Helligetrekongersdag

I dag 6 januar er det Helligetrekongersdagen, og mange bruker denne dagen som rydde-vekk-jula-dag.

Bakgrunnen for dagen er som vanlig fra kristendommen, og det kommer fra Matteus-evangeliet kapittel 2 vers 1-2: «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

Det intressante er at den orginale greske oversettelsen ikke nevner disse vismenn som konger. De omtales som Mágoi, en betegnelse for persiske zoroastriske prester som holdt på med astrologi og drømmetydninger. De omtales faktisk ikke engang som hellige, de omtales ikke som tre i antall og i alle fall ikke som konger. Dette er noe som oppsto underveis ut fra noe som skulle minne om ingenting, og dette er noe som ble hengende igjen etter Martin Luther førte til en revolusjon innen kirken og Norge, Danmark og Sverige ble med på lutheranske vingen av kristendom på 1500-tallet.

Tidlige kristendommen omtalte dagen som Epifaniadagen, Åpenbarelsesdagen og i løpet av 300-tallet ble dette en kirkelig høytid, jeg skulle tippe i år 325 på det berømte kirkemøtet i Nikea der hele kristendommen ble snudd opp-ned, og Jesu fødsel ble tidsbestemt bekvemt nok til 24 desember og feiringen av denne til den 25e. I dag er det nok mest den gresk-ortodokske kirken som feirer denne dagen i særlig utstrekning, for den katolske kirken er det mer en merkedag. I den kristne kirken var denne dagen mer som Jesu dåpsdag, og hadde navnet Balneatio, men det ble raskt knyttet til Jesus åpenbarelser for den hedenske verden, og byttet snart navn til Epifaniadagen. Under middelalderen var dagen knyttet til åpenbarelsen utelukkende, og innen den romersk-katolske og lutheranske kirken er det fortsatt slik i dag.

Danmark hadde en god unnskyldning for å beholde denne tradisjonen etter bruddet med den romersk-katolske kirken: Fra Danmark var det vanlig med pilgrimsreiser til det svært nærliggende Köln i Tyskland, der det etter sigende ble oppbevart hellige relikvier fra de omtalte tre vise konger, og dit folk reiste lange veier fra for å tilbe og se.

Det er også denne dagen man brenner det spesielle lyset med en rot og tre tupper som symboliserer hver av de tre vise menn. Man tente lyset ved soloppgang, og når lyset var brent ned til der lysene møtes var julen ofisiellt over. Jeg låner en bit fra den danske teksten Peters Jul fra 1866:

Se, nu er da Julen strax forbi
det er Helligtrekongers Aften.
Saa ender den rare Jul
men vi
er glade, at vi har haft den.
Tre Lys har vi tændte — tænk en Gang!
for Kongerne, de, som bragte
Jesusbarnet en Julepresent
vi ved det, for Faer har sagt det.
Her sidder vi ved vort lille Bord
og ser, hvordan Lysene brænde
naar de er slukkede, siger Moer
at saa er Julen til Ende.

This entry was posted in Andre høytider, Juleprat. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.