Et år til ende – Ett nytt står for døren

Som alltid på nyttårsaften blir jeg litt filosofisk, i tillegg til å havne i litt nostalgisk mimrekrok.

2016 har for meg tatt fra meg noen av de større stjerner og festet de på himmelen i stedet. For meg var det kanskje størst med David Bowie, Prince, Alan Rickman, Carrie Fisher, George Michael, Leonard Cohen, Pete Burns og Jon English som stikker ut. Mange av disse er artister jeg har hatt et særlig forhold til som ung, og gjerne også som voksen, eller skuespillere i filmer som betyr mye for meg.

Det er uunngåelig at det vil dø en kjendis hvert år. Gjerne fler. Og ettersom jeg blir eldre hvert år, vil det jo logisk nok medføre at mine helter og stjerner også blir det. Altså vil fler og fler jeg forguder som fan forsvinne for meg. Det må bare skje. Likevel synes jeg dette året var tungt for meg fan-messig. Å miste sin Goblin-King og sin Snape var hardt. Nå mistet jeg min første kvinnelige heltinne Princess Leia også.

Klart, disse heltene hadde også andre roller. Absolutt, mange fine filmer har kommet fra disse, samt musikk for Bowie sin del, men det blir jo gjerne slik at man gjerne forbinder dem med det første man treffer dem i og faller for.

2016 bragte også fler terrorhandlinger, og like mye krig og bråk som 2015. Mange såre minner for mange. Og jeg måtte ta farvel med min elskede Celine. Hun var trett og sliten, og orket ikke mer, så jeg måtte gjøre min tunge plikt og la henne slippe lidelse.

Året bragte et sluttkapittel for min jobb her i Sverige, og sendte meg hodekulls ut på jakt etter ny jobb. Jeg har lykkes, 9 januar kommende år begynner jeg hos min nye arbeidsgiver og får en spennende ny jobb jeg antagelig vil vokse svært meget på.

Og så behøver jeg vel ikke si så mye mer enn Trump, og alle forstår hva jeg mener der. Det er alt jeg kommer til å nevne om politikk.

Men året har ikke bare vært nedturer. Vi fikk den ferien vi ønsket oss, og var på fisketur. J slo sin personlige rekord på laksefisket og fikk en laks som var godt over 9 kilo stor. Selv om økonomien har vært og er tildels trang, har jeg likevel lykkes med de fleste av de gaver jeg satte meg fore å lage, og som jeg forsto det har alle satt pris på de gaver de har fått. Og jeg er svært tidlig ute med å begynne neste haug gaver; Jeg begynte allerede lille julaften etter å ha gjort meg ferdig med aller siste julegave for året.

Nyttårsforsetter har jeg aldri vært tilhenger av. Jeg har alltid ment det er unødvendig å sette press på seg selv med forsetter som med stor sannsynlighet brytes. Og de man oftest klarer holde er gjerne slike man bør gjøre enten man har lovet det på nyttårsaften eller ikke. Jeg anser dermed ikke jeg har noe spesielt behov for noen utfordring eller press. Det er så mye press i hverdagslivet at jeg ikke behøver føle meg som en taper fordi jeg ga meg selv et høytidelig løfte på årets siste kveld. Den eneste gang jeg har gitt meg selv et nyttårsforsett var i 2013 når jeg ga meg selv forsettet å legge 2013 bak meg og å ønske 2014 velkommen med alle sine muligheter på alle områder. Det klarte jeg holde, jeg hadde et åpent og velkomnende sinn for svært mange ting, og dette ga meg den lykken jeg har med J i dag.

En sak jeg derimot er helt enig i, er at nyttårsaften er en kveld der man kan se seg tilbake, fundere om man kunne gjort noe annerledes, og ta lærdom av det for det kommende året. Om man har lykkes spesielt bra med noe kanskje man kan undre litt på hvordan det skjedde, og fortsette i det sporet som åpenbart er et riktig spor.

Det er også en kveld å være takknemlig. Takknemlig for at vårt land tross våre politiske småproblemer i bunn og grunn er et bra land. Et land i fred, et land i trygghet og et land med frihet til tale og tanke. Vi bor i et land der det som regel finnes sikkerhetsnett for mat og bolig, selv om man kanskje innimellom føler disse regler og krav kan være urimelige og gi liten avkastning når man endelig slipper gjennom nåløyet. Det finnes nok av land helt uten noen sikkerhet. Vi bor i et land med overflod, rikdommer, rent drikkevann, helsetjenester og annet som er oss til hjelp. Nevnte jeg fred? Når man ser hvordan det er i andre deler av verden i dag, deler som bare for noen få år siden ikke hadde krig, får man være litt ekstra takknemlig for den biten.

Når dagen i dag går mot sin slutt er det et par venner som kommer og blir bevertet med god mat og drikke. Vi kommer nok til å feire svært fredelig. Og etter dette året setter jeg mer pris på fredelig enn noensinne.

Jeg håper dere lesere der ute får en nydelig nyttårskveld, en trivelig feiring om du feirer, og at det kommende året bringer glede, utfordringer og tilvekst på alle fronter.
Ha et godt nytt år!

Dette er nok de eneste fyrverkerier jeg sender opp i år.

This entry was posted in Filosofi og refleksjoner, Juleprat, Omtanke og velferd. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.