Grýla – Islandsk trollkjerring

Norge har ikke enerett på skumle fortellinger. På Island finner vi Grýla . Hun finnes også i en langt mildere variant på Færøyene

Grýla er en av de eldste skikkelsene i Islandsk overtro med røtter langt tilbake til vikingtiden. Du kan finne skrifter som omtaler henne allerede på 1100-tallet men jeg har ikke helt oversikt på hva slags type figur hun ble fremstilt som da eller hvilken rolle hun spilte. 

Dog er det tydelig at hun ikke var en godhetens figur engang da. Rundt middelalder fikk hun rolle som glupsk, stygg og ondskapsfull trollkvinne, og fra 1600-tallet knyttes hun til julefieringa. 

I dag fremstilles Grýla som ei stygg trollkjerring med 15 haler og hundre sekker knyttet til hver hale. Hun stapper tyve barn i hver sekk som hun senere akter å koke og ete opp. Hun reiser rundt sammen med ei stor svart katt som kalles “Jólaköttur”, Julekjetta, og hun er også mor til 13 ulike skremmende troll og vetter, som over tid har blitt endret til 13 julesvenner som deler ut gaver til snille barn. Hun har vært koblet til mange andre skrekkfigurer gjennom giftemål gjennom tidene, men mest kjent er nok Leppalúdi. 

Reklamefigurer av Grýla og 
Leppalúdi på Island

Hver jul kommer Grýla og henter slemme barn i sekkene sine mens barna til Grýla  deler gaver til de som har vært snille. Disse julesvennene deler ut en gave hver dag de 13 dagene som er frem til jul, samt at man får fra nissen selv på julaften. På en måte en halv adventskalender som fantes lenge før den østerriske/tyske kalenderen ble skapt. 

Grýla har nok sine røtter i også vår norrøne historie (i og med at islands befolkning til stor del var skandinaviske vikinger som flyttet dit), men det er på Island hun har overlevd under sitt riktige navn. Jeg vet ikke sikkert, men jeg har en fundering på om Grýla inngår i Åsgårdseria, eller om hun kan være Lussi selv her hos oss. Det er vanskelig å finne henvisninger til henne i Norsk historie foruten at hun har gitt navn til en del av Sverres Saga. 

This entry was posted in Advent, Juleprat, Tradisjoner og historie. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.