Om å mimre til jul

Jeg hadde en lengre samtale med min mor i går. Vi snakket om juleminner og juleglede.

I løpet av årene som har gått siden jeg var liten jente har ikke min juleglede minsket. Den har endret karakter, og er mye mer om forberedelsene og forventningene enn selve julaften med gavehaug under treet.

I min familie liker vi å pakke inn flere små saker til julegaver i stedet for å gi en stor eske med mange saker i, fordi vi synes det er gøy å se en større haug pakker under treet også som voksne. Det er ikke prislappen på det under treet som betyr noe, men tanken bak. Som barn var jeg ikke overbegeistret over strikkesokker og stilongs under juletreet, men i dag setter jeg stor pris på slike bruksgaver. Jeg vet mange har tradisjon at voksne ikke får julegaver av hverandre, kun fra sine barn og kanskje med unntak av foreldre og livspartnere, men jeg elsker fortsatt å gi gaver og forventer ikke å få tilbake. Jeg har for eksempel tenkt å gi gave til en kollega som jeg allerede vet ikke kommer til å gi noe til noen voksne, og det er faktisk helt ålreit fordi jeg elsker å gi noe til andre.

Men under tiden som har gått og jeg ser tilbake på det som engang var så er det ikke alle julaftner med gaveåpning som er det som har festet seg hos meg. Som barn var jula om julegodter, julelys, fri fra skolen og gavedryss. Men det som sitter fast i hukommelsen, det som jeg tar med meg videre som den perfekte julefølelsen har ingenting med gavene å gjøre. Det har alt med den følelsen jeg fikk den kvelden vi endelig fikk henge opp lysene i vinduene våre.

Vi hadde ikke julestjerner. Akkurat nå husker jeg ikke om det kun var fordi vinduene våre var så lave at det var upraktisk med stjerne eller en annen grunn, men det er uviktig. Vi hadde lysslynger! Vi hadde en slynge med.. hm, 40 lys kanskje? 40 lys med farger. En annen slynge, like lang, med klare pærer men denne hadde stjernehoder av plast. Jeg og lillesøster hadde stålkontroll på hvem som hadde farger og hvem som hadde stjerner året før, for vi byttet på. Den følelsen jeg hadde når jeg fikk hjelp til å henge opp lysene og kunne tenne dem, den følelsen jeg hadde når jeg senere lå i senga i mørket med rullegardinene rullet ned og så de små lykkelige glødende lyspærene gjennom rullegardina, den følelsen er rett og slett ubeskrivelig. Den følelsen om at nå, NÅ var det advent. Advent betydde adventskalender og forventning til jul. Det betydde at bestemor og bestefar snart kunne komme ned og hilse på oss for å tilbringe jula med oss.

Den følelsen er noe jeg i dag savner. Jeg kan ikke helt selv oppnå akkurat den følelsen av spenning, forventning og glede. Men som jeg sa til mamma, nå som jeg er voksen setter jeg så enormt pris på den enorme innsatsen hun la ned, med å pakke inn små gaver i en gavekalender, bake, forberede til jul, alt dette mens hun faktisk arbeidet også. Hun la ned så mye tid og energi i å skape julemagi for oss, og jeg vil påstå hun lykkes over all forventning. Etter minstesøster ble født ble det ikke helt like mye av naturlige årsaker, min minste søster var svært syk som spedbarn, og all tid og energi gikk med til å ta seg av henne. Dette betydde at bestemor og bestefars årlige besøk ble fremskyndet litt så bestemor kunne hjelpe med baking og vasking så mamma slapp stress med å passe på spedbarn og samtidig ordne jul til oss.

I dag kan tanken av og til slå meg at om jeg skulle få sjansen å reise tilbake i tid for å kunne få oppleve denne lykken og gleden igjen skulle jeg tatt den sjansen umiddelbart. Noen ganger tenker jeg at jeg skulle gitt alt jeg hadde for å få komme tilbake til denne barndomsgleden og få vise hvor mye jeg satte pris på det, der og da. Bestemor har gått bort for lenge siden, og jeg har ikke sjansen til å si det til henne direkte lenger, men jeg kan fortelle det ved graven og håpe hun hører.

Noen ganger fyller slike juleminner meg med en usigelig vemodig følelse som kan være tyngende, men aller mest fylles jeg av nostalgi og glede, og en liten mimreklump i halsen.

Det er slike minner jeg har tatt med meg. Det er de minnene jeg setter mest pris på nå i dag.

Og med disse ordene ruller vi inn i de siste dagene før jul. Måtte dere alle få en fin adventstid i dagene som kommer! Jeg gir dere Alf Prøysen og Romjulsdrøm!

This entry was posted in Advent, Dagens julesang, Juleprat, Musikk, film og teater, Omtanke og velferd, Tradisjoner og historie. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.