jeg har er det usikkert hvordan året blir. Beholder man jobben? Fortsetter det? Bor vi her når jula kommer? Det siste håper jeg ikke, vi har stilt oss i kø for en større leilighet 😉 Og dere får jo så klart vite om det blir noe av og når!
Så joda, jula pågår vel litt smått og stille i bakgrunnen, selv om jeg ikke sliter meg ut på planlegging og arbeide akkurat. Litt nå og da, og det blir så mye mindre stress!
Tjuendedagen har også mange navn. Tyvendedagen, Tyvende dag Knut, Tyvende dag Jul, Knutsdagen er noen av navnene. Dagen markeres ofte med ei øks, ett drikkehorn snudd, klokke eller sopelime. Drikkehornet indikerer slutt på juleølet, altså slutt på jula, sopelimen indikerer å feie jula ut, klokka å ringe jula ut. Det hendte seg også man kalte dagen Kjerringjuledagen skjønt selve feiringa av dette ble ofte lagt til kyndelsmesse 2 februar i stedet.
Det sies nemlig at helgenen St Knut kommer for å danse, feie, jage eller ringe ut jula. Dette er også den dagen man hadde juletrerajd den tiden man hengte godter og kaker på treet som en del av dekorasjonen. Mange rydder bort jula denne dagen om de ikke allerede har gjort det på trettendedagen. Også Sverige og Finland feirer (i den grad slikt feires i disse dager) som avslutning på jul og julefeiring.
I eldre tid der tradisjoner ble fulgt mer håndgripelig var det vane å gå symbolsk gjennom huset og bruke sopelime på å feie vekk spor av jula. I denne tid var det vanlig å dekke gulvet med halm i anledning jula, og man feide halmen ut. Etter man avsluttet skikk med halm på gulvet hang tradisjonen igjen en lengre stund, og selv uten noe halm å feie ut feide man seg like fullt gjennom rommene. På gårdene der man brygget øl til jula kastet man gjerne alle øltønner opp fra kjeller og tømte småslurkene som var igjen ut om de var skjemt. Eller hadde det veldig hyggelig om det fortsatt kunne drikkes. Smørkar ble også rengjort, og ofte laget man pottkes fra smør-rester med littegranne sprit i for å gjemme eventuell skjemt smak, og ofte rev man biter av tørkede osteskalker i; Pottkes.
I Sverige i områder som Värmland og Åland hendte det at man gikk såkalt knutgubbar eller skråbock akkurat på tyvende dag. Ut fra norsk tradisjon samsvarer dette med å gå julebukk, men det skjer altså på denne spesifikke dagen og ikke i romjula. Gimo i Uppland holdt karneval denne dagen.
Gammel overtro sa man ikke skulle spinne noe på denne dagen da det ble sagt at dyrene skulle begynne å gå i sirkel og fortsette med det til de stupte. Det blir også sagt om det snør på knutsdagen kommer det ytterligere tyve snøfall før sommeren.
Jeg vet jeg er litt tidlig ute. Påska i år kommer i overgangen mars/april, men som dere vet liker jeg å være litt tidlig ute. Og så er det jo grådig greit å ha litt tid for å kjøpe inn saker man ikke har hjemme til å lage smått og godt selv, spesielt om det er litt trangt i lommeboka så man må kjøpe litt og litt, eller hva?
Denne videoen ramlet jeg over mens jeg morgentrøtt satt og smurfet rundt på nettet etter ideer.
Nå endelig får dere se bilde av den nydelige julekrybba jeg fikk av Jenny her. Hun fant den på loppemarked til meg og har sendt den opp sammen med mange andre fine saker. Josef mangler der, hun er ikke sikker på om den ligger igjen der nede eller om den manglet også når hun fikk tak i den, men uansett burde jeg klare å finne en passende josef-figur om jeg holder øynene åpne. Neste år håper jeg at jeg kan ha den stående fremme! Kanskje den kan komme frem til Lucia? Hva tror dere om det?
Jeg har tenkt å snurre en lysslynge med batteri under taket, kanskje en sånn bitteliten tikroners fra Dollarstore, hva tror dere? Alternativt lager jeg en papp/treplate jeg maler mørk blå med små hull jeg stikker slyngeleds gjennom så jeg får stjernehimmel bak. Eller om jeg maler på en glassplate? Det finnes mange løsninger!
Dagen har mange navn. Trettende dag jul, trettendedagen, epifania, epifaniadagen, theofania, en stund for riktig lenge siden kaltes det også De hellige tre kongers fest, eller hellige tre kongers dag. Tidligste referansen til dagen og feiring av denne er fra år 150 hos de syriske gnostikerne under ledelse av Basilides. Dagen ble feiret den 6 januar da dette var regnet som Jesus dåpsdag, men ble i Syria og Palestina ansett å være også Jesus fødselsdag. Under 300tallet utvidet de feiringen atter en gang til å også omfatte feiring av evangeliene som forteller om Jesu barndom.
Bartolomé Esteban Murillo – Adoration of the Magi
Det ble en liten konflikt da paven tidfestet Jesus fødsel til 25 desember, epifanifesten fantes ikke i Rom og ble dermed ikke feiret. Konflikten ble til slutt løst med ett kompromiss; 25 desember ble anerkjent av alle kristne til å være feiring av Jesu fødsel, mens Rom anerkjente epifanidagen som feiringen av hans barndom.
Dette kompromisset fraføvet epifanifeiringen hele dets innehold, og man innførte feiring av kongenes ankomst til jesubarnets side og overrekkelsen av deres gaver, derav tilkom “hellige tre kongersdag” også som kallenavn for dagen. I Danmark, Belgia og Antillene feires dagen primært som nettopp Hellige tre kongers-dag. I for eksempel Spania stiller barna frem sine gamle sko i vinduskarmen den 5 januar, og våkner til at skoene er vekk og det ligger julegaver der i stedet. I Norge og Sverige setter trettendedagen sluttpunkt for kirkens feiring av juledagene, mens det i Finland er tyvende dag jul som setter slutten for feiringen.
Den greske kirken feirer fortsatt dagen som minne om dåpen, mens den lutherske og romersk-katolske kirken betrakter dagen som Misjonens dag. Det var fremst på denne dagen lucia-spillene ble fremført i kirkelig regi rundtom.
Tradisjonelt både i Norge og Sverige er det mange som venter til trettendedagen med å rydde vekk julepynt, antagelig pga sammenhengen med avslutning av den kirkelige feiringen, men det er mer vanlig i dag at man rydder vekk jula så tidlig som dagene etter nyttår, eller så sent som tyvende dag også.
Loading ...
