Haloween, All hallow’s eve, Alle helgners natt, trick or treat – noe forvirrende?

Jeg har tidligere blogget om hvor Haloweens har sine røtter i dette blogginlegget, men tenkte jeg kanskje skulle snakke litt om dette å gå Trick or Treat.

Rutabaga, en radisjonell irsk nepe-lykt

De gæliske druidene feiret jo Samhain i overgangen oktober/november, så det er ikke noe amerikansk handelsstand som har funnet på feiring akkurat denne tiden. Under disse dagene ble det holdt leker og spill, man kunne forsøke å spå husholdningens framtid selvklart med fokus på ekteskap og dødsfall, og “plukke eple” fra kar med vann, riste nøtter over åpent bål, stirre i speil (eller overflaten på et stille vann om man ikke adde speil), helle smeltet bly eller eggehviter i vann, tyde drømmer natten før og andre små knep og leker tok man til for å prøve å tyde hva som skulle komme fremover var vanlig. Spesielle bål ble tent, og druidene hadde omstendige ritualer for å forutse fremtid og be om beskyttelse gjennom vinteren. I det store og det hele en ganske stor sak for gallerne og kelterne. Man trodde skillet mellom de ulike verdner og den virkelige verden var så tynt at man kunne rømme over fra dødsriket eller andre plasser man ugjerne vil møte noen fra at man maskerte seg for å skjule sin identitet om man var tvunget å gå ut etter mørkets frembrudd så onde ånder ikke skulle kunne feste seg ved en og “bli med hjem”.

På middelalderen begynte man kle seg ut og gå fra hus til hus for å synge mot å få litt mat eller kaker. Og da katolismen spredde seg og protestantene oppsto endret dette betydelse fra å bare gå rundt utkledd til å gå fra dør til dør og tigge kaker og mat i bytte mot forbønn for de dødes sjeler i stedet.  Det er på dette tidpunktet festiviteten byttet navn og ble kalt “All hallow’s eve”, “alle helliges natt”. Natt til 1 november feiret man de døde helgner, og natt til 2 november feiret man sjelene til alle “vanlige” avdøde. Den første feiring av helgnene kan spores tilbake til Pave Gregory III (731 – 741 e.kr) som oppførte et oratorium i St.Peterskirken for “relikvier fra apostlene og alle hellige helgner, martyrer og skriftefedre” i 835 e.kr. Pave Gregor den IV var den som ofisiellt flyttte feiringen av alle helgners dag til 1 november mens natten til 1 november ble alle helgners natt.

Kirkefeiringen strakk seg dermed over 31 oktober, 1 november og 2 november under et samlet navn Allhallowtide (Alternative navn hallowtide, allsaintstide eller halowmas season) i form av messer og forbønn for de dødes sjeler, så vel som symbolske matserveringer og lystenning. 31 oktober ble spendert som våkenatt med faste og bønn med tente lys i kirken, en messe kalt Vigil of All Hallows eller the Vigil of All Saints, oversatt “messe for alle hellige” eller “messe for alle helgener”. Messen ble etterfulgt av en moderert “festlighet” med enkel mat og besøk på gravplasser. Det var også slik at overtroen om at skillet mellom etterliv/dødsriket og virkelige verden var tynnere så man maskerte seg fortsatt når man gikk ut etter mørkets frembrudd. I for eksempel Polen var det vanlig at alle som gikk ut hele dagen og etter mørkets frembrudd messet frem bønner slik at usalige sjeler de kunne passere skulle føle seg trøstet og kanskje finne fred gjennom bønnene.

1 November var dedikert alle helgener, og den liturgiske fargen for høytiden er hvit, en symbolikk for livet og seier (man anså helgenen hadde seiret over vantro ved sin død og gjennom kanoniseringen). Dette er også den dag å feire alle martyrer som enda ikke er gjort hellige, eller hellige som ikke har fått en egen merkedag i en samlet feiring i kirken. Dagen er kanskje ikke like stor i den protestantiske kirken som den anglosaksiske, katolske, romersk-katolske og gresk-ortodokske kirken, men mange har likevel en skikk å oppsøke gravene av sine kjære og nære for å legge ned blomster og tenne lys.

2 November er kjent som All Soul’s day, alle sjelers dag, og er den dagen der man minnes alle som ikke kunne kalles skriftefedre, hellige eller martyrer, kort sagt ola og kari nordmann som har gått bort fra oss. Dog opprinnelig med fokus på at disse døde var trofaste og lojale troende selvklart. Det var St Odilo (født i 961 eller 961 e.kr) som var den første ivrige forkjemper for denne dagen, og bønnen kalt “The office of the dead” (beklager, jeg har ikke noe bra oversettelse fra engelsk å by på) ble lest opp høyt i alle kirker denne dagen under dagens messe. De som vil lese den kan se den i helhet her. Det var denne dagen de fattige og barna ofte gikk fra hus til hus og tigget penger, epler, mjød/cider, kaker, en spesiell sort kaker ble gjerne bakt nettopp for å bli gitt bort denne dagen og ble kalt “sjelekaker”. De som vandret hus til hus på denne måten kunne synge hymner, messe bønner eller bare rim som “A Soule-cake, a soule-cake, have mercy on all Christian souls for a soule-cake” for eksempel. Generellt ble det sagt at man ga en bit kake, en penge eller noe å spise eller drikke som “lønn” for forbønner.

Som dere ser er ikke feiringen av haloween noen ny oppfinnelse, det er en feiring som har eksistert over 1000 år. Den er derimot “ødelagt” av handelsstanden i USA som bare vil tjene penger på den, de har så klart kjørt hardt på dette med å kle seg ut og gå fra hus til hus og tigge godterier og kaker mens man er utkledd. Selve tanken bak høytiden har forsvunnet for mange, spesielt de som ikke tilhører katolske kirker eller andre kirker som vektlegger helgener mens det som har blitt igjen hos mange er lek og morro og tigge godterier.

På et vis kan man sammenligne opptoget av utkledde barn og ungdommer med vår skikk å gå julebukk, en skikk som nærmest holder på å forsvinne til stor sorg for meg. Haloween holder på å ta over for mange som legger fullt krutt på haloween og helt glemmer vår egen tradisjonelle skikk i romjulstiden.

This entry was posted in Andre høytider, Tradisjoner og historie. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.