24 desember – Tid for ettertanke

Jeg hadde en lengre samtale med min mor om dette med jul, juleglede og minner fra barndommen. Min mor har alltid gjort alt hun kan for å skape juleglede for oss med å lage pakkekalendre og lignende. Og jeg fortalte henne at det jo er takket være hennes innsats jeg er så glad i jula som jeg er i dag. En annen ting er de minnene jeg har tatt med meg fra barndommen. Det er ikke julegavene på julaften jeg husker spesielt godt nå som voksen, det er følelsen. Følelsen som vellet opp i meg når jeg første kveld etter vi fikk lys i vinduene lå i sengen og så på de søte små glødende lampene gjennom rullegardina og kjente at nå, nå er det advent, og advent betyr at snart er det jul. Snart er det fri fra skolen, juletre, julegaver, god mat, godteri så mye jeg klarte å stappe i meg og julefilmer på TV.

Det er denne følelsen jeg tenker tilbake på, og kjenner jeg gjerne skulle fått oppleve også som voksen. Den følelsen jeg hadde da er ubeskrivelig, helt utrolig følelse som virkelig fikk det til å boble og koke av forventning i meg, som fikk meg til å nærmest glede meg til å gå og legge meg om kvelden fordi jeg plutselig hadde “nattlys” i vinduene mine.

I dag er det ikke like enkelt for meg å oppnå denne følelsen på egenhånd. Hverdagen og voksenlivet har sin pris på meg, og det betyr at det er mindre overskudd til å gjøre alle mulige julesaker som skulle vekket denne følelsen. Men enda i dag vekkes forventninga i meg når jeg kommer ut i stua og ser juletreet stå der klart. Ja, ikke helt klart på julaftens morgen. Vi har nemlig en ny tradisjon her i huset. Jeg er vant til at treet pyntes den 23e desember, mens J er vant til at man står opp på julaften, tar julesauna, ser julefreden lyses ut på TV og så pynter man juletre. Dermed har vi begynt med at jeg henter frem tre, får på lysene og henger opp den pynten jeg vil ha der (spesielt fine julekuler, julepynt etter bestemor, norske flagg), og deretter fortsetter J med resten av julekulene, toppstjerne og glitter på selveste julaften. Og jeg passer jo på at han får julestrømpen sin hvert år!

Vi har hatt tre nøtter til askepott på Tv her, og jeg har følt et lett vemod ved å vite at Askepott nå ikke er med oss lenger. Takk for juleminnene, Libuše Šafránková, du er forevig en del av vår norske jul. Vi har sett reisen til Julestjerna, og jeg har enda ikke sett den nye. Vi har sett Donald, og akkurat nå er det Pippi som feirer jul. Jeg har videosnakket med begge mine søstre, min tidligere stefar, og mine svigerforeldre. Jeg har fått besøk av min gudmor, og drukket en rask liten kaffekopp med henne og utbyttet gaver. Og nå står ribba i ovnen og koser seg, om ikke så lenge skal jeg ta folien av og grille svoren samtidig som jeg skal varme opp skinka og begge gratengene jeg har laget til J sitt julebord. Vi har røkt laks som vi har fått i gave av A-I med familie, og det er surkål og sossiser. Jeg våger påstå at vi kommer til å få et fantastisk julebord!

Innimellom slår julen meg med vemod. Vemodet er savnet av de som ikke lenger er med oss, og da fremst mine besteforeldre på mammas side. Farmor lever enda, og farfar husker jeg omtrent ikke, det var stort sett mormor og morfar jeg hadde kontakt med. Jeg har vært på gravene og tent lys til alle i slekta, og ønsket de god jul. Men vemodet får meg innimellom til å tenke hvor mye jeg ville gitt for å få oppleve min barndoms jul med besteforeldrene i livet en gang til. Den sjansen kommer jeg ikke til å få i det virkelige livet, og dermed får jeg gjenoppleve det gjennom minner og tanker.

Og det er nettopp disse minnene og tankene som er jul. Julen er for ettertanke, for omgang med venner og familie helt etter eget ønske, for å legge stress, mas og kjas til side og glemme det for noen dager. Å få dele disse fredelige dagene med de du ønsker å omgi deg med, det er det største gleden som finnes i livet. Noen ganger sitter man alene, enten fordi man vil det, eller fordi det bare ble sånn, andre ganger er du omgitt med så mye familie at du nesten får en overdose av det. Men alle disse måter å feire jul på kan gi en egen form for glede.

Med dette vil jeg ønske dere alle en fantastisk jul. Måtte dere få fred, ro, god mat og kanskje også noen gaver. Måtte dere alle få nyte dagen og slappe av uten stress og mas. Ha en riktig fin jul, alle mine lesere. Måtte dere bli med meg inn i det nye året også.

 

This entry was posted in Advent, Adventskalender, Dagens julesang, Juleprat, Musikk, film og teater, Omtanke og velferd, Tradisjoner og historie. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.