Nyttårstradisjoner

I alle land som feirer nyttår finnes det så klart tradisjoner. I Norge har vi så vel tradisjoner for maten så vel som feiringen, men nå i moderne tid er det vel mer nyttårsfest som står på tapeten. Når jeg var liten pleide vi ha pinnekjøtt på menyen, mens jeg var gift hadde vi kalkun og nå som jeg er sammen med J snakker han støtt om kokte pølser og potetsalat.. 😉

Det er ganske vanlig å ha både kalkun, pinnekjøtt og ribbe på menyen på nyttårsaften, og jeg skulle nok hatt pinnekjøtt om jeg hadde tilgang på å kjøpe det. Nå i dag er det vel blitt mer og mer vanlig å forsøke på ekstravagant meny med forretter, middagsretter og desserter. Jeg innrømmer gjerne at jeg leker med tanken på gås eller and til nyttårsmenyen i år, med forretter og desserter, men vi får se hva det blir til.

Men om vi ser på nabolandene, hvordan ser det ut der? Siden jeg er sammen med en finne begynner jeg med Finland!

Fyrverkerier og fester er jo en stor del av feiringen for svært mange i Finland også. Svært mange går ut på bar eller disco på kvelden før de avslutter med heidundrende etter-fest. Men nesten like mange feirer mer stille og rolig med familien hjemme, der “Smörgåsbord” kan stå på menyen eller (som i J sitt tilfelle) kokte wienerpølser servert med potetsalat. I Helsinki har man en høytidelig nyttårs-seremoni som inneholder alskens taler fra statsminister, politikere, kjente personer, biskoper, underholdning av ymse artister og lignende.

Skikker som å helle smeltet tinn (nå i dag oppfordrer man til å erstatte tinnet med sukker eller smeltet bivoks, mye mer helselig for naturen pga den høye delen av bly i tinn) i snø eller vann for å se hvilken form det får. Man får en bit tinn formet som hestesko, denne skal så smeltes og helles ut. Man forsøker så å tyde formen det får for å forutsi det kommende året. Om den brekker opp i biter når man løfter det ut kan det tolkes som “dårlig hell” for det kommende året.

Andre skikker kan være å plassere ulike saker under opp-og-ned-vendte kopper eller skåler, helst likedan i utseende. Man kan bruke aske eller jord (symbol for død), babydukke (barn), mynt (rikdom), firkløver eller hestesko (hell), nøkkel (få egen bostad), en bit svart garn eller en svart knapp (sorg eller død), blått garn (få en lojal venn), brødbit (sikker inntekt eller bekymmerløst liv), rødt garn eller rød knapp (lykke eller velstand), hvitt garn (lykke, sykdom eller død), gult garn (skuffelser), nål (sykdom eller smerte), Ring (forlovelse eller bryllup), sukkerbit (bekymringsløst liv), hvit knapp (lykke), eller en tom kopp (ingenting spesielt).

Disse symbolene stammer fra eldre tider, og en del av de er nok litt utdatert (giftemål og barn for eksempel anses ikke lenger som det eneste livsmål for jenter) som for eksempel at gult garn i eldre tid også kunne bety å få et barn utenfor ekteskapet. Symbolene behøver ikke være ordentlige gjenstander, men kan like gjerne være tegnet på et papir. I moderne tid kan man også lage sine egne symboler og meninger for å gjøre “spillet” litt mer spennende.

Andre saker som henger igjen fra eldre tid er å forsøke å finne ut hvem man skal bli gift med. Man kan stirre i speilet med sitt eget ansikt kun opplyst av et tent stearinlys, og da skal man kunne få et raskt glimt av det som blir din utkårede. Man kunne fukte skjerfet sitt i det vannet som man helte tinn i og legge skjerfet under puta si når man legger seg så man kan drømme om den man skal giftes med. Gutter skulle fukte lommetørklet sitt da, jenter skulle fukte skjerf. Man kunne også plassere en mynt under hodeputa. For de som bor på gård og faktisk har en gris kan man også gå inn i grisebingen og spørre grisen om de kommer til å bli gift under året som kommer. Grynter grisen til svar er det et ja, om den er stille er det et nei 😉

Om vi så vender oss til Sverige.

I Sverige finner vi tradisjoner som å spise 12 vindruer, på midnatts-slaget. Hva dette skal representere har jeg ikke helt funnet ut men jeg skulle gjette de 12 vindruene representerer hver måned av det kommende året, og da føles det også logisk at man skal spise disse 12 mens man ønsker seg hell og fremgang for samtlige måneder.

En annen skikk jeg hørte om var Anjo Viejo, å kle ut noe som nærmest kan sammenlignes med et fugleskremsel, innpakket i avispapir og små kinaputter stappet inn. Ved midnattslaget satte man fyr på denne skapelsen som skulle representere alt vondt og negativt fra fortiden, og når dette brennes får man en ny start på det nye året.

Jeg finner liten eller ingen info ved et raskt søk om hva som regnes som tradisjonell mat på nyttår i Sverige, men jeg gjetter at i dag er det like vanlig med en litt mer eksklusiv middag og at tradisjoner går litt i glemmeboka når det kommer til matveien. Kanskje det også er litt repetisjon fra jula? Det er også ganske vanligt med “Smörgåsbordet” på hjemmefronten.

I vårt naboland Danmark har man som eldre tradisjon å spare litt av maten hele året, for så å kaste den når midnatt-slaget slår. Dette er for å vise overgangen fra det gamle til det nye, og kvitte seg med “gammelt groll” fra forrige år.  Det blir også sagt at om man finner mye knust kjøkkenutstyr (fat, kopper, glass) er det et tegn på at man har for mange venner og lykkeønskende personer, hvilket vil lede til et positivt år med fremgang og hell i forhold til andre mennesker.

Tradisjonsrik mat i Danmark denne dagen er ofte kokt torsk, stuet kål og gris som også i Danmark er symbol på velstand og overflod, og å spise gris på nyttårsbordet indikerer ønske om nettopp dette for det kommende året. Å servere disse rettene viser ønske om hell, lykke, fremgang og overflod i det kommende året.

This entry was posted in Andre høytider, Juleprat. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.