Please use Google Translate if you are not Norwegian! :) En helårs juleblogg for forberedelser til julen, gjør-det-selv, tips og moro! Ta del av Rita og Lita's forberedelser! Bloggen er på norsk men vi har litt hjelp av Google Translate for de som ikke er like stødig på norsk ;)
2018 nærmer seg slutten og julaften er endelig her. Om noen timer blir julen ringt inn, frem til da ser vi julefilmer i pysjen og spiser julebrød, julekaker og alskens unyttige saker til frokost. Om en time skal jeg se tre nøtter til Askepott, og frem til da skal jeg se dagens adventskalendre på film og tv.
Jeg slynget stjernelysene rundt basen på adventstaken. Tror den får bli en permanent “adventstakeslynge” heretter faktisk.
I fjor hadde jeg et omtumlende år. Det var avslutning på ett år, og noen usikre måneder uten jobb før jeg begynte i min nåværende jobb. Dette året har vært mye mer balansert, der eneste usikkerhet var på begynnelsen av året. Jeg visste jo ikke før i April om jeg ble fast ansatt eller ikke.
Nå sitter jeg i en trygg jobb som gir meg inntekt hver måned, og føler meg heldig. Vi har hatt en fantastisk sommerferie, selv om skogbrannene nære hjem ikke var moro å følge på avstand. Jeg har et hjem selv om det kanskje ikke er et eget hus enda, og jeg har en familie.
Når man sitter på avstand fra triste hendelser kan man tenke med vemod på dem. Alle de som mistet hus og hjem i skogbrannene der flere hus brant ned, alle som for en stund måtte evakuere og ikke vite sikkert om de hadde et hjem å flytte tilbake til for så å kunne komme hjem til et hus som fortsatt sto, alle som kjempet for å redde andre og dermed risikerte sitt eget liv og overlevde.. Alle disse har noe ekstra å feire denne julen. Alle de som mistet huset sitt kan fortsatt feire at de i det minste er i live selv.
Jeg ser alltid tilbake på året som har gått når julen og nyårshelgen kommer. Det er som å gjøre opp regning med livet når man gjør dette. Det blir som et overslag av statusen: Er man fornøyd? Er man lykkelig? Savner man noe?
Det er jo alltid noe man savner. Nå mener jeg ikke materielle saker man skulle ønske man hadde, nå mener jeg noe dyptgripende man føler burde være der i livet. Jeg savner kattene mine som har gått bort. Like mye nå som når de forsvant. Jeg savner hestene mine, både Nikita, Gejsa og Kex. Jeg savner hunden også, selv om jeg ikke savner at hun spiser kattebæsj så fort hun får sjansen…
Likevel er jeg faktisk ganske lykkelig lottet som de sier i Sverige. Jeg har en familie, og jeg har venner, selv om jeg ikke har en stor haug av dem. Det behøves heller ikke, heller noen få gode enn mange useriøse bekjentskaper. Jeg har jobb og inntekt, takt over hodet og mat på bordet i rike monn.
Hvert år er jeg takknemlig når jeg har hatt sjansen til å gi gaver til de jeg bryr meg om. Det er ikke alle år jeg har hatt økonomi til å gi noe særlig med gaver, og det var dette som skapte min tradisjon med å begynne tidlig, og lage mye for hånd. På denne måten har jeg gått noen steg bakover i tid, og gjenoppdaget våre røtter, gjenoppdaget barnegleden ved å skape noe selv. Jeg har rett og slett vekket opp min indre husmor!
Hvert år er jeg også takknemlig at jeg tross alt bor i et ganske trygt land. Våre problemer i skandinavia med kriminalitet er tross alt noe begrenset, og sammenlignet med land i krig er det ingenting å beklage seg over her foruten i-landsproblemer som at det er utsolgt for favoritt-klærne, det er kø på matbutikken, man blir ikke enig med sine politiske partier i det hele tatt, og man får vente et par uker på en legetime. Tross alt har vi leger i det hele tatt, og det koster ikke en formue. Og ingen har enn så lenge begått millitære statskupp og myrdet i fleng.
Jeg er takknemlig for alt jeg tross alt har. For den lykke og flaks jeg hadde at jeg ble født i en rik del av verden, i en tid med fred og trygghet. Det kunne vært så utrolig mye værre. Jeg har faktisk et trygt og godt liv uansett om det kan være litt turbulent av og til.
Dette året føler jeg julefreden litt ekstra mye. Jeg er lykkelig. Jeg vil passe på å ønske alle mine lesere en riktig god jul, og et godt nytt år!
Så var dagen her da, den man har ventet på i sånn ca et år siden sist gang. Juletreet hjemme hos mamma og pappa er pyntet, og her hjemme har pus fått åpne gavene sine tidlig, sånn at han kan kose seg med dem hele dagen lang. Jeg skal snart ordne klart pinnekjøtt som jeg skal ha med meg hjem til foreldrene, sånn at det ikke blir for mye os der i hjemmet, da jeg har en pappa som er blitt sensitiv mot sånt, og vi vet jo at pinnekjøtt.. det lukter (godt, men det lukter mye)
Som Rita også pleier gjøre, så tenker jeg litt igjennom året som har vert, og egentlig, selv om man kan klage mye, hvor godt man har det. Det er ofte sånn at jeg tenker at jeg skulle ønske jeg vant i Lotto, så kunne jeg gjort ditt, datt og litt til. Men, når man ser på verden rundt seg, så tror jeg at jeg vant det lotteriet som er viktigst når jeg ble født i den familien og det landet jeg ble født i. Jeg brukte kanskje opp flaksen min der, men det er også helt greit når man bare tenker seg om.
For skal jeg være helt ærlig, så er det meste jeg klager over i-lands problemer, og jeg har det bra. Jeg har tak over hodet, en pusekatt og dele livet med. Verdens beste familie, både den som er blod og den som er min egen valgte. Jeg har en jobb med fantastiske kollegaer, og jeg har fortsatt begge foreldrene mine.
Så jeg har kommet fram, sammen med Lune, til at livet er godt og det skal jeg si, at jeg er takknemlig for.
Så med bilde av pus som sjekker de nye tingene sine, så vil jeg bare ønske dere en Riktig God Jul, og husk å nyte de gode tingene du har!
Årets juleforberedelser har vært tung og full av motvind for både meg og Lita, av flere grunner. Det har ikke vært helt samme glede over det som tidligere år. Likevel har jeg klart å forberede det aller meste, jeg har klart å få sendt avgårde julegaver (om enn et par forsendelser som var litt forsinka i år), og selv om jeg stort sett bare har bakt lussekatter og pepperkaker dette året har vi mer enn nok å stappe inn i munnen likevel.
Året har vært full av forandringer på alle mulige fronter. Det nye året skal vi innlede med pakking for å flytte til en litt større toroms leilighet, noe som gir meg mulighet til i litt større grad lage gjør-selv-filmer og litt mer plass til sånt man behøver om man skal lage slike filmer. Dermed kommer jeg nok utøke min hobbykrok små steg om gangen slik at jeg kan fortsette å lage filmer og vise ulike saker man kan lage selv uten å ha enormt med penger i lommeboka.
Det nye året innledes også med å være fast ansatt og å ha vært det over ett år. Jeg kan se det nye året i møte med visshet om fullt opptjent feriedager, og mulighet for en litt lengre ferie nå. Hvor vi skal dra enda er uvisst, men jeg mistenker fiske blir en stor del av ferien.
Klokka er i talende stund snart 7 på morgenen. Jeg sovnet tidlig i går og har sovet relativt greit, men mistenker jeg er nok ganske trøtt når kvelden kommer nå. Det kanskje blir en middagshvil i dag?
Tanken slår meg også som alltid om de som feirer jula aleine av ulike anledninger. Det er mange der ute som ikke har noen å feire med lenger, oftest fordi de ikke har noen familie. Jeg håper alle og enhver innser at man kan til en ganske stor del prege den jula man har eller den jula man velger. Du har selv kraften å mentalt gjøre jula fantastisk for deg selv uansett hvordan du feirer den, og om måten du feirer på er selvvalgt eller ikke. Du kan bestemme deg for at jula er dritt.. eller du kan bestemme deg for at du gjør det beste av hva du har. Ofte er det nok enklere sagt enn gjort, men det er likevel slik det er: Du kan påvirke det sjøl ganske mye. Å feire alene er dritt om du gjerne vil ha noen å feire med, men du kan likevel forsøke å gjøre det beste av det. Å feire med svært mange i familien når man egentlig ønsker å sitte i pysjen hele dagen og bare spise grandis, julekaker og julegodter er også like dritt, men du kan forrtsatt forsøke å gjøre det beste av det.
Hva vi har og hva vi ønsker oss er svært ofte noe motstridende saker. Og jeg er lei meg fordi jeg ikke kan gå inn og endre jula for de som ikke har det de vil ha. Men når realiteten ser ut som den gjør kan vi alle til syvende og sist bare gjøre det beste av det. Jeg er heldig: Jeg feirer ikke alene. Jeg har J, og jeg har kattepus. Og vi har både mat, godis og kaker. Vi bor i et land med fred og overflod, der det faktisk finnes noe å kjøpe, og der en arbeidsdag tross alt ser ut på et slikt vis at det også finnes tid for å gjøre litt sjøl hjemme i stedet for å kjøpe alt.
Med dette vil jeg ønske alle en avslappet, fredelig, glad og god jul, måtte det nye året bringe fremgang og glede til alle der ute.
En ny årsmodell av hjertene! YEY! 😀 Jeg fikk også en bok om mumitrollet der vi får lese om figurene og annet både på svensk og finsk, en utmerket måte å lære seg svensk.. eller finsk på! 😀 Men jeg glemte fotografere den..
Noen tradisjoner skal man ha, selv når man er sliten, trøtt og egentlig ikke har så veldig mye lyst til å pynte. Men det er noen ting jeg aldri kommer til å skippe, og en av dem er juleskypen med Rita. Det er noe jeg skal ha med meg, om jeg så må gå en tur ut for å holde meg våken. I år skippet jeg på potetgullet da, siden jeg fortsatt var mett etter middagen. Hos meg er det blitt lite pynting, på den andre siden er jobben full av pynt, men hjemme har det bare ikke blitt slik i år. Jeg får unnskylde det med at det er andre ting som tar for mye plass i livet akkurat nå, så selv om jeg prøver, så er det ikke helt like mye plass til jula.
Men julepraten den var koselig som vanlig, og Grevinnen og hovmesteren ble også sagt hallo til for i år. Så da er man klar for morgendagen.. med pakker og god mat. Om jeg er klar for jul? Jada, jeg er det!
Denne jula er en underlig jul for meg. Ingenting er helt som jeg har forventa, jeg har vært sliten og i dårlig form. Dermed har pyntinga vært litt deretter, men det blir likevel en jul! Jeg kommer til å feire med J og vi får en fantastisk jul tross alt. Julepynten er ikke alt! Nå kan julefreden senke seg. I morgen er første gang jeg skal se julefreden i Åbo utlyses, takket være internet-tv.
Ja det skjer for meg også. Dager alt for fulle med saker som skjer og pang hjem flat ut i senga. Men her er det endelig, kalender for de tre siste dagene! Senere i kveld skal jeg skype med Lita slik vi pleier.
Forresten, den 21 fikk jeg også pakke fre hemmelige nissen på isfolksforumet, så dere får de to gavene først.
En lesedagbok! Nå har jeg ingen unnskyldning lenger, nå er det bare å lese på!
Og en te som luktet helt guddommelig!
Boka den 21 desember. Jeg leste alle bøkene i dag, men orka ikke fotogradere alle!
Deilige kosesokker jeg har tittet på selv flere ganger! De er innviet alt 😉
og en spa-pakke for hendene denne gangen. Samme som de tre for føttene, bare hånd-utgave. Nå skal jeg kose meg !
Kalenderpakkene den 22e bød på en bok og et silkebånd til hobbybruk!
Og pakkene for i dag et lys til av samme som jeg fikk tidligere (så nå har jeg et par) og en bok om saker man kan lage av steiner! 😀
Det er bare to dager igjen til jul, du kommer på hundre ting du har glemt som du har skullet huske. Vi har kanskje alle kjent litt på den der?
Sett deg rolig ned, pust dypt, og lag en plan.
Hva mangler du?
Hvor får du det du mangler?
Har du noen i huset som kan hjelpe?
Lag en liste!
Fordel om mulig arbeidsoppgavene.
Og kanskje den viktigste:
Er den tingen så viktig, er det jula det står om, eller
overlever du/dere uten?
Så er det «bare å» gjøre de tingene på listen du har laget.
En av gangen, vurder hva som er viktigst, og hva det ikke blir jul uten, og
kanskje ta enda en vurdering på akkurat det. Jul er de man er sammen med, og
blir jul uten mye av det du kanskje tror du må ha.
Og med det er det ikke mer jobb før jul. Jeg skal jobbe i romjula, men nå er det ganske mange dager før den tid. Og julekalenderen på veggen begynner også se litt tom ut. Den ene pakken i dag kjente jeg igjen med en gang
Lys ja, og parfyme. Liljekonvall lukter såååå godt!!
Vi skriver 21 desember, og jeg er så godt som ferdig med julevasken. I morgen er det siste vaskerunde og rydderunde, og i overimorgen er det lille julaften. Tradisjonen tro skal jeg og Lita skype sammen mens jeg pynter juletre og hun spiser potetgull. Tradisjonen tro skal vi fnise av Grevinnen og hovmesteren rundt klokka ni.
Adventstiden er snart over, og det er ikke mange dagene igjen til vi kan fråtse i innsatsen: beina på bordet i flere dager, og bare nyte stillheten og roen etter noen uker med forberedelser. Vi kan spise kake, og gjemme vekta lengst inn under badekaret for noen dager.
Det er denne tiden på året jeg synes er best. Jeg ser hvordan juleferingen former seg foran mine øyne, hvordan jeg kan se begynnelsen på resultatet av hardt arbeide i ukevis, jeg kjenner julegleden boble i meg som i en vulkan, klar for å eksplodere ved minste lille julesang.
Det er denne tiden på året jeg tenner lys som aldri før, drikker gløgg og spiser pepperkaker, der jeg føler at nå snart, nå ganske snart får jeg vite om jeg har vært snill jente.
Det er nå jeg begynner å lure på om jeg skal jukse og hente frem julepynten to dager for tidlig, og om det er greit å tenne juletreet allerede nå. Det er nå jeg har beina på bordet i stedet for å sitte dekket i julepapir og gavebånd mens jeg ser julefilmer og drikker gløgg. Og jeg kanskje ser i kapp med adventskalendere jeg kanskje ikke har rukket å se dagene som har gått.
Denne tiden på året er fantastisk. Jeg håper dere nyter den like mye som meg!
Og ikke bare adventskalender, det var kommet tre pakker til meg mens jeg var på jobben. To av dem inneholdt pakker som det sto åpnes 1 søndag i advent, 2 søndag i advent, 3 og 4 søndag i advent til og med!
Det er vel knapt noen hemmelighet at handelsstanden elsker jula. Vi må jo tross alt handle noe til jul: Julegodter, juleblader, julemat, nye klær for de som vil ha sånt, julegaver, gavepapir, julekort og så videre og så videre. Vi klipper hår, fikser negler, vil ha smykker, parfymer og sminke.
Siden lenge har handelsstanden visst å utnytte dette med å skape det forbrukeren spør etter, og servere salg før og salg etter. Flotte priser lokkes det med, flotte tilbud, kjøpt tre og betal for to, og så videre.
Det er for eksempel en komersiell julenisse vi har som forbilde i dag til julenissen, den nissen som har rød kappe er gjort kjent av Coca Cola men er skapt av tegneren Thomas Nast i 1869 til Harpers Weekly.
Det faktum at vi i dag gjerne kjøper ferdige produkter enten vi snakker klær, mat eller gaver gjør at handelsstanden begynner så tidlig de kan med gaver og annonseringer. En stund var det så ille med reklame for leker på tv at man fikk regulere hvordan disse reklamene skulle være fordi barn er så lett påvirkelige.
I USA hører man jo om galskapen rundt Black Friday der alle brenner hull i kredittkortene sine for å kjøpe julegaver for flere titalls tusen kroner. Folk køer i lange baner, spesialtilbud som gjelder for en halvtime starter overalt til visse klokkeslag og det brennes flere hundre tusen dollar bare på annonsering og reklame for ulike produkter for å lokke konsumentene til nettopp sin butikk.
Man kan jo spørre seg selv om denne komersialiseringen av julen er en fordel eller en bakdel. Slik jeg ser det er det en ganske stor fordel for konsumentene å ha så stor tilgang på ferdige produkter for å spare tiden for de som ikke vil, ikke orker eller har tiden til å gjøre alt selv, men det krever at man også har finansene til dette. Det gjelder å finne den mellomvei som passer for en selv.
