16 Desember – Juleskreia, Åsgårdsreia, Oskorreia og så videre

Oskoreia eller åsgårdsreia var et broket følge av de døde og de underjordiske som gjerne herjet frem om natta. Men spesielt i juletiden turet de frem og reiv med seg alle de som ikke hadde gjort seg ferdig med juleforberedelsene i god tid.

Maleriet “Åsgårdsreia” av Peter Nicolai Arbo fra 1872

For å beskytte seg mot reia var det vanlig å korse over dører og vinduer med tjære, eller legge vedpinner i kors i peisen så de døde og underjordiske ikke kunne komme inn, og man beskyttet gjerne uthus, fjøs og låver med kors for å beskytte også dyrene. Det var viktig fordi selv om man var ferdig kunne hugen og/eller sjela til den sovende bli revet med i bare farten, eller det kunne gå på helsa løs så man ble syk og sengeliggende.

Opprinnelsen til navnet oskorreia kunne i følge Ivar Åsen være fra adjektive Ofsleg (den skremmende ferden) og siste ledd Reia fra det norrøne ordet Reida som betyr ridende følge.

Det finnes hentydninger at Oskoreia er knyttet til en gammelgermansk legende om “den ville jakt”, (die wütende Heer eller den rasende hæren), som ble sluppet løs i tiden mellom julehelga og nyttårshelga. Rytterfølgets leder ble kalt Wuotan, og ble gjerne satt i forbindelse med Odin her. Det sies at det er Sigurd Fåvnesbane, en germansk helt som drepte dragen Fåvne, som var leder for “den rasende hær”. Guro Rysserova dannet baktroppen.

De aller fleste tenker heller på Ganferden når de hører “oskorreia”, i norrøn tid og norsk gammel folketro var dette et hekseritt, eller åsgårdsritt, gjennom lufta av de døde og underjordiske. Ordet Gandferd viser opprinnelig til ordet Gand, en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte, og man tenker dette kan være opphavet til troen at hekser kunne ri på sopelimene sine gjennom lufta.

Lussireia derimot var ledet av den farlige vetten Lussi, og hun herjet rundt på årets lengste natt, lucianatten i dagens tradisjon. Det ble trodd at Lussi kom og smakte på juleølet, brakte med seg kakespaden og overvåket lefsebakinga, og kunne rope ned pipa “Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!”. Var du ikke på god vei med juleforberedelsene, eller det du hadde gjort ikke var godt nok kunne Lussi hevne seg stort med å skremme, rase ned gjennom pipa, og skade den og det som måtte være i nærheten når hun raste inn. Noen sagn hinter til at hun er Lilith, Adams første kone og dermed ættemor til alle djevler, demoner og de underjordiske.

 

This entry was posted in Advent, Adventskalender, Juleprat, Tradisjoner og historie. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.