2 Desember – Gammel julenostalgi

Noe av det mest nostalgiske med julen for meg er de tradisjoner jeg har vokst opp med. Noen av de er tilført av min mor, noen har oppstått av seg selv, og noen bare er fordi jeg har skapt egne tradisjoner basert på nytt og gammelt.

Ett eksempel med tradisjoner jeg har vokst opp med er å lage saker selv til jul. Bake selv, lage pynt, lage gaver. De som har oppstått av seg selv er gjerne hvilke adventskalendere jeg ser på TV, filmer som Narnia-triologien fra BBC som ble vist i romjula og automatisk ble jul, Harry Potter intro-musikken er nok til å dra i gang julefølelsen fordi musikken minner om en del gammel julemusikk med plingingen og fordi de hadde premiere rundt jula og så videre. Egenskapte tradisjoner er for meg å bytte gavekalender med Lita, lage julestrømpe til elsklingen, lille julaften-skype med Lita, bloggen…

Nostalgi er for meg følelsen av gjentagelse, en gjentagelse jeg ser frem til, som skaper nye minner, som skaper forventning og glede bare ved blotte tanken! Nostalgi er for meg det som skaper min forventning til jula. Jeg er ikke tilhenger av å bytte tradisjoner og konstant prøve nye saker. Et juletre for meg er liksom ikke en girlander i trefasong festet på veggen, selv om det i seg er vakker dekorasjon og svært praktisk for de som har trang plass. Jeg trenger det “gode gamle”, fordi for meg er julen akkurat dette: Minnet om det som har vært og som jeg kan velge å la fortsette, minner av de jeg har tilbragt juler med og savner i dag, minner fra en oppvekst der jula var en ren glede fordi min mor gikk av skaftet for å skape juleminnene jeg bærer med meg i dag. Med det sagt ser jeg virkelig ikke ned på folk som elsker hypermoderne nye ting og som gjerne feirer jul på ny måte hvert bidige år fordi de synes det er kult. Jula er din. Jula skal være din, og du former den etter ditt eget ønske, enten den blir hypermoderne tradisjoner eller man tviholder på slik det var før når selv mormor var liten.

Noe av det mest juleromantiske jeg kan tenke meg er jul på en eldre gård, med ved-fyrt mat-komfyr, med lefser stekt på ved-varmet takke, med levende lys i massevis (skjønt kanskje ikke på juletreet, jeg er litt redd for brannrisikoen!), i et enormt kjøkken med absolutt hele familien samlet på en plass, med så mye mat at vi hadde kunnet fore nabolaget uten at noen av dem behøvde ta med så mye som et riskorn. Tanken på å kunne sette opp fuglenek, henge opp meisballer i trærne og ha foringstasjoner til dompap og andre søte små med nebb, tanken på å ha plass til å kunne invitere alle og samle til stor-feiring i jula, det er for meg noe av det koseste jeg kan tenke meg. Men absolutt på toppen av det hele troner tanken på å ha en vedovn eller enda mer luksuriøst: Åpen peis, å kunne fyre i en av disse og sette meg ned for å åpne julegaver med de jeg bryr meg om mens jeg drikker varm gløgg, det er knapt noe som slår den type nostalgi for meg!

This entry was posted in Adventskalender, Juleprat. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.