I blandt er det vanskelig å finne de riktige ordene å si. I blandt finnes ikke egentlig de riktige ordene engang, og man kommer litt til kort når ordene ikke riktig finnes.
Jeg ser mange som savner hunder som har løpt bort, som forteller om hester som har vært løs fordi de i ren skrekk har sprengt tråder og boksedører. Og alt fordi ingen bryr seg så lite om annet enn sine egne egoistiske ønsker som akkurat rundt nyttårsaften, alt fordi deres egne egoistiske lyst til å sende opp noen raketter et par dager for fordi barna maser slik eller fordi mans elv er utålmodig. På nyttårsaften kan man forberede seg og ikke gå ut etter mørket med hunden annet enn akkurat i hagen for de behov, og man kan ta inn hestene tidlig.. men når man smeller andre dager er man helt uforberedt. Jeg er overrasket over hvor mange som fullstendig ignorerer alle andre på akkurat denne tiden, den tiden som for meg er om samvær, omtanke og kjærlighet. Og jeg skammer meg.
Men fyrverkeriet er ikke alene skyld i at noen går det nye året til møte med sorg. En nær venn av meg måtte si farvel til sin katt i dag.
Hun ble syk i går kveld, og i dag dro de inn på akuttime, og hun måtte komme hjem uten pus. Pus var allerede syk med en alvorlig sykdom, riktignok holdt vel i sjakk av nøye medisinering, diett og behandling, og hun har hatt det fint, vært glad og lykkelig, helt til i går. Men nå gikk det ikke lenger. Og en nær venn er knust og savner sin pelskling.
Jeg tenker i dag på alle de som har mistet en venn, og håper at mange av de kan finne tilbake til sin venn. Jeg sender varme tanker og klemmer til de som vet at vennen ikke kommer tilbake. Og jeg håper det nye året kan bringe litt fine gleder framover, så ikke alt blir sårt og vondt.
