24 Desember – Julaften – Tid for ettertanke

Når julaften endelig er her og man omsider har tid å sitte i ro mer enn 20 minutter av gangen er det i grunnen perfekt tid å ta en liten tankestund.

I år har året vært mange motganger og tøffe stunder. Jeg har følelsen av å henge etter med alt jeg burde ha gjort og vil ha gjort omtrent hele tiden. Jeg har tatt en helomvending med helsa mi og prøver etter beste evne å oppnå et bedre liv for meg selv, men det koster og er svært tungt.

Jeg har hatt mer motganger enn medvind, men har lykkes med et par mål jeg har satt meg. Vi har opplevd innbrudd og jeg har blitt sønderknust over å miste svært personlige eiendeler som har null verdig for noen andre enn meg og min familie, og denne desember har vært den trangeste jeg har hatt økonomisk. Likevel har jeg klart å sy sammen noe til alle og enhver.

Det er når man opplever en slik periode man virkelig setter pris på de saker man faktisk har i livet. En kattepus på fanget, en samboer, gode venner og familie selv om noen av familien venter i Nangijala. Jeg har en jobb å gå til, jeg har mat på bordet og tak over hodet. Jeg har noen å feire jul med selv i slike stunder der jeg ikke kan komme fra for å reise og feire sammen med noen. Jeg er slett ikke alene i livet selv om jeg dette året mer enn noensinne har følt det slik. Jeg vet det er innbilning tross alt!

Jeg har også presanger under treet, og venner som blir glade for de presanger jeg gir dem. Jeg har egentlig et ganske rikt liv om du ser bort fra rene penger. Jeg har i grunnen ikke så mye å klage på faktisk.. annet enn at jeg så gjerne skulle hatt fri i går så jeg hadde kunnet reise til min norske familie så klart 😉

Likevel lever jeg et langt bedre liv enn mange i verden gjør. Og det gjør meg så utrolig takknemlig at jeg ble født i et fritt og rikt land. Ja, verden i dag ser helt annerledes ut enn den gjorde for 50 år siden. For 50 år siden var det ikke vanlig at barn flyttet langt vekk fra der de ble født, og dermed var det enklere å ta seg hjem i jula. I dag er det nesten mer vanlig at mamma bor på Stovner mens sønnen jobber i Australia eller USA enn at man jobber og bor like ved der foreldrene bor. Det blir alt mer vanlig at eldre ikke får sine nærmeste på besøk til høytider, eller at det omtrent bare er høytider man treffes. Og jeg må rette en liten takknemlig tanke til vår digitale verden der man har videosamtale bare en mobiltelefon unna så lenge man enten har mobilt bredbånd eller er tilknytta Internett på annet vis. En videosamtale er så mye bedre enn ingenting tross alt.

Jeg er glad for de tradisjoner jeg har vokst opp med, og jeg føler det blir mer og mer viktig for meg med nettopp de gamle tradisjonene fra da jeg var liten eller kanskje til og med enda eldre ettersom årene går. Kanskje på grunn av den enorme inflasjon av nytt og moderne som skal inn overalt, kanskje nettopp derfor blir det mer viktig for meg å holde ved mine røtter og ikke gi slipp på det jeg opplevde i barndommen. Og derfor får det enda mer verdi at jeg kan feire nettopp slik jeg vil.

En dag håper jeg å kunne bo så nær en av familiene at man i det minste kan feire med den ene halvdelen om man ikke har mulighet til å reise, enten det nå betyr å bo nær min egen mor eller J sin familie. Det betyr at de høytider man får fri kan man reise til den andre halvdelen av familien og feire med dem. Men selv om jeg i år ikke har sjanse til å feire med nettopp min egen mor kan vi i det minste se hverandre over Internett og ta del av en liten stund av hverandres julaften.

Med disse tankene sier jeg til dere: God jul! Måtte dere alle få en fredelig og avslappende julefeiring. Måtte dere alle få oppleve ro og fred i hjerte og sinn. Ha en riktig god jul, alle sammen!

This entry was posted in Filosofi og refleksjoner, Juleprat. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.