I disse før-førjulstider..

Vi har nye arbeidsoppgaver på jobben for en tid, og i oppstarten av dette fikk man ganske mye tid til å snakke om saker og ting med kollegaer.

Jeg og en kollega satt og diskuterte nettopp jul, han fortalte litt om minner fra sin barndoms jul. For han er ikke julen noen spesiell høytid, men man spiser mat man ikke spiser resten av året, gir litt smågaver (mest til barna, tror det er ganske vanlig for alle foruten min familie som er pakke-gal) og har det koselig sammen. Jeg fortalte om kaoset på julaften det året mamma ga oss rebusløp fra nissen i strømpene sine.

Det er jo selvklart slik at alle familier har sine spesielle tradisjoner. Alle har “sin greie” som gjør julen litt ekstra spesiell. Noen feirer ikke jul og synes det er helt ok med Grandis og kokte pølser. Noen går fullstendig av skaftet med juledekorasjoner og får Gjerterud Sand til å se ut som en fattig julehater i forhold. Noen tviholder på tradisjoner, andre liker å teste ut noe nytt hvert eneste år.

For meg er jo julen til en stor del om tradisjoner. Tradisjoner er for meg ikke uforanderlig, noen ting kan endres og pyntes på, flyttes eller fjernes, men jeg liker å holde på en større del av de tradisjoner vi hadde når jeg vokste opp. Det er jo det som gjør julen til jul for min del.wp-1450954739024.jpg Pynte tre og hus den 23e på kvelden mens Grevinnen og Hovmesteren står på tv for eksempel. Juleskype med Lita mens jeg gjør det. At vi har grønt tre og ikke rosa. At vi har julelys på treet, dekorasjoner og slikt som vi vil ha. At vi spiser ekstra god julemat på julaften.

En del tradisjoner er for meg knyttet mer til jul enn andre. Maten, treet, å gi gaver. Jeg får neppe like mange gaver som jeg gir, men det plager meg ikke, jeg elsker å gi gaver. Det blir mer og mer gøy å skjemme bort de rundt meg med en liten julegave, samtidig som jeg føler kretsens om tilhører “de rundt meg” blir mindre for hvert år. Da blir det mer på dem!

Andre tradisjoner som vokser seg sterkere i meg er slike som å lage gavene selv. Før i verden, når man går mange nok år bakover, laget man jo gavene selv, det var ikke så vanlig å kjøpe gaver. Jeg blir mer og mer tilhenger av det. Alt man behøver for å lage gaver selv er jo uansett noe som kan koste et par kroner, men jeg tror de som får gaven setter mer pris på noe jeg har gjort selv enn noe jeg har kjøpt. La oss si strikkede sokker. Jeg går og kjøper tre par for 100 kroner av maskinstrikkede sokker, eller jeg strikker to par selv. Jeg tror det blir satt mer pris på de jeg strikker selv, tror ikke dere?

Jeg blir mer og mer mot den kommersielle delen av julen, den der man MÅ kjøpe noe dyrt på Elkjøp for å ha “den perfekte gaven”. Det kanskje er slik at en perfekt gave for en person kan befinne seg på en butikk, men jeg tror begrepet “Den perfekte gaven” er en gave nøye gjennomtenkt og utvalgt til mottakeren. Jeg mener gaven skal vise at jeg har forsøkt etter beste evne å sette meg inn i hva mottakeren ønsker seg, liker og/eller vil ha.

Min kjæreste synes det å gi uplanlagte gaver er tull. Han vil ikke ha en gave bare for at noen skal gi en gave. Om noen skal gi ham en gave, vil han svært gjerne at det er en gave han har bruk for, gjerne noe han kan bruke, gjerne noe laget for hånd, men i det minste noe han har bruk for. Klær for eksempel. Eller som når jeg kjøpte hårklipper til han, det behøvde han virkelig. Han ble utrolig glad. Da passer det jo fint at min mor er strikkoholiker? Hver gang han har fått en gave av henne som hun har strikket har han blitt svært takknemlig og glad (og temmelig sjokkert over å få en gave).

Jeg kommer nok til å fortsette med å holde meg til det jeg kaller mine juletradisjoner. Visse tradisjoner tilpasses den partner man har, det er uunngåelig. Nå står jeg i den situasjonen at min kjæreste har helt andre mat-tradisjoner på julaften i forhold til meg. Jeg tror det eneste vi hadde til felles på julebordet i fjor var at det var gris på bordet. Skinke for hans del, ribbe for min. Men vi finner nok med tiden en balanse! Litt skinke.. og litt ribbe. Sossiser, laks og sild. Og i stedet for kokte poteter lager jeg søtpotetboksen og gulrotboksen. Og så har vi surkål og rødkål ved siden av. Tror vi må ha et ekstra tykt bord.. 😛

 

This entry was posted in Filosofi og refleksjoner. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.