Tid for ettertanke

Det er nyttårsaften. Som vanlig har vi spist et fyrstelig måltid, og det eneste som feila var at jeg dampa sossisene for lenge så de sprakk. Resten var prima, og vi nøt sjokoladepudding til dessert med vaniljesaus oppå. En ny opplevelse for finnen. Vi fant også en overraskelse utenfor døra vår, en pose uten avsender som bare sa Godt nyttår, og innholdet en flaske julemust!

Men nyttårsaften er ofte en tid for ettertanke og å betrakte det kommende. Og midt i dette har vi en mindre katastrofe her i Norge, et stort leireskred har gått lenger sør og 10 personer er enda savnet. Tankene går til familiene til disse 10 personer, og den forferdelige uvisshet og håp om at det kan gå bra likevel de må sitte i. Og om man får den verst tenkelige beskjed på en dag som dette? 2020 hadde altså et siste råttent eple i posen sin og bare måtte kvitte seg med det virker det som. Jeg tror ikke det skal bli så vanskelig å få til et bedre år for å si det sånn.

Med pandemien som herjer enda, smittetall som peker oppover, og leireskredet er det lett å sitte med en litt bitter smak i munnen. Det å se fremover blir litt tyngre fordi blikket dras ned på det som er her og nå. Jeg tror at her og nå er det enda mer viktig å ta seg tid til refleksjon for det som har vært. For dette året har vært tungt og en ren oppoverbakke fra begynnelse til slutt for veldig mange. Mange har blitt splittet fra familien sin, har ikke kunnet ha den ferien de har villet ha med sine kjære, og får kanskje heller ikke feiret julen med sine nærmeste. Og på toppen av det hele er det kanskje et par nå som ikke får feiret nyttår med sine nærmeste av helt andre årsaker.

Det er lett å bli negativ. Det er lett å være lei, og føle at nå gidder jeg ikke mer. Det kreves en anseelig kraft for noen å ta seg sammen og komme seg videre, men jeg synes det er viktig å gjøre nettopp det. For verden stopper jo ikke. Verden fortsetter. Og selv om man skulle miste en av sine nærmeste enten til C eller jordskred er verden fortsatt her. Enn så lenge er mine nærmeste trygge og ved god helse, men jeg har selvklart ikke noen garanti at det fortsetter slik det kommende året.

Carpe Diem får ny betydelse. Grip dagen. Du vet ikke når dine dager er talte, det er jo et fakta. Ingen vet hva som gjemmer seg rundt neste hjørne, og ingen vet om en ny pandemi kommer ut av tomme intet for å herje i vår verden. Corona er nok bare en forsmak på sånt som kan skje i fremtiden. Carpe Diem. Lev livet nå. Si til dine nærmeste at du elsker dem, ønsk en fremmed forbipasserende en god dag. Gjør slike ting du selv skulle funnet sjarmerende, søtt eller hyggelig å oppleve, spre ringer av velvære og glede rundt deg. Del av dine gleder og del din latter med de rundt deg. Lev, og grip dagen.

Jeg vil ønske dere alle et godt nytt år 2021, jeg håper virkelig det nye året vil bli bedre.

 

 

 

This entry was posted in Andre høytider, Juleprat, Musikk, film og teater. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.