Når jula pakkes vekk

Jeg blir alltid litt vemodig når jeg pakker vekk jula. Faktisk nesten litt nedstemt! Det gir seg gjerne ganske fort, men akkurat rett etter jeg har pakket vekk alt det koselige som minner meg om hvilke dager vi har, når alle de ekstra lysene forsvinner, det er da det føles litt tomt og mørkt. Jeg har ikke noen bra erstatning for adventslysene, jeg har noen vinduspendler i en eske jeg fikk etter mamma men har ikke hatt mulighet til å henge dem opp enda. Dermed er det mørkt hos meg nå. Den eneste lampa jeg har igjen er den stående stjerna jeg hadde… den har nemlig en tilhørende hvit skjerm for hverdagsbruk så jeg bare bytter mellom lampeskjerm og lampestjerne der.

Det er slike dager som dette, når man pakker vekk jula og fortærer de siste julekaker (Dette er første året vi har spist opp alle julekakene! Er igjen bare to krumkaker og de spiser vi i morgen) at man føler litt tomhet fordi jula er så kort. I knappe to uker har juletreet lyst for meg når jeg har tent det hver morgen, og i to uker har det vært koselige juleduker på bordene, nisser i kriker og kroker, og en del ekstra ugler her og der. I nesten en og en halv måned har det vært litt ekstra lys og stjerner i hjemmet, og da føles det ganske Januar-mørkt når de forsvinner. Så man tar seg i å sitte og lengte etter at det skal bli november fort fort så man kan kose seg med å ta frem alle slike saker nok en gang.

Jeg tror jeg skal trøste meg litt med litt håndarbeide i morgen. Og i slutten på måneden skal jeg spandere på meg en eller to ruller med gewolltes-garn så jeg kan begynne å hekle duker til kommende advent og jul.

Her er alt jeg hadde fremme, både av advent og julepynt. Pynten til treet ikke med her, det hang enda oppe på treet. Nå er alt pakket ned igjen.

This entry was posted in Advent, Juleprat, Tradisjoner og historie. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.